Jeg leser foredraget én gang. Ta notater mens jeg leser. Etter opplesningen får du utdelt 10 spørsmål som du skal besvare på grunnlag av de opplysningene du får i foredraget. Svar med hele setninger.
Vent med å lese teksten til du har svart på spørsmålene.
Ord som blir oppgitt:
Suzannah Ibsen
Førsteamanuensis Astrid Sæther
Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo
Susanne Daae Thoresen
Magdalene Thoresen
Camilla Collett
Hildur Andersen
Kristiania
Spørsmål:
- Hvorfor er Sæther provosert av det bildet som gis av Suzannah Ibsen i tidligere biografier?
- Hvilket nytt kildemateriale har Sæther basert sin biografi på?
- På hvilken måte preget Suzannahs barndom og oppvekst Ibsens skuespill?
- Hvilken påvirkning hadde stemoren, Magdalene Thoresen, på Suzannah?
- Hvorfor kalte Ibsen sin kone for "ørnen"?
- Hvordan vet vi hva Suzannah leste mens hun bodde i Roma?
- Hvordan var ekteskapet mellom Henrik og Suzannah Ibsen?
- Når flyttet ekteparet Ibsen tilbake til Norge etter 30 år i utlandet?
- Hva var årsaken til at Suzannah flyttet tilbake til utlandet igjen, ifølge Sæther?
- Hvordan påvirket Suzannah Ibsens arbeid med Et dukkehjem?
Se tekst
Omarbeidet artikkel av Johanne Landsverk, Apollon 3/2007
Dette foredraget skal handle om Suzannah Ibsen, som var kona til Henrik Ibsen. FØrsteamanuensis Astrid Sæther har skrevet en biografi om henne. Vi kommer først inn på Sæthers syn på Suzannah. Deretter skal det handle om kildene Sæther har brukt. Videre skal vi høre om hvordan Suzannahs barndom og oppvekst har preget Ibsens skuespill, hvordan hun var preget av sin stemor, Magdalene Thoresen og hvordan hun møtte Ibsen. Vi kommer også inn på hvordan ekteskapet mellom Ibsen og Suzannah var, og vi vil peke på paralleller mellom Suzannah og kvinneskikkelser i Ibsens skuespill.
I bøkene om Henrik Ibsen er kona hans, Suzannah Ibsen, framstilt som en triviell og lite spennende person, som ofret seg helt for mannen sin. Hun skal heller ikke ha vært særlig pen. Dette har provosert meg, sier førsteamanuensis Astrid Sæther ved Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo. Hun har skrevet biografien Suzannah. Fru Ibsen, Sæther påpeker at Henrik Ibsen har skapt noen av de mest kontroversielle og opprørske kvinnene i teaterkunsten. Hun mener at det derfor er vanskelig å godta at Ibsen selv kan ha levd sammen med en kvinne som var passiv og satte seg selv til side.
I arbeidet med biografien har Sæther brukt mye tid på å studere ukjent brevmateriale. Hun har gått gjennom Suzannahs brevveksling med mannen sin, Henrik, og videre brevene fra sønnen deres, Sigurd. Hun har også studert brevvekslingen mellom Suzannah og søsknene hennes. Sæther synes det er merkelig at dette materialet ikke er benyttet før. Hun mener at tidligere biografer har sett bort fra de mest nærliggende kildene når de ikke har tatt hensyn til alle brevene som er skrevet til og fra Suzannah og hennes nærmeste familie.
Inspirert av barndommen
Suzannahs opprinnelige navn var Susanne Daae Thoresen, og hun vokste opp på Sunnmøre, der faren hennes var prest. Hun var det tredje av fem barn i det andre ekteskapet til faren, og hun mistet moren sin da hun var bare fem år gammel. Da hun var åtte år, flyttet familien til Bergen.
Suzannahs oppvekst ute ved kysten har inspirert Ibsen. I flere av skuespillene hans møter vi hav, trange fjorder og innelukkede miljø på store herregårder. Sæther er overbevist om at Suzannah må ha fortalt mannen sin om inntrykkene fra barndommen ved kysten og livet på prestegården. Hun kom fra en mangfoldig og fargerik familie. Her hadde Ibsen mye materiale som han kunne bruke. Blant de mange søskenene og halvsøsknene til Suzannah var det nemlig mange sterke skjebner. I persongalleriet til Ibsen kan vi kjenne igjen flere av søstrene til Suzannah.
Observator og partner
Suzannah møtte Ibsen gjennom teateret i Bergen mens han arbeidet der som regissør. Stemoren til Suzanne, Magdalene Thoresen, skrev anonymt for teateret. Hun oversatte flere skuespill og fikk også oppført flere stykker som hun selv hadde skrevet. Det var temmelig ukonvensjonelt for en prestefrue på den tiden. Prestegården der Suzannah vokste opp, var imidlertid en slags salong for mennesker som var opptatt av kunst og kultur. Magdalene har nok påvirket og inspirert både sine døtre og stedøtre. Suzannah ble tidlig glad i litteratur, og hun leste både fransk og tysk.
Magdalene Thoresen inviterte den unge Ibsen til selskap i prestegården, og der ble han kjent med Suzannah. Det må ha vært gjensidig kontakt fra første stund. Da de møttes på ball en tid senere, var det ingen av dem som danset, for de ble sittende hele kvelden og snakke med hverandre. Så gikk han hjem og skrev frierbrev til henne på vers.
Noe av det som tiltrakk Ibsen ved Suzannah, var hennes poetiske instinkt, hennes storsinnede måte å tenke på og hennes hat til alle smålige hensyn. Ved flere anledninger har han pekt på hennes slektskap med de sterkeste kvinneskikkelsene i hans ungdomsdiktning. Sæther mener at Suzannah hadde en intellektuell kapasitet som var fullt på høyde med Henrik Ibsens. Hun leste mye og var bedre orientert i samtidslitteraturen enn sin mann. Hun var dessuten en observatør med et skarpt blikk. Ibsen kalte henne for "ørnen". Alt hun observerte, fortalte hun til ham. Hun hadde et spesielt blikk for det psykologiske, og i brevene til Ibsen sendte hun "rapporter" om det hun opplevde og mennesker hun møtte. De to hadde et tett og godt kunstnersamarbeid. Han leste opp alt han skrev, for henne, og hun var en kritisk tilhører.
Kvinnesak og frigjøring
Gjennom alt det hun leste, fanget Suzannah opp frigjøringstankene som var til stede i romankunsten på 1800-tallet. Vi vet at hun lånte bøker av radikale forfattere i samtiden. Det går fram av låneprotokollen i Den skandinaviske forening i Roma, der ekteparet Ibsen bodde i flere år. Sæther tror disse frigjøringstankene aldri hadde nådd fram til Ibsen hvis ikke Suzannah hadde gjort ham oppmerksom på dem. Ekteparet Ibsen hadde flere ganger besøk av Camilla Collett. Hun var en av de få betydelige kvinnelige forfatterne i samtiden og skrev mye om kvinnens stilling og frigjøring i sine bøker. Etter besøket hos ekteparet Ibsen var det en spennende brevveksling mellom Suzannah og Camilla.
Sæther tror ikke Suzannah og Henrik Ibsen hadde et lykkelig ekteskap i tradisjonell forstand. Ibsen var mye borte, og han hadde ofte store emosjonelle utblåsninger. To ganger reiste Suzannah fra ham, men som regel var det han som reiste fra henne. De ferierte nesten alltid hver for seg. Selv om ekteskapet ikke kan kalles lykkelig, mener Sæther det var et vellykket kunstnerisk forhold.
Reiste i protest
I nærmere 30 år var ekteparet Ibsen på flyttefot rundt om i Europa. Suzannah ønsket hele tiden at de skulle flytte hjem til Norge. Det gjorde de først i 1891. Men Suzannah flyttet ut igjen nesten med en gang. De neste fire årene bodde hun stort sett i utlandet. Det sies at det var på grunn av revmatisme, men Sæther tror det hadde psykiske årsaker. Det stod så dårlig til med ekteskapet at hun ikke holdt ut lenger. Suzannah var rasende fordi Ibsen hadde et forhold til en ung dame, som het Hildur Andersen, og alle i Kristiania snakket om det. Sæther tror derfor Suzannah reiste i protest.
Sterk kvinne
Sæther mener Suzannah må ha vært en usedvanlig sterk kvinne. Hun hadde egne meninger og et dramatisk temperament. Hun stod opp mot Henrik Ibsen. Konfrontasjonen mellom dem på meningsplanet må ha vært med på å skjerpe Ibsens interesse for og bevissthet om sterke kvinner.
Da Ibsen skrev Et dukkehjem, skal det ha vært Suzannah som insisterte på den revolusjonære sluttscenen. De diskuterte i ukevis, ofte i en opphetet stemning. Til sist skal Suzannah ha reist seg og forkynt med høy røst: "Om du ikke lar Nora gå, så går jeg!" Og slik gikk det. Nora gikk.
(1015 ord)