Foredraget leses én gang. Ta notater mens du lytter. Etter opplesningen får du utdelt 10 spørsmål som du skal besvare på grunnlag av de opplysningene du får i foredraget. Svar med hele setninger. Tittelen på foredraget er: Edvard Munch - 150 år
Vent med å lese spørsmålene og teksten til du har hørt hele teksten.
Oppgitte ord
Åsgårdstrand
Sophie
Christian Krohg
Livsfrisen
ekspresjonismen
Ekely
Tøyen
Se spørsmål (vent til du har hørt teksten ferdig)
Svar med hele setninger. Skriv svarene på dette arket.
- Hvorfor var ikke Munchs far en velstående mann til tross for at han var lege?
- Hva er bakgrunnen for at Munch var så opptatt av å skildre sykdom og død i sine bilder?
- Hvordan ønsket de naturalistiske malerne å framstille virkeligheten?
- Da Munch malte Det syke barn, brøt han med den naturalistiske stilen. På hvilken måte gjorde han det?
- Hva framstiller billedserien Livsfrisen?
- Hvor mange originalversjoner finnes det av bildet Skrik?
- Hvilken tilknytning hadde Munch til Åsgårdstrand?
- Hva karakteriserer Munchs veggmalerier i Universitetets aula?
- Hva bestemte Munch at man skulle gjøre med bildene hans etter at han var død?
- Hvorfor mente en del mennesker at Tøyen ikke var riktig sted for plassering av Munch-museet?
Les teksten (vent til du har svart på spørsmålene)
Edvard Munch
Dette foredraget handler om Edvard Munch, Norges mest berømte kunstmaler. Vi feirer i 2013 at det er 150 år siden han ble født. Først skal vi høre litt om Munchs barndom og familie.
Deretter tar vi for oss hans vei inn i kunsten og hvordan han utviklet seg fra å male i den naturalistiske stilen til en stil som la mer vekt på den indre opplevelse maleren hadde av virkeligheten. Vi skal så knytte noen kommentarer til Munchs mest berømte maleri, Skrik. Videre tar vi for oss Munchs tilknytning til stedet Åsgårdstrand og deretter de berømte veggmaleriene hans i Universitetets aula i Oslo. Til slutt sier vi litt om Munchs siste livsfase og om Munch-museet.
Munchs barndom og familie
Edvard Munch ble født i 1863 og vokste opp i Oslo, som den gangen het Kristiania. Faren hans var lege på østkanten i Oslo. Familien Munch var ikke særlig velstående. Årsaken til det var at mange av pasientene til Munchs far var så fattige at de ikke kunne betale for behandlingen han ga dem. Edvard Munch opplevde mye sykdom og død i sin oppvekst. Hans mor døde av tuberkulose da Edvard var bare fem år gammel. Edvards eldre søster, Sophie, døde av den samme sykdommen da hun var 15 år. En yngre søster var mentalt syk. Alle disse opplevelsene av sykdom og død i nær familie gjorde at Munch stadig vendte tilbake til nettopp sykdom, død og sorg i de bildene han malte.
Munchs vei inn i kunsten
Etter et år på teknisk skole viet Munch seg til kunsten. Han studerte de gamle mestrene og gikk i lære hos den ledende kunstmaleren i Norge på den tiden, Christian Krohg. Krohg malte i den naturalistiske stilen, og det gjorde Munch også til å begynne med. De naturalistiske malerne ville male virkeligheten slik den er med så mange realistiske detaljer som mulig. I 1885 dro Munch på en studietur til Paris. Det året begynte han å arbeide på det maleriet som førte til hans gjennombrudd: Det syke barn. Det viser en ung jente like før hun skal dø. Her bryter Munch med den naturalistiske stilen. Han vil ikke først og fremst skildre den ytre virkeligheten så korrekt som mulig, men sin egen indre opplevelse av jentas død. Denne opplevelsen er selvsagt preget av hans opplevelse av søsterens død. Alle former og linjer er uklare. Det virker nesten som om han har grått mens han malte bildet.
Fra 1889 til 1909 bodde Munch mye i utlandet, først og fremst i Frankrike og Tyskland. I denne perioden malte han en serie bilder som han kalte Livsfrisen. Munch tar også her utgangspunkt i sine personlige erfaringer og setter dem inn i en større sammenheng. Bildene i serien Livsfrisen framstiller nemlig menneskelivet i ulike perioder eller faser, fra fødsel gjennom pubertet og voksenliv til alderdom og død. Munch sa at han ønsket å male sjelslivet til det moderne mennesket på godt og vondt.
Skrik – Munchs mest berømte bilde
Munchs ønske om å framstille de indre følelsene i mennesket ser vi tydelig for eksempel i hans mest berømte maleri, Skrik. Det er blitt kjent over hele verden som et av de mest berømte uttrykk for eksistensiell angst. Det viser et menneske som holder seg for hodet og skriker. Munch har fortalt at han fikk ideen til bildet da han gikk bortover en vei sammen med to venner i solnedgangen. Plutselig ble himmelen rød som blod, og det virket som om hele naturen skrek. Det er dette Munch vil framstille, ikke bare et menneske som skriker. Skrik er kanskje det mest typiske eksempelet på den retningen innenfor kunsten som Munch var med på å skape, og som vi kaller ekspresjonismen. Ekspresjonistene ville ikke bare gjenskape det de så, men uttrykke det de følte i situasjonen.
Skrik finnes i fire originalversjoner. To av dem tilhører Munchmuseet, ett finner vi på Nasjonalgalleriet og det siste er i privat eie. Nasjonalgalleriets versjon ble stjålet i 1994, samtidig med åpningsseremonien under De olympiske leker på Lillehammer. I 2004 ble ett av Munch-museets to eksemplarer stjålet av bevæpnede menn. Den privateide originalversjonen ble solgt på auksjon i New York i 2012 til en sum som tilsvarer 687 millioner norske kroner.
Munch i Åsgårdstrand
Munch levde et urolig liv. Han reiste mye omkring, hadde flere dramatiske affærer med kvinner, og i perioder var han svært nervøs og misbrukte alkohol. I 1897 kjøpte han et lite sommerhus i Åsgårdstrand, med en stor hage som vendte ned mot Oslofjorden. Her tilbrakte han hver sommer i over 20 år. Mange av Munchs bilder er malt i eller har motiver fra Åsgårdstrand, for eksempel Pikene på broen.
Maleriene i Universitetets aula
Etter et nervesammenbrudd og sykehusopphold vendte Munch tilbake til Norge for godt. Han begynte da å male på en ny måte. Det ser vi tydelig i de 11 veggmaleriene i Universitetets aula i Oslo som han malte i årene mellom 1909 og 1916. På frontveggen ser vi det mektige bildet Solen, som sender sine stråler med stor kraft mot de andre maleriene og mot publikum. På den ene langveggen finner vi bildet Historien, som viser en gammel mann som forteller historier til en liten gutt. På den andre langveggen finner vi bilde av en kvinne med barn på fanget. Hun står som et symbol for universitetet som skal gi åndelig næring til individer og samfunn. Disse bildene viser tydelig det som karakteriserer alle de 11 veggmaleriene i Universitetets aula, nemlig en sterk tro på den positive energien i menneskelivet og i naturen og bruk av lyse kraftige farger i bildene.
Munchs siste livsfase og Munch-museet
I 1916 bosatte Munch seg i villaen Ekely utenfor Oslo. Der bodde og arbeidet han til han døde i 1944. Munch bestemte at hele den kunstneriske produksjonen hans skulle gis som gave til Oslo kommune etter hans død. Tanken om å stille ut bildene i et Munch-museum på Ekely var tidlig framme, men villaen ble revet for å gi rom til en parkeringsplass. I stedet ble det bygd et Munch-museum på Tøyen, på østkanten i Oslo. Det stod ferdig til hundreårsjubileet for Munchs fødsel i 1963. Det har siden vært mye strid om Tøyen er det riktige stedet for Munchmuseet. En del mennesker har blant annet argumentert med at Munch selv hentet mye av sin motivasjon og mange av sine motiver fra kysten, og at dette bør gjenspeiles i valg av plassering for museet. Dette er ikke tilfelle på Tøyen, som ligger et godt stykke fra fjorden. I 2013 – som altså er året for markeringen av 150-årsjubileet for Munchs fødsel – er det bestemt at det skal bygges et nytt Munch-museum nede ved fjorden, i nærheten av Operabygningen.
(1103 ord)