Studieprogrammer

Disse sidene er under utarbeidelse:

På MN har vi etablert noen felles, overordnete rammer for kontinuerlig utvikling av fakultets utdanninger og studieprogrammer.Disse har vi forsøkt å samle på denne siden. I tillegg følger alle studieprogrammene på UiO en fastlagt mal for skriving på nett.

Overordnede rammer for kontinuerlig utvikling av studieprogrammer på MN

Hentet fra rammedokumentet InterAct — Kultur for læring Rammer for utdanningsutvikling ved MN-fakultetet, 15.08.14 (pdf)

På MN skal vi ha et helhetlig perspektiv på alt fra rekruttering, vår egen samlede fagprofil til samfunnsbehov. Studieprogrammene skal være gode og helhetlige og vi ser utdanningen i lys av hva vi tror våre kandidater møter i en livslang karriere.

Helhetlig utdanningsutvikling - "Baklengsdesign"

Kjernen i modellen er at vi må vite hva visjonen for utdanningene våre skal være og deretter arbeide systematisk mot at de ulike elementene skal bygge opp under denne visjonen eller helheten. Vi må altså starte med å definere utdanningsvisjonen og så konkretisere den i form av læringsmål for de ulike programmene.

I fakultetets utdanningsstrategi er visjonen formulert som:

Våre kandidater skal lykkes faglig og profesjonelt

Det første steget er derfor å konkretisere hva dette skal bety for alle utdanninger på MN-fakultetet ved å definere såkalte MN-kvaliteter eller MN-merkevare. Sammen med faglige vurderinger må disse kvalitetene så legges til grunn når vi skal definere læringsmålene for de ulike programmene, og basert på dette, læringsmål for emnene.

MN-kvalitetene

Fakultetsstyret vedtok i juni 2013 at vår utdanning skal kjennetegnes ved fire kvaliteter:

  • Synergi mellom dybde og bredde
  • Forskningsnær utdanning
  • Integrert profesjonell kompetanse
  • Fremragende læringsmiljø

Hvert av studieprogrammene på MN skal ha et bevisst forhold til svaret på spørsmålet "Hva skal en ...... være?" Der " ..." angir en fagperson fra et av programmene.

MN-kvalitetene og visjonen "Våre kandidater skal lykkes faglig og profesjonelt" skal konkretiseres i læringsutbyttebeskrivelser for programmene, og fra dette definere hvilke emner programmet bør ha med læringsutbyttebeskrivelser, relasjon til andre emner, undervinsingsformer, vurderingsformer og lignende.

Fakultetets føringer ved vurdering av opprettelse av nye studieprogram

Hentet fra notatene:

"Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Valg av bachelorprogrammer, Studieutvalgets anbefalinger til instituttledere og fakultetsledelsen, 04.12.2014 (pdf)"

"Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen, 10.09. 2015 (pdf)"

"Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Valg av masterprogramporteføljen, Prinsipper og føringer, 27.03.2014 (pdf)"

Rammedokumentet

"InterAct — Kultur for læring Rammer for utdanningsutvikling ved MN-fakultetet, 15.08.14 (pdf)" danner grunnlaget for utviklingen av studieprogrammene, med fokus på et helhetlig perspektiv på alt fra rekruttering, fakultetets samlede fagprofil til samfunnsbehovet.

Likhet og overlap

Bachelorprogrammer: Dersom programmer er eller blir veldig like, for eksempel har mer enn 100 studiepoeng felles bør regelen være at disse legges inne i ett program. Dette kan avvikes dersom programmer blir veldig store (dvs. med mange studieplasser) eller at det er særskilte behov knyttet til rekruttering/markedsføring.

Masterprogrammer: Studieprogrammer med stor grad av likhet og overlapp bør samles og utvikles til ett nytt program.

Antall programmer

Bør ikke økes vesentlig, selv om det er rom for å øke antall bachelorprogrammer noe (opp til ca. 17). Flere enn 25 masterprogrammer er trolig ikke hensiktsmessig, selv om det her er rom for fleksibilitet.

Nedre ramme for antall studieplasser per program

Er satt til 50 og 20 for henholdsvis bachelor- og masterprogrammer. Det åpnes for at enkelte programmer kan ha færre studieplasser der det er god begrunnelse ut fra faglige hensyn.

Øvre ramme for antall studieplasser per program

Settes ikke på hverken bachelor- eller masternivå, Selv om det anses rimelig at de fleste programmer har mellom 50 og 100 studieplasser på bachelornivå. På master må det vurderes om store programmer som er delt inn i flere studieretninger eller fagretninger har fordel av å deles inn i flere mindre programmer.

Robuste fagmiljøer

Fagmiljøer som studietilbudet springer ut av må være robuste. Studietilbudet skal baseres på miljøenes permanente stillingsressurser og fortsatt god anvendelse av lærerkrefter. Det forutsettes en god dialog mellom samarbeidende fagmiljøer under prosessen.

Endrede opptakskrav (matematikk R2)

Fakultetet har høsten 2014 søkt KD om endrede opptakskrav (matematikk R2) for en rekke av bachelorstudieprogrammene. Endringen vil imidlertid ikke tre i kraft før et-to år etter implementering av ny bachelorportefølje, og kan medføre en overgangsordning ved etablering av ny program

Økt fleksibilitet mellom studieprogrammene

Studieutvalget anbefaler at en vesentlig økt fleksibilitet mellom studieprogrammene fastsettes som et grunnleggende prinsipp ved utvikling av programporteføljen. Økt programflyt innebærer at: 

  • Studentene lettere skal kunne bevege seg mellom de ulike bachelorprogrammene og ikke låses fast på et tidlig stadium i studieløpet. 
  • Hvert bachelorprogram skal danne grunnlag for flere masterprogrammer – på tvers av institutter og faggrenser. Utviklingssemesteret «Nye perspektiver» (fortrinnsvis 5. semester) skal gi mulighet for tverrfaglig fordypning.
  • Hvert masterprogram skal - så langt det er mulig - ta opp studenter på tvers av fagdisipliner. Programmet bør ikke være for snevert rent faglig, og bør både oppmuntre faglig spissing og utvikling av tverrfaglig kompetanse.
  • Ved inndeling av et masterprogram i underliggende nivåer skal programmet deles inn i studieretninger som første underliggende nivå. Studieretninger vil synliggjøres på studieprogrammets hovedside og på studentens vitnemål.
  • Kravene i tilsynsforskriften gjelder både for program og studieretninger, slik at studieretningene ved behov kan ha egne opptakskrav.
  • Studieretningene har definerte opptaksrammer som er fleksible, slik at studieplasser kan omfordeles dynamisk mellom studieretningene når endringer i søkertall eller faglige grunner tilsier det.
  • Den enkelte studieretning kan ved behov deles inn i ulike fagretninger som neste underliggende nivå.

Struktur på bachelorprogrammer

Se notat "MN-utdanning: Struktur på bachelorprogrammene, Knut Mørken, Hanne Sølna og Solveig Kristensen, 13. mai 15"

Utviklingssemester

Emner i parallell eller i serie

Omfang emner

Prinsipper for fordeling av studieplasser på bachelorprogrammer

Fakultetet disponerer totalt 996 studieplasser som skal fordeles på bachelorprogrammene. Momenter som kan vektlegges ved fordelingen er:

  • Erfaringer knyttet til opptak og gjennomstrømming i dagens studieprogrammer 
  • Rekrutteringsgrunnlaget for masterprogrammene, som må være robust nok 
  • Samfunnets behov innen visse fagområder 
  • Vurdering av programmenes arbeidslivsrelevans 
  • Fagområdets utvikling 
  • UiO’s og MN’s strategiske satsinger

Læringsutbyttebeskrivelser

Revidert forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN

Hentet fra MN-utdanning: Ferdigstilling av læringsutbyttebeskrivelser og emnematrise, Knut Mørken1, 2. november 2015 (pdf)

  1. Før læringsutbyttebeskrivelsene står det noen setninger om visjoner for programmet og beskrivelse av helheten i programmet, sammenhengen mellom de påfølgende punktene
  2. Læringsutbyttebeskrivelsene formuleres i 5-7 hovedpunkter som grupperes under overskriftene «Kunnskap», «Ferdigheter» og «Generell kompetanse». Hvert punkt bør ha underpunkter som utdyper og presiserer hovedpunktet. Underpunktene ligger bak førstesiden, og kommer frem når det klikkes på de forskjellige hovedpunktene. De innledende setningene med visjonen pluss listen over hovedpunktene må få plass på ett skjermbilde.
  3. Hovedpunktene faller i tre grupper:
  • Først en beskrivelse på et par punkter av hva en ... skal være, både med hensyn til teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. Ett av punktene bør inkludere CSE (numeriske beregninger og modellering)
  • Deretter 1-2 punkter som understreker at kunnskapen skal være funksjonell, dvs. anvendbar til både å se og løse problemer, og - ved å kombinere kunnskap fra flere områder - at den kan brukes som brekkstang for å oppnå ny og dypere faglig innsikt. De undervisningsformene som kreves av dette punktet, gir også god mulighet for "forskningsnær" undervisning - som skal være en felles MN-kvalitet.
  • Til slutt kan listen inneholde en presisering av enkelte generiske aspekter.

Generiske ferdigheter vil også være et hovedanliggende for den felles MN-siden. Mye av det som vil stå der, er det imidlertid ikke nødvendig å repetere for de enkelte programmene. Det gjelder for eksempel et punkt om "faglig nysgjerrighet, respekt for vitenskapelige verdier og faglig ydmykhet". Punktene i læringsutbyttebeskrivelsene bør være mer konkrete og ha direkte implikasjoner for hvordan emnene i programmet undervises. Et punkt om evne til å kommunisere vitenskapelige temaer kan for eksempel med fordel stå i alle programbeskrivelsene, selv om det er en felles MN-kvalitet. Dette punktet vil ha direkte innvirkning på hvordan emnene undervises (muntlig og skriftlige studentpresentasjoner med tilbakemelding), og bør derfor være en forpliktende utbyttebeskrivelse for hvert program.

Se også:

Hva kjennetegner et masterprogram?

I notatet Masterprogram: få og store eller mange og små? beskrives kjennetegnet til et masterprogram:

Et masterprogram må utgjøre et naturlig faglig tilbud som kan beskrives gjennom en helhetlig læringsutbyttebeskrivelse. Det kan være hensiktsmessig å samle beslektede fagområder som studieretninger i et felles program, blant annet for å oppmuntre tverrfaglighet. Et program bør imidlertid ikke bli så bredt at fagbeskrivelsen bli generisk og programmet bare blir en organisatorisk konstruksjon for et knippe av studieretninger som har lite til felles. Læringsutbyttebeskrivelsene må være såpass enhetlige og utfyllende at sensurering av masteroppgaver skjer ut ifra en felles forståelse som definerer en god oppgave både innenfor programmet og på tvers av MN-programmer. Programmet bør videre kunne gi studentene en faglig og sosial identitet.

Et masterprogram kjennetegnes videre av felles opptakskrav. I tillegg åpner differensiering i underliggende studieretninger for egne tilleggskrav for opptak. Det er imidlertid viktig at opptakskravene er tilstrekkelig fleksible til å fremme samarbeid på tvers av fagdisipliner – i den grad det er mulig.

Bachelorprogrammene skal (som hovedregel) bygges opp av 10 sp. emner som undervises i parallell i løpet av hvert semester (30 sp.). Det er imidlertid hensiktsmessig med en mer fleksibel emnestruktur i masterprogrammene, der emner undervises samtidig som studenten fordyper seg i en forskningsoppgave – og ofte av II’ere. Vi legger derfor til rette for en fleksibel sammensetning av emner, i parallell eller serie, som er mest hensiktsmessig for det enkelte program. Hovedsakelig ønsker vi emner på 10 sp., men ser at det i enkelte tilfeller også er hensiktsmessig med enkelte 5 sp. emner. Ved mangel på andre 5 sp. emner kan de kombineres med et spesialpensum.

Fakultetet tilbyr masteroppgaver på 60 og 30 sp. Det er opp til det enkelte masterprogram å tilby en eller begge oppgavetypene. Farmasistudiet tilbyr masteroppgaver på 45 sp.

Integrert profesjonell kompetanse

Se notat: "MN-utdanning: Integrert profesjonell kompetanse, Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av studiedekanen 19.08.15"

Opprette nytt studieprogram

Endre eksisterende studieprogram og studieretninger

Utfasing av studieprogrammer og studieretninger

Studieprogrammer som blir lagt ned vil fortsatt finnes i oversikten over UiOs studieprogrammer. Studenter som er tatt opp til studiet og fortsatt går på studiet, skal fortsatt ha studieprogramsiden tilgjengelig og finne relevant informasjon der.

Nye søkere må få vite at programmet eller studieretningen ikke lenger har opptak. Dere bør derfor gi tydelig informasjon om dette på: 

  • Kort om programmet
  • Hvordan søke
  • Oppbygning og gjennomføring

Studieprogrammer med opptak gjennom Samordna opptak

I tidsrommet fra 1. desember frem til søknadsfristen 15. april skal det ikke gjøres vesentlige endringer i programpresentasjonen.

Masterprogrammer

I tidsrommet fra 15. mars/15. september frem mot søknadsfristen 15. april/15. oktober skal det ikke gjøres vesentlige endringer i programpresentasjonen.


 

Publisert 9. mars 2011 11:46 - Sist endret 3. okt. 2019 12:55