Hva er det beste de har fått til, informatikkforskerne i Oslo? To pionerprosjekter peker seg ut som de viktigste, det var det rungende enighet om på instituttet: SIMULA og Splines Det første dreier seg om objektorientert programmering, det andre om matematikken som gjør oss i stand til å modellere glatte kurver. De to er ikke av ny dato, men mye virksomhet - i verden så vel som i Gaustadbekk Valley - bygger på dem.
Også et tredje prosjekt skal trekkes fram: Systemarbeid . Her er det ikke lenger programmering og matematikk som står i fokus, men det mer og mindre harmoniske samspillet mellom mennesket og datamaskinen.
Professor Kristen Nygaard er en hovedperson i to av disse forskningstemaene - og i instituttets historie. Derfor har han fått plass på selve omslaget av Apollon. Selv er han meget omhyggelig med å understreke at instituttet ikke er noen solistvirksomhet, og at hans kollega Ole Johan Dahl, som i instituttets 20-års jubileumsberetning fra 1997 kalles "selve nestoren i oppbyggingen av informatikkfaget ved UiO" er vel så mye hovedperson.
I det hele tatt sitter vi igjen med inntrykket av at Institutt for informatikk er et generøst og harmonisk forskningsmiljø med lite aggressiv mumling i krokene. "Fred er ei det beste", hevdes det ofte om vitenskap: De store resultater oppnås bare gjennom beinhard kamp - innad som utad. Kanskje er Institutt for informatikk et levende motbevis.