2016

Tenåringer rydder ikke gjerne rommet sitt, men i hjernen deres pågår uansett en storstilt opprydning.

Innsats for å bedre selvfølelsen som ung kan gi et bedre liv som voksen, viser ny og omfattende studie.

Hva er likheten mellom en norsk russ på Tryvann, en danske på Ibiza og en svenske på Roskildefestivalen? Ifølge ny forskning er det klare fellestrekk.

Ny nanoforskning kan føre verden et skritt nærmere miljøvennlig sement uten CO2-utslipp. Forskningen kan kanskje også gi oss selvlegende bein og et stoff som kan hindre forvitring av både kirkebygg og skulpturer.

Pasienter med Parkinsons sykdom kan gå en lysere fremtid i møte. En ørliten medisinfabrikk i hjernen skal kunne redusere symptomene drastisk.

Faren for å ta feil medisin reduseres kraftig når virkestoff og dose fremheves på pakningene, viser psykologisk eksperiment.

Oljesøl i Arktis kan være katastrofalt. Bølgeforskere lager nå en matematisk modell som kan beregne hvordan bølger og dønninger i havet presser oljesøl inn under den arktiske isen.

De siste 13 årene har rederi, forsikringsselskap og den spanske stat kranglet om hvem som skulle betale for den store oljekatastrofen i Biscayabukta i 2002. Alle bommet på den matematiske forklaringen.

Nå har matematikere funnet forklaringen på hvorfor Kiel-fergen og andre store cruiseskip skaper en meterhøy bølge langs land – foran skipene.

Abels mest berømte matematiske oppdagelser hadde ingen praktisk anvendelse i nesten 200 år. Nå brukes matematikken hans hver gang du gjør noe trygt på Internett.

Ei bølgje av uformelle nettverk som reparerer øydelagde gjenstandar, har vakse kraftig dei siste åra. Fenomenet er også ein del av historia om berekraftig design, som no vert skriven for første gong. 

Hjernens behov for energi er enormt. Mitokondriene gjør jobben. Men noen ganger går det galt.

Immunforsvaret til HIV-pasienter blir bedre med økt bakteriemangfold i tarmen. Forskere ser også en mulig sammenheng mellom tarmflora og hjertesvikt.

Multiresistente bakterier er i løpet av de siste årene blitt en enda større trussel i Norge.

Bakteriar kan vere farlege og framkalle sjukdom, men dei kan også vere til stor nytte. Dei kan blant anna fungere som proteinfabrikkar og hjelpe til med å framstille nye medisinar.

Nytt kjemisk stoff fra UiO kan hindre bakterier i å snakke sammen. Da mister de evnen til å danne farlige bakteriebelegg i kroppen.

Multiresistente bakterier kan ta innersvingen på oss. Likevel er det ikke funnet opp nye typer antibiotika på tretti år. Forklaringen er at det ikke lønner seg.

Bakteriene bruker kjemiske våpen mot hverandre. For ikke å dø i kampen sørger bakteriene for å lage motgift til seg selv.

Vi mennesker er helt avhengige av bakterier. De fleste vil oss vel. De færreste er skumle. Nå avsløres bakteriene for stadig nye hemmeligheter.

De skulle finne en kur mot kreft. I stedet oppdaget de et stoff som kan ta knekken på resistente bakterier.

Masterstudenter skal nå sette inn sakseklippende gener i syntetiske bakterier for å lage verdens raskeste test av farlig urinveisinfeksjon.

Matematikere utvikler nå flunkende nye, statistiske beregninger på verdens raskeste datamaskiner for å kunne forutsi hvordan de farlige bakterieepidemiene på sykehus sprer seg.

5000 DNA-prøver av babybæsj skal avsløre hvordan bakteriesamfunnet i spedbarnstarmen endrer seg.

Tvilsomt vitenskapelige tidsskrifter florerer på nett. Medisinprofessor ved UiO ble lurt til å bli sjefredaktør for ett av dem. Nå advarer han andre forskere mot å gå i fellen.

Depresjon og alkoholmisbruk kan hver for seg påvirke immunforsvaret. Ny forskning viser at kombinasjonen er enda verre.