– Mange av våre forskere bor i hovedstaden og nærområdet rundt, og mange har vokst opp i det sentrale østlandsområdet. Kunnskapsproduksjonen vi driver, temaene vi holder på med er preget av at vi ser fra Oslo, sier førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum ved Institutt for offentlig rett på UiO.
– Vi forventer at alle skal komme til oss, men er selv lite interessert i å komme til dem – til å rette et interessert blikk ut i Norge.
– Da mister vi samtidig muligheten til å få direkte kunnskap om hva som skjer omkring i landet, og vi mister nærhet til det vi skriver om. Å holde seg mest til kontoret på Karl Johan, fører lett til ‘skrivebords-teoretisering’ og ‘skrivebords-svermerier’, beklager han.
– Ta hele landet i bruk
Nordrum peker på nærings-phd-ordningen som en modell for fremtidens forskning.
– Ordningen gir oss mulighet til å ta hele landet og hele befolkningen i bruk. Den gjør det lettere å rekruttere forskere, og forskerne får tettere kontakt med fagmiljøer utenfor Oslo – som er en effektiv vaksine mot svermerier. Folk rundt omkring i Norge kan lettere forstå hva forskning er og hvorfor forskning er viktig, noe som skjer nært, som det er lett å få øye på – og derfor å forstå relevansen av.
– Samtidig som hun fikk innspill fra et juridisk toppmiljø i Oslo, brakte hun selv nye innsikter fra en helt annen kant av landet til oss. Med den imponerende avhandlingen sin om norsk fiskerilovgivning, har Guri Hjallen Eriksen åpnet opp et nytt felt for juridisk forskning.
Vi er en kystnasjon
Nordrum minner om hvilken svær hav- og kystnasjon Norge er.
– Landet vårt er bygd opp rundt kysten og de maritime næringene, framfor alt fiskeri. Men interessen i fagmiljøet er liten.
– Carl August Fleischers skrev doktoravhandling om fiskerijurisdiksjon i 1963, og Eivind Smith om organisasjoner i fiskeriforvaltningen i 1979. Ellers? Veldig lite. Fiskeriforvaltning er med andre ord et enormt felt vi knapt har dekket, påpeker han.
Han mener at det juridiske fagmiljøet i Oslo i liten utstrekning har vært opptatt av havressursene.
– Vi har ikke helt tatt innover oss at vi er en kystnasjon og en havnasjon. Det som har vært skrevet, har stort sett dreid seg om havrett, sjøfart og petroleum. Men heldigvis ser vi en økende interesse for flere fagfelt relatert til marin naturresursregulering, og Nordisk institutt for sjørett har blant annet startet en satsing på regulering av havbruk.
Mye å ta fatt i
Juristen minner om at havforvaltningen er uhyre kompleks og viktig – ikke minst i tida som kommer.
– At vi forsker så lite på regulering av havet og havressurser, er påfallende.
– Havet sørger for en stadig større matproduksjon og en potensielt enorm energiproduksjon med bølgekraft og havvind, Norge har mengder med undersjøiske mineraler, som trengs i det grønne skiftet. Dessuten vet vi at havet regulerer klimaet og representerer et miljø som også trenger vern. Det skulle være mer enn nok å ta av for mine kolleger og meg.