– Slutten av den kalde krigen skapte håp om en fredeligere verden, men resulterte i svært mange nye konflikter. De fleste av dem var dog relativt lite alvorlige. Den vi merket mest, var kanskje krigen i Bosnia-Hercegovina.
– Men så kommer det fantastiske tiåret først på 2000-tallet, da antallet drepte i konflikt var det laveste i menneskehetens historie. Trolig har verden aldri vært mer fredelig enn da. Dette tiåret så ut til å realisere optimismen fra 1990, sier Håvard Strand.
Han er førsteamanuensis på Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og seniorforsker på Institutt for fredsforskning (PRIO). Strand viser til at flere ulike fagmiljøer på universitetet bidrar med kunnskap om krig og konflikt.
– Mitt fagfelt er statistisk analyse. Jeg samler kvantitative data på konflikt og analyserer dem. Da kan jeg se interessante mønstre som kolleger på andre fag, som historikerne, kanskje ikke så lett får øye på.
Fra få til mange
Strand forteller at antallet konflikter i dag er på et historisk høyt nivå.
– I 2021, som er siste året vi har komplette data for, registrerte vi fem kriger: Afghanistan, Etiopia, Nigeria, Somalia og Jemen. Siden har vi fått den sjette: krigen i Ukraina. Vi registrerte 49 mindre konflikter i 2021, sier han og legger til at det er de store krigene og konfliktene som har de største konsekvensene, ikke de mange små.
Drepte i krig
– Den mest alvorlige og direkte konsekvensen av krig, er at folk dør eller får dramatisk redusert livskvaliteten sin. I tillegg er skade, seksuell vold, underernæring, sykdom og invalidisering noen av de mest truende fysiske konsekvensene av krig, depresjon og angst er noen av de følelsesmessige. Terror og redsel som krig og konflikt skaper, forstyrrer liv og bryter forhold og familier.
Statsviteren peker på at drap som konsekvens i mindre konflikter er relativt sjelden.
– I 2021 var det minst 83 800 drepte i statsbasert krig og konflikt, ifølge Uppsala Conflict Data Program (UCDP). I overveldende grad fant disse sted i de fem krigene som ble registret samme år. Tallene for 2022 blir trolig markant høyere som følge av krigen i Ukraina.
I de mest alvorlige konfliktene løper enkeltpersoner stor risiko for å bli drept – som under folkemordet i Rwanda i 1994, en konflikt som er helt uvanlig i sitt omfang.
Strand viser til at krig er ulikt andre former for vold fordi ringvirkningene er så mye større.
– Ser vi globalt på det, er de fleste som blir drept ofre for kriminalitet eller ulykker – ikke krig. I Nord-Irland, for eksempel, var det flere som ble drept i trafikkulykker enn som følge av den tretti år lange væpna konflikten i landet.
Folk på flukt
Konsekvenser av krig og konflikt er imidlertid ikke bare at folk dør eller blir skadd.
– De indirekte og langsiktige konsekvensene kan være langt alvorligere. I tillegg til drepte på slagmarken fører væpna konflikt ofte til flyktningstrømmer. Antallet flyktninger i verden er nå det høyeste siden andre verdenskrig. Mer enn hundre millioner mennesker er på flukt. Flere millioner barn er skilt fra foreldrene sine.
Bryter sammen
Krig og konflikt ødelegger samfunnets infrastruktur og bidrar til kapitalflukt. Sosiale, politiske og økonomiske institusjoner rammes.
– Når helsevesenet bryter sammen, når basaltjenester som strøm og vann rammes, kan det få enorme konsekvenser for befolkingen, påpeker forskeren. Nøyaktig hvor store de indirekte konsekvensene er sammenliknet med de direkte, mener han er vanskelig å beregne.
– Vi kan ikke sette ett enkelt tall på det. Ulike samfunn har ulik risikoprofil. Det så vi tydelig da koronapandemien rammet. Norge er et relativt robust land, og selv om vi ville merket konsekvensene for eksempel av et omfattende strømbrudd, har vi, i motsetning til fattige land, kapasitet til å håndtere det. Krigen i Ukrainia er aktuelt eksempel. Krigen har åpenbart gitt store ødeleggelser – fordi det er så mye å ødelegge. Det ukrainske samfunnet har likevel greid å stå imot på en imponerende måte.
Kommer på toppen
Strand peker på at mangel på robusthet også er en årsak til konflikt.
– Vi må huske at konsekvensene av krig kommer på toppen av alt som allerede er vanskelig i mange land, understreker han, og viser til den andre Kongo-krigen i årene rundt årtusenskiftet, da åtte afrikanske land og over 25 væpnede grupper var involvert. Trolig mistet flere millioner mennesker livet.
– Vi kan ikke tilskrive hele denne overdødeligheten krigen direkte. Krigen kom på toppen av alt annet. Krigen var delvis forårsaket av underutvikling, sult og mangelfullt helsevesen. Og konsekvensene er lang på vei de samme -- underutvikling, sult og mangelfullt helsevesen.
Konflikt og utvikling
Tidligere har Strand, sammen med kolleger på PRIO, undersøkt hvilke konsekvenser væpnet konflikt har på utvikling. For å finne svar, vurderte forskerne effekten av konflikt opp mot FNs tusenårsmål i 2015.
– Vi fant klare effekter av krig, som motvirket å utrydde sult, sikre tilgang til skole, likestilling, god mødrehelse og redusert spedbarnsdødelighet. Men vi fant ingen slike effekt av mindre konflikter, nærmere bestemt konflikter med mindre enn tusen drepte, forteller han.
Drikkevann dreper
Vann er livsviktig. Vann kan være kilde til konflikt. Men hva gjør krig og konflikt med vannet? Strand og kollegene var de første til å undersøke dette.
– Vi fant ut at drikkevann i sterk grad påvirkes av konflikt: Andelen av befolkningen som ikke har rent vann, øker. Voldelige sammenstøt kan føre til skader på røranlegg og brønner. Ofte blir vannet forurenset.
Men de indirekte konsekvensene er større: Mange blir tvunget til å forlate hjemmene sine og bo i flyktningleirer. Epidemiske sykdommer kommer gjerne av urent drikkevann og dårlige sanitære forhold i disse leirene.
– Vi ser at spedbarnsdødeligheten blir betydelig påvirket av konflikt. Vi tror primærmekanismen er mangel på tilgang til reint drikkevann.