«Vi har ingen andre venner enn fjellene», sier kurderne.
Med rette. Flere ganger har de hjulpet vestlige stormakter i konflikter i Midtøsten, uten å få noe igjen for det.
Senest i krigen i Syria da den såkalte Islamske staten (IS) truet med å utvide kalifatet sitt vestover mot Libanon og Tyrkia.
– Da USA og Vesten i 2014 bestemte seg for å ta IS-hovedstaden Raqqa, viste det seg raskt at det ikke holdt å bare slippe bomber.
De trengte en alliert inne i Syria.
– I 2015 «oppdaget» de at det bodde syriske kurdere der, og at de var flinke til å slåss, sier professor Hilde Henriksen Waage på Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.
Ble et lett bytte
De kurdiske YPG-styrkene ble avgjørende i å slå tilbake IS. I krigens kaos klarte kurderne også å få kontroll over et sammenhengende område i Syria, Vestkurdistan.
Men hva skjedde med de syriske kurderne etter at IS var fordrevet?
– De syriske kurderne kjempet en egen frihetskamp – en kamp de har kjempet lenge.
Kurdernes rolle i å bekjempe IS gjorde at mange mente folkegruppen nå fortjente å beholde sine landområder.
– Men hva skjedde med de syriske kurderne etter at IS var fordrevet? Fikk de lønn for strevet, gode avtaler og samarbeid med Vesten? Svaret er selvfølgelig nei, sier Waage.
Timingen var dårlig. I USA sto det «Make America Great Again» på røde capser. President
Trump trakk amerikanske styrker ut av Syria.
– Det gjorde kurderne til et lett bytte for de andre aktørene i området – president Assad, Iran og Russland.
Det er ikke mulig å skjønne Midtøsten uten å forstå krigsoppgjøret etter første verdenskrig.
Ikke minst Tyrkia fryktet et fritt Kurdistan minst like mye som de fryktet IS.
– Det gikk ikke mange dagene fra USA trakk seg ut, til Tyrkia invaderte de kurdiske områdene nord i Syria for å opprette det de kalte en sikkerhetssone mot kurdiske terrorister.
Skulle få egen stat
Det er for enkelt å si at kurdernes prekære situasjon i dag kommer av krigen som begynte i 2011. Det var en langt større krig, hundre år tidligere, som la rammene for livsvilkårene til kurderne i dag.
– Det er ikke mulig å skjønne Midtøsten uten å forstå krigsoppgjøret etter første verdenskrig.
Det fantes faktisk en plan om å lage et Kurdistan for kurderne som i dag bor i Tyrkia, Syria, Irak og Iran, i den opprinnelige Paris-avtalen.
Det enorme Osmanske riket var på «feil» side under krigen, og var under oppløsning. Kurderne sendte representanter til Paris-konferansen i håp om å sikre et eget land til verdens største, statsløse folkegruppe.
– Det fantes faktisk en plan om å lage et Kurdistan for kurderne som i dag bor i Tyrkia, Syria, Irak og Iran, i den opprinnelige Paris-avtalen.
Men Storbritannia og Frankrike trakk seg i siste liten.
– De mente det var i sin egen interesse å opprette mandatområder i Midtøsten, et penere ord for kolonier.
Stormaktene satte seg ned med passer og linjal, og skapte grensene vi i dag fortsatt ser i Midtøsten. Det ødela det politiske og sosiale felleskapet som fantes under det Osmanske riket, mener Waage.
– Både menneskene i regionen, stormaktene og hele verden betaler fortsatt prisen for dette feilgrepet. Det har vært kontinuerlig krig og konflikt i området siden.