Dette kommer fram i nytt innblikk i det illegale rusmarkedet blant ungdom og unge voksne på Oslos vestkant.
– De opplever seg som privilegerte sammenlignet med dem som selger narkotika på østkanten, og særlig i forhold til personer med minoritetsbakgrunn, sier Eirik Jerven Berger.
Han er doktorgradsstipendiaten som har fått innpass der ingen forsker tidligere har vært: På innsiden av vestkantungdommens narkotikamarked.
– De som selger langs Akerselva og i sentrum, er mer i kontakt med politiet og opplever vold og stigmatisering.
Vestkantungdom som dealer går under radaren, selger i fredelige omgivelser som skoler, og vever salget sammen med andre aktiviteter som russefeiring og etter hvert universitetsutdanning.
– Det er bedre å selge på Oslo vest. Der er det mindre politi, mindre konkurranse, og mindre vold sammenlignet med åpne rusmarkeder andre steder i byen, forteller Berger.
Opplever forskjellsbehandling
Bergers forskningsdeltakere vest i hovedstaden forteller at de både har større tillit til politibetjentene, men også at de oftere blir behandlet rettferdig dersom de blir tatt.
– De erfarer, sier de i intervjuene med oss, at personer som ikke er hvite får dårligere behandling. De blir også oftere sett på som kriminelle.
– Blir de forskjellsbehandlet?
– Jeg tror poenget her er at de opplever det slik. Det blir en måte å forstå seg selv på og de interaksjonene de har med politiet. De har også venner fra øst i Oslo, og er opptatt av denne ulikheten.
Det er riktignok ikke slik at vestkantungdom som selger narkotika går helt fri.
– Selv om de har fordeler sammenliknet med mer marginalisert ungdom, har mange opplevd negativ politikontakt, bøter, ruskontrakter og fengsel. Det er likevel en liten del av gruppa som har dårlige erfaringer med politiet.
Relativ økonomisk ulikhet
Selv om du kommer fra et møblert hjem på Oslos beste vestkant, kan det være at nabogutten har finere møbler. I tillegg har han kanskje dyrere klær og kostbare hobbyer.
– Relativ ulikhet er vanlig årsak til å begynne med narkotikasalg. De blir lei av å føle seg utenfor. Ved å selge finansierer de sitt eget forbruk av cannabis, får råd til finere klær og dyrere vaner. De blir ofte en dealer i en utvidet vennekrets. Kundene krangler ikke på prisen. Det er lukrativt og enkelt.
Idealistisk narkotikahandel
En annen vei inn i narkotikasalg finner vi blant dem som forteller at de selger av politiske og idealistiske grunner.
– Idealistene er litt eldre, ofte i midten av tjueåra. De har typisk vært på reiser eller studert i utlandet, og fått et annet syn på visse rusmidler som cannabis, LSD og fleinsopp.
De følger også rusdebatten i andre land, leser bøker og følger politikken.
– Det mest slående er hvor lidenskapelig opptatt de er av at dagens narkotikapolitikk er uklok og farlig, forteller Berger.
Idealistene, eller aktivistene, opplevde at de kunne ha gode samtaler ved hjelp av rusmidler, at det ga innsikt og kunne lette fysiske og psykiske plager.
– De mener dagens forbudsregime er skadelig og gir bort for eksempel cannabis, til mennesker som lider av posttraumatisk stresslidelse.