Det dreier seg heller om at foreldre for første gang rapporterer at spedbarna deres opplever øyeblikk av plutselig erkjennelse ledsaget av en tydelig lykkefølelse.
De snakker om det vi i dagligtalen kaller aha-opplevelsen.
Du ser at barna lyser opp. Det er som at lyset går på – endelig.
– Vi ser det helt ned i tremåneders alder. Det hadde vi ikke sett for oss, sier forskeren bak artikkelen «First Insights into Infants’ and Children's Aha-Experiences: A Parent Report Study», Josefine Haugen på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Men det er ikke bare i dagligtalen vi bruker begrepet aha-opplevelser. Også forskere bruker det som en fagterm.
– Alle har kjent på den følelsen. En aha-opplevelse er en plutselig forståelse ledsaget av en subjektiv opplevelse av oppdagelse. Vi tror den kan være svært viktig for barns utvikling fra veldig ung alder.
Spurte flere hundre foreldre
Siden de minste ennå ikke har språk til å formidle sine nye innsikter, er vi nødt til å stole på det foreldrene forteller.
Konkret ba forskeren og medforfatterne 259 norske foreldre fortelle om aha-opplevelser hos barna sine.
Haugen gikk til prosjektet med en viss skrekkblandet fryd.
– Vi så for oss at mange ville svare, «ja, jeg vet at barna mine har hatt aha-opplevelser, men jeg kan ikke komme på noen konkret episode.» Aha-opplevelser er flyktige øyeblikk som går fort over.
Men som alle som har hørt foreldre fortelle om barna sine, vet; hvis det er én ting de har, så er det historier.
– Det kom så mange fortellinger om barn i ulike aldre. Alt fra gleden ved å oppdage hendene sine, til første gang de går eller skjønner at bokstaver er koblet til lyder.
Et litt eldre barn hadde slitt med å bli klar til en viktig prøve.
– Så skjønte barnet med ett at svarene sto i teksten. Det er jo nesten litt hjerteskjærende. Jeg tror det må ha vært en stor omveltning for eleven.
Ble bekreftet i internasjonal undersøkelse
Josefine Haugen begynte å undersøke barns aha-opplevelser for litt over fire år siden.
– Jeg gjorde datainnsamlingen under nedstengingen på grunn av pandemien. Det var helt fantastisk å få alle historiene fra stolte foreldre som fortalte om barna sine.
Prosjektet ble et lysglimt i en dyster tid.
– For å si det sånn, var jeg glad for at jeg ikke forsket på traumer og vanskelige opplevelser.
Resultatene fra den norske undersøkelsen var overraskende og oppløftende. Tenk at barn som har levd i under hundre dager, har aha-opplevelser på samme måte som eldre barn og voksne.
Men kunne det tenkes at de norske foreldrene overdrev hvor mye smårollingene deres skjønte og lærte? Det var på tide å ta med undersøkelsen til det store utland.
– Vi ønsket å sjekke at funnene våre stemte. Særlig det med at barn helt ned til tre måneders alder hadde aha-opplevelser.
Gjennom et internasjonalt spørreskjema nådde forskerne ut til ytterligere 300 foreldre.
Til sammen samlet Haugen inn 606 historier om aha-opplevelser om barna mellom tre uker og 16 år gamle.
– Vi fant at de rapporterte om akkurat de samme opplevelsene som de norske foreldrene hadde gjort.
Husker bedre med aha-opplevelser
Forskning tyder på at vi husker ting bedre hvis vi har lært dem med en aha-opplevelse.
– Da er læringen forankret i følelsene våre. På den måten virker den sterkere og er mer langvarig.
Haugens medforfattere, Rolf Reber og Mathilde Prenevost, argumenterer i artikkelen «The Aha-moment – Changes in Cognition, Affect, Motivation and Development» for at aha-opplevelsen kan være «det etterlengtede svaret på hva som driver kognitiv utvikling».
– Vi tror den er en viktig drivkraft for kognitive framskritt. Aha-opplevelse gjør at vi ser verden på en ny måte og restrukturerer den kunnskapen vi har.
Det som skiller aha-opplevelsen fra andre typer innsikt, er at den ikke bare øker vår forståelse av verden rundt oss.
Vi har alle har kjent på den følelsen.
– En viktig del av denne typen opplevelser er at den også gir innsikt i oss selv og hva vi er i stand til.
På forskerspråk heter dette at aha-opplevelsen har både en kognitiv og en følelsesmessig komponent.
– Vi får en åpenbaring som skaper nysgjerrighet og motiverer til videre utforsking.
Kan bli viktig i klasserommet
Forskeren har et særlig eierskap til barns læring og utvikling.
– Jeg var lærer før jeg ble forsker. Så dette er noe jeg brenner for, smiler Haugen.
Aha-opplevelser er deilige å erfare selv. Men det er også tilfredsstillende å være vitne til at andre får dem.
– Du ser at barna lyser opp. Det er som at lyset går på – endelig.
Som lærer er Haugen nysgjerrig på hvordan kunnskapen om aha-opplevelser kan brukes i klasserommet.
– Jeg tenker jo litt på hvordan vi aktivt kan skape denne typen innsikter hos barna våre.
Hun får hjelp av sin kollega, Prenevost. Hun har laget tester for barn nettopp for å framprovosere slike åpenbaringer.
– Mathilde har laget noen sett med tre bilder, for eksempel av snø, skjerf og gulrot. Barna får ett og ett bilde og skal finne ut hva bildene har felles.
Etter hvert kommer det: Aha, det er jo en snømann!
– Nå snakker jeg som lærer. Jeg tror vi kan bli flinkere til å utnytte aha-opplevelsen aktivt i læringsprosessen. Det handler om hvilke puslespillbrikker vi vil gi til barna. Kanskje vi ikke skal gi alle på én gang?