I rike land tjener innvandrere fra lavinntektsland mindre enn majoritetsbefolkningen. Lønnsgapet er betydelig. Det er godt dokumentert.
– Vi vet derimot mindre om hvorvidt innvandrere tjener dårligere kun fordi de jobber i lavtlønte yrker og bedrifter, eller om de også tjener mindre enn sine majoritetskolleger med samme yrke hos samme arbeidsgiver, altså samme jobb eller stilling, påpeker professor Are Skeie Hermansen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.
Hermansen viser til at bedre kunnskap om årsaker og mekanismer som skaper lønnsforskjellene, kan bidra til mer effektiv politikkutvikling.
– Det er viktig å forstå arbeidsgiveres rolle i disse prosessene, for det er i stor grad på bedriftsnivå at den endelige lønnsfastsettelsen skjer, påpeker han.
Hvordan oppstår flaskehalsene?
Forskeren er klar: Skal innvandrere og deres norskfødte etterkommere best mulig innpasses i det norske arbeidslivet, er vi nødt til å forstå hvordan flaskehalsene som hindrer dem fra å gjøre det like godt som andre, oppstår.
Noe opplagt, sier han, som at mange innvandrere kommer fra land utenfra Europa, hvor det er mer begrensete utdanningsmuligheter og hvor utdanningsnivået er vesentlig lavere enn i Norge. Det er en klar ulempe å ikke kunne språket og kodene i det landet en kommer til, samt å mangle kontakter som kan hjelpe en med å få jobb og videre karriereavansement.
– Summen av dette gjør det vanskeligere for en innvandrer enn en innfødt å komme seg inn i arbeidsmarkedet og navigere seg til de gode jobbene, understreker forskeren.
Så er spørsmålet om lønnsgapene bare skyldes formelle kvalifikasjoner og nettverksressurser.
– Eller er det også grunn til å tro at innvandrerne opplever ulik behandling og lønnsdiskriminering? Hvor mye av lønnsgapet kan forklares med hvem som får hvilke jobber og hvor mye bestemmes av ulik lønn for samme jobb?
Lik lønn for likt arbeid?
Are Skeie Hermansen leder forskningsprosjektet ORGMIGRANT, hvor han og kolleger i flere land forsøker å svare nettopp på slike spørsmål. I en ny studie har han og medforfatter JooHee Han undersøkt betydningen av tilgang til godt betalte jobber.
– Vi benytter omfattende data som kobler sammen informasjon fra arbeidsgivere og arbeidstakere for hele arbeidsmarkedet. Slik kan vi mer presist undersøke hvordan lønnsforskjeller oppstår lokalt på bedriftsnivå. Vi kan også studere hvilke faktorer som bidrar til etnisk segregering og ulike rekrutteringsmønstre på tvers av arbeidsplasser.
Forskerne tar høyde for forskjeller i formelle kvalifikasjoner, og skiller mellom over 300 ulike kombinasjoner av utdanningsnivå og utdanningsfelt.
– Særlig ønsker vi å se på arbeidsgivernes rolle og hva som skyldes forskjeller i hvilke jobber innvandrere har tilgang til, og hvorvidt de tjener det samme som deres kolleger i majoritetsbefolkningen som utfører samme arbeid, etter at vi har tatt høyde for forskjeller i utdanning og kvalifikasjoner.
Hvilken jobb er viktigst?
Når forskerne har justert for detaljerte forskjeller i utdanning, finner de at innvandrere fra land utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika i snitt tjener rundt 17 prosent mindre i timen enn arbeidere med majoritetsbakgrunn, mens forskjellene mellom kolleger i samme jobb er betydelig mindre, om lag 5 prosent.
– Etterkommerne av innvandrere fra samme verdensregioner, som selv er født og oppvokst i Norge, tjener i snitt 8 prosent mindre enn likt kvalifiserte personer i majoriteten. Dette er fortsatt betydelig, men samtidig også vesentlig mindre enn i innvandrergenerasjonen. Imidlertid er timelønnsforskjellene på jobbnivå svært små, på 1–2 prosent. Disse funnene viser at lønnsforskjellene relativt til majoriteten først og fremst gjenspeiler hvem som får hvilke jobber, og ikke forskjeller i lønn mellom dem som har samme jobb.
«Det er hvor i arbeidsmarkedet en havner og de prosessene som bestemmer hvem som havner hvor, som er avgjørende.»
Delt arbeidsmarked
Professoren peker på et delt arbeidsmarked.
– Lønnsforskjeller mellom innvandrerbefolkningen og majoritetsbefolkningen skyldes derfor i stor grad et arbeidsmarked som er segregert etter etniske skillelinjer. Innvandrere og deres etterkommere kommer inn i jobber med lavere lønn, også sammenliknet med personer som har samme utdanning og kvalifikasjoner.
Hermansen og kollegene finner at mange innvandrere jobber i bedrifter med høy minoritetsandel, og i disse bedriftene er lønnen ofte relativt lav også for ansatte med majoritetsbakgrunn.
Finmasket segregering
– Segregeringen er også ofte finmasket i den forstand at den følger detaljerte skiller etter nasjonalitet. Det betyr at innvandrere ikke bare har en tendens til å ha mange kolleger med innvandrerbakgrunn, men at en uvanlig stor andel av disse kommer fra samme opprinnelsesland som dem selv. Dette tyder på at språkkompetanse eller informasjonsflyt blant innvandrere med samme nasjonalitet, er viktig for rekrutteringsmønsteret, konstaterer han.
– Gjelder alt dette også barn av innvandrere?
– I noen grad er svaret ja, særlig blant dem som befinner seg i lavt betalte deler av arbeidsmarkedet. Men stadig flere yngre bryter dette mønsteret og finner arbeid i deler av arbeidsmarkedet hvor innvandrere i liten grad er representert. Den nye etterkommergenerasjonen, født i Norge, har derfor i mindre grad enn sine innvandrerfedre lavere lønn til tross for at også de har synlig minoritetsbakgrunn. Arbeidstakere med innvandrerbakgrunn tjener omtrent det samme som de innfødte når de utfører det samme arbeidet for samme arbeidsgiver. Dette mønsteret er til stede for alle med innvandrerbakgrunn, men er altså sterkest for barn av innvandrere.
– Du snakker om lavlønnsjobber – gjelder det samme mønsteret også i jobber som krever lang utdanning og som har høyere lønn?
– Nei, innvandrerbakgrunn ser ikke ut til å bety det samme for lønn og karriere i alle typer jobber eller for alle arbeidstakere.
I jobber som krever høyere utdanning, påpeker Hermansen, er hvem som får hvilke jobber, ofte mer bestemt av av kvalifikasjoner og ferdigheter.
– Lik jobbtilgang for arbeidstakere med like kvalifikasjoner, er nesten helt innfridd for norskfødte etterkommere med lang utdanning og blant ansatte i offentlig sektor.
Er det diskriminering?
– Hvor en jobber betyr altså mye. Er det et uttrykk for diskriminering?
– Svaret på det er nok både ja og nei. Forskjellen i lønn mellom innvandrere og majoritetsbefolkning skyldes i mindre grad at det er ulik lønn for likt arbeid hos samme arbeidsgiver. Dette peker ikke i retning av omfattende lønnsdiskriminering – når en først er ansatt. Etter ansettelse er det imidlertid kanskje mindre rasjonelt for arbeidsgivere å diskriminere, men det er også vanskeligere å holde en slik ulovlig praksis skjult for sine ansatte.
Forskjellene skyldes at arbeidstakere med og uten innvandrerbakgrunn sorteres inn i ulike jobber, de utfører ofte ulikt arbeid og er ansatt hos forskjellige arbeidsgivere.
– Ulik tilgang til høytlønte stillinger er hovedforklaringen på lønnsforskjellen mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen – og ikke ulik lønn for samme arbeid, påpeker Hermansen.
Men, sier han, forklaringen på hvorfor innvandrere og etterkommere ikke har lik tilgang til høytlønte jobber, er nok i noen grad ansettelsesdiskriminering. Fra studier hvor forskere sender fiktive søknader, er det godt dokumentert at både innvandrere og barn av innvandrere møter diskriminering i ulike stadier av ansettelsesprosessen. Men selv om diskriminering forekommer, er det vanskelig å tallfeste hvor stor del av de observerte lønnsforskjellene som kan tilskrives ansettelsesdiskriminering.
Hvor en havner avgjør
– Det er hvor i arbeidsmarkedet en havner og de prosessene som bestemmer hvem som havner hvor, som er avgjørende. For å forstå det som foregår må vi se nærmere på alt fra forskjeller i preferanser for jobbtype og arbeidsmiljø til direkte diskriminering mellom arbeidstakere med innvandrerbakgrunn og med majoritetsbakgrunn. Forskjeller i sosiale nettverk er sannsynligvis også sentralt. Samspillet mellom alle disse faktorene kan virke selvforsterkende. Noen kan velge å søke seg til spesielle bedrifter eller ulike deler av arbeidsmarkedet fordi en kanskje forventer at en kan bli diskriminert i andre.
– Er mønsteret i Norge som i andre land?
– Ja, i en pågående komparativ studie finner vi grovt sett de samme tendensene på tvers av land. Forskjeller i lønn mellom innvandrere, etterkommere og majoritetsbefolkning skyldes i mindre grad at de får ulik lønn for likt arbeid, men at de jobber ulike steder eller har ulikt arbeid. Altså at de har ulike arbeidsgivere og ulike yrker. Selv om størrelsen på de samlede lønnsforskjellene varierer mellom land, ser vi at lønnsgapet relativt til den innfødte majoriteten på jobbnivå er forholdsvis lite i de skandinaviske landene, Frankrike, Nederland, Tyskland og Spania, USA og Canada. Ulik tilgang til høytlønte stillinger ser altså ut til å være den viktigste forklaringen på lønnsforskjellen mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen på tvers av land med institusjonelt sett relativt ulike arbeidsmarkeder.
Ulikhet mellom bedrifter
Betydningen av hvor en jobber for hvor mye en tjener er imidlertid ikke bare viktig for arbeidstakere med innvandrerbakgrunn, men er et fenomen som i økende grad påvirker inntektsulikheten blant alle arbeidstakere. I de siste tre-fire tiårene har ulikheten økt i de fleste avanserte høyinntektsland, og det er ikke bare økende lønnsforskjeller mellom individer som bidrar. Forskjellene øker nemlig også mellom bedrifter som ansetter arbeidstakere med relativt like kvalifikasjoner og ferdigheter.
– Når vi studerer trendene i Europa og Nord-Amerika, i tillegg til noen land i Sørøst-Asia, finner vi en klar tendens til at forskjellene mellom bedrifter øker de fleste steder og at arbeidstakerne med de høyeste lønningene er konsentrert i bedrifter i de samme bedriftene, påpeker Hermansen.
Disse utviklingstrekkene er i hovedsak ikke bestemt av innvandring, men er drevet av strukturelle endringer i vestlige markedsøkonomier.
– Alt i alt betyr dette at betydningen av hvor en jobber for hva en tjener øker over tid, og det bidrar igjen til økte lønnsforskjeller mellom innvandrere og majoriteten.
Siden innvandrere er konsentrert hos arbeidsgivere som betaler lavere lønninger, bidrar den generelle økningen i ulikhet til at forskjellene mellom innvandrere og andre også kan tilta. For integreringspolitikken er det derfor viktig at den generelle, økonomiske ulikheten ikke øker for mye.
– Samtidig er en slik økende økonomisk polarisering mellom arbeidsplasser en kilde til ulikhet og misnøye som angår langt flere arbeidstakere enn kun dem med innvandrerbakgrunn.
Fagforeningene bidrar til lønnsforskjellene
På arbeidsplasser med høy organisasjonsgrad ser forskerne klart mindre forskjeller i lønn mellom arbeidstakere med innvandrerbakgrunn og andre. Lønnsgapet er særlig lavt for innvandrere som selv er medlemmer av en fagforening.
Arbeidsplasser med mange fagorganiserte er ofte steder hvor de ansatte er mer involvert i lønnsfastsettelse og tilrettelegger for forfremmelser og karriereveier. Slik innskrenker de lokale fagforeningene arbeidsgivers muligheter for å diskriminere mellom grupper med ulik bakgrunn.
– Men – siden organisasjonsgraden kan variere fra arbeidsplass til arbeidsplass bidrar også fagforeningene til forskjeller mellom innvandrere og andre. Bidraget er å redusere forskjellene på egen arbeidsplass samtidig som forskjellene av den grunn kan bli større mellom arbeidsplasser, påpeker Are Skeie Hermansen.