Forskerne fant høyt kolesterol hos fem prosent av spedbarna

– Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket, sier professor Kirsten Bjørklund Holven ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo. I nesten 30 år har hun forsket på kolesterol, fettstoffet som et flertall av middelaldrende menn og kvinner har for mye av. Oppmerksomheten har derfor naturlig nok vært rettet mot dem. Men hva med de yngre, barn og ungdom?

Enormt stor variasjon

Holven og forskerkollegene har gradvis anlagt et livsløpsperspektiv på forskningen sin.  Sammen med stipendiat Linn K. Øyri har hun nylig gjennomført en undersøkelse av kolesterolnivå blant de aller minste.

– Vi vet at kolesterolnivået øker gradvis med alderen hos alle, men at denne økningen kan være ganske ulik fra person til person. Når det gjelder de minste, har jeg tenkt: Et spedbarn har levd kort og nivået av kolesterol er derfor bortimot helt likt innen denne gruppa. Men slik ser det ikke ut til å være. Studien vår viser tvert imot enormt stor variasjon i kolesterol hos de aller minste.

Forskerne målte kolesterolnivå hos barn på seks, tolv og 24 måneder. Resultatene er oppsiktsvekkende:

– Så mye som 5 prosent av babyene viste seg å ha forhøyete nivåer av kolesterol, konstaterer Holven. Men hva er egentlig høyt nivå?

Skjult kolesterol

Kolesterol måles med enheten millimol per liter (mmol/l). En voksen person med et samlet kolesterolnivå på 7 mmol/l eller høyere bør vi få behandling, ifølge Helsedirektoratets retningslinjer.

– Blant spedbarna vi undersøkte, hadde 5 prosent kolesterol over 6 mmol/l. Det synes vi er høyt for denne gruppa, sier forskeren.

Det høye nivået kan skyldes mors kosthold under svangerskapet og mens hun ammer barnet sitt. Familiens kosthold når barnet har begynt å spise fast føde, kan også ha betydning. 

– I Norge blir det født om lag 50 000 barn årlig. Nå vet vi at 2500 av dem vil ha mer kolesterol i blodet enn ønskelig, men uten at vi vet hvem de er.

«Små endringer i kostholdet kan gi enorme utslag når de får virke over mange år.»

Klar sammenheng

Holven viser til en sammenheng som blir stadig klarere: – Spedbarn som ligger på et høyt nivå når de er et halvt år, ligger høyt også når de er ett år. En stor studie fra Finland viser at kolesterolnivået til et barn på tre år henger tett sammen med kolesterolnivået når barnet er blitt 30 år. Med andre ord: Har vi forhøyet kolesterol når vi er barn, er det stor risiko for at vi har det når vi er voksne.

Ikke ett fett

Det er lett å tenke på kolesterol som noe utelukkende negativt. Da bør vi tenke om igjen.   Kolesterol er livsviktig for oss. Uten dette fettstoffet fungerer ikke kroppen. Kolesterol blir fraktet rundt i blodårene sammen med blodet, og kommer til slutt inn i cellene, hvor det har viktige oppgaver.

– Kolesterol er så viktig for oss at kroppen ikke har tatt sjansen på kun å få det tilført utenfra. Den ordner derfor opp på egen hånd. Alle celler klarer å lage kolesterolet de trenger selv. I tillegg vil kosten vi spiser, påvirke kolesterolnivået, poengterer Holven.

Fett i maten er den viktigste kostfaktoren som påvirker kolesterolet. Mettet fett fra animalske produkter som kjøtt og meieriprodukter, øker kolesterolet, mens flerumettet fett fra plantebaserte produkter som rapsolje og soyaolje, kan redusere kolesterolet.

Det gode og det dårlige

Noen spesielle proteiner, det vi kaller lipoproteiner, er små partikler som frakter kolesterol i blodet. Lipoproteinet HDL kaller vi gjerne ‘det gode kolesterolet’ fordi det tar med seg overskudd av fett fra blodårene til leveren. Der blir fettet omdannet til galle og skilt ut i tarmen, istedenfor å bli avleiret på innsiden av åreveggen. På folkemunne kalles derimot kolesterolet i LDL-partiklene for ‘det dårlige kolesterolet’ fordi det kan sette seg på innsiden av blodårene.

Men fett er ikke bare kolesterol, det er også triglyserider. Cellene i kroppen vår får energien de trenger fra triglyseridene.

– LDL-partikkelen er egentlig en restpartikkel. Dessverre har ikke kroppen noe system for å håndtere disse partikkelrestene. Det er derfor de akkumulerer i åreveggen, samler seg opp og kan gi åreforkalkning, arteriosklerose.  

Forskeren viser til det sinnrike systemet for blodsukkerregulering. Kroppen greier å holde blodsukkeret stabilt gjennom et komplekst samspill av hormoner. Noe tilsvarende system finnes ikke for å regulere kolesterolet som er bundet til LDL.

– Når vi moderne mennesker spiser stadig mer mettet fett, da får vi også stadig mer av disse partiklene i blodet.

Koppen fylles

Hun understreker at kroppen vår ikke er utstyrt for å kunne ta unna en ubegrenset mengde kolesterol. På et tidspunkt klarer den ikke å håndtere mer.

– Se for deg en kran som fyller opp i en kopp. Koppen er kroppen vår, og vannet som kommer ut av krana er kolesterol. Kolesterolkrana drypper og renner fra dagen vi er født. Når koppen er full og det begynner å renne over kanten, da får vi hjerteinfarkt. Så enkelt er det.

Koppen vi fyller oppi, er imidlertid ikke like stor for alle. Kvinner har en litt større kopp enn menn på grunn av østrogen. Om vi røyker, har dårlig livsstil og høyt blodtrykk, gjør vi koppen mindre.

– Det drypper og renner oppi koppen jevnt og trutt for oss alle, men i ulikt tempo. Når vi måler kolesterolet hos legen, får vi svar på hvor fort det renner ut av krana akkurat nå. Det vi derimot ikke får svar på, er hvor mye kolesterol som var i koppen fra før, poengterer Holven.

Barnas kosthold

Vi vet at det uheldige kolesterolet LDL akkumulerer inn i åreveggen. Der dannes det avleiringer som kalles plakk, og som gradvis vokser og snevrer inn blodårene. Denne prosessen starter allerede når vi er spedbarn og fortsetter etter hvert som vi vokser til og blir tenåringer.

Holven viser til en stor studie i USA og Canada, hvor forskerne samlet data fra ungdom og unge voksne som ikke hadde dødd av sykdom knyttet til hjerte- og karsystemet, men av andre årsaker, som bilulykker og selvmord.

– Forskerne fant store plakk hos om lag to prosent av gutter mellom 15 og 19 år. Regner vi om til hjemlige forhold, betyr det at cirka 3000 norske gutter på samme alder lever med store plakk på innsiden av pulsårene sine.

Må se på hele livsløpet

For å unngå hjerteinfarkt går mange menn og kvinner på statiner. Behandlingen starter når vi er voksne – når krana har rent lenge og koppen er nesten full. Da må krana skrus hardt til. Statiner er effektive medikamenter som kan senke kolesteroltilførselen med opptil 70 prosent.

Holven understreker at statiner er viktige for å redusere risikoen for hjertesykdom. Men hun vil også ha fram et annet viktig poeng:

– Vi bør se kolesterol i et langtidsperspektiv. Får vi bare ørlite grann mindre LDL gjennom hele livet, har det mye større effekt enn om vi som voksne reduserer kolesterolet vårt drastisk ved å bruke statiner. Begynner vi å tenke på kolesterolet først når vi er femti, vil koppen vår være ganske full, og da trenger vi effektive medisiner for at det ikke skal renne over kanten.

Hun viser til at selv små forskjeller i absolutte kolesterolnivåer kan bidra mye til den totale, livslange opphopningen av kolesterol i kroppen.

– Nye genetiske studier viser at vi er født med ulike genvarianter, som gir oss forskjellig utgangspunkt: Noen genvarianter fører til at en har litt lavere nivå av det dårlige kolesterol LDL, bare 0,3 mmol/l lavere. Det er svært lite. Men allikevel reduserer det risikoen for hjerte-karsykdom med utrolige 50 prosent – fordi det litt lavere nivået har fulgt oss gjennom hele livet.  

Enorme utslag

Men er du ikke født med den heldige genvarianten, så fortvil ikke. Det er enkelt å oppnå det samme, for eksempel ved å redusere innholdet av mettet fett i kosten, som å bytte fra helfete meieriprodukter og kjøtt til magre varianter.

– Små endringer i kostholdet kan gi enorme utslag når de får virke over mange år. Disse endringene er det viktigste vi kan gjøre for å få krana til å fylle langsommere opp i koppen. Starter vi tidlig, trenger vi bare å skru til litt. Men begynner vi å spise mat med lite mettet fett først når vi er femti, da er virkningen langt mindre.

Bør måle alle barn

Hun minner om at vi som regel ikke måler kolesterolet før vi er godt voksne, tidligst når vi er 40 år. Men da kan åreforkalkningen allerede ha kommet langt.

– Tenk om vi hadde visst hva vi hadde i kolesterol da vi var barn, da kunne vi skrudd igjen tidlig. Jo tidligere vi skrur igjen, jo bedre.  

Professoren viser til at flere land nå kartlegger kolesterolnivået til barn ved skolestart.

– Jeg synes vi bør gjøre det samme her i Norge, enten som en del av barnevaksinasjonsprogrammet eller når barna begynner på skolen. Jeg tror mange foreldre kunne tenke seg å vite barnets kolesterolnivå.

Enkle endringer

Hensikten med å måle tidlig er å kunne gi foreldre god veiledning til et bedre kosthold.

– Det er ikke store endringer som skal til, poengterer hun. – Skumma melk istedenfor helmelk, myk margarin istedenfor smør, magre kyllingpølser istedenfor de fettrike variantene. Det er snakk om enkle grep som hele familien kan gjøre. Og den positive virkningen kommer fort: Vi ser at krana fyller langsommere i koppen – for hele familien.

Forskeren viser til at stadig flere barn nå drikker helmelk på skolene.

– Vi har regnet på hvor mye to glass helmelk om dagen fra ettårsalderen til tiårsalderen utgjør: 46 kilo fett, hvorav 29 kilo er mettet fett. Et barn som isteden drikker skumma melk, får i seg bare 6,6 kilo fett, hvorav 3,9 kilo er mettet fett. Det er klart det påvirker kolesterolnivået. Hvis vi samtidig gjør andre grep i kostholdet, som å bytte ut salami med kokt skinke på brødskiva, kunne effekten bli enda større. Og sånn kunne vi fortsette. 

Det beste for barna

Kirsten B. Holven minner om at vi voksne ikke alltid er så flinke til å endre på ting som gjelder oss selv: Ingen skal bestemme hva jeg spiser, tenker vi. Men blir vi oppmerksomme på hva som er bra for barna våre, er motivasjonen ofte en ganske annen.

– Foreldre vil det beste for barna sine. Men kanskje mangler de noen ganger kunnskap og derfor ikke har tatt bevisste valg. Når en løper innom i butikken etter barnehagen med to småbarn, da tar en helst noe som er enkelt å lage for å få middagen raskt på bordet til en sulten familie. Det er ikke vond vilje hos foreldrene.

– Økonomien spiller selvsagt også inn. Mat er blitt dyrere og ofte er den sunne maten dyrest. Men får foreldrene vite: Ved å gjøre disse enkle endringene i kostholdet, halverer du risikoen for at barnet ditt skal få hjerteinfarkt seinere i livet – da vil nok de fleste vurdere å gjøre det.

Har visst i hundre år

Ernæringsprofessoren registrerer en økende skepsis mot kunnskap og kompetanse i samfunnet. Fagmiljøer vurderes ofte på likefot med en hvilken som helst blogg. Noen av kostrådene er gode, andre direkte farlige, og ingen stilles til ansvar.

– De første studiene på sammenhengen mellom kolesterol og åreforkalkning er mer enn hundre år gamle. Aldri har vi hatt så god forskning og dokumentasjon på denne sammenhengen som i dag. Likevel har det kanskje aldri vært så mye skepsis ute i samfunnet som nå, beklager forskeren:

– Vi sliter rett og slett med å komme igjennom med kunnskapen om kolesterol.