Det nesten 15 kvadratmeter store lerretet ble forvist til kjelleren da Nasjonalmuseet inntok sine nye lokaler på Vestbanen i Oslo.
Museets daværende samlingsdirektør Stina Högkvist begrunnet det med at bildet var kolonialistisk, selv om hun senere beklaget og sa at det var «en sleivete og lite gjennomtenkt bemerkning, sagt i forbifarten».
Historiker Ruth Hemstad var den gang godt i gang med oppladningen til årets 200-årsmarkering for norsk utvandring til USA.
– Bildet og diskusjonen pirret nysgjerrigheten min. Hva var egentlig historien bak? spør Hemstad.
Det mye omtalte bildet av Leiv Eiriksson kom til etter en konkurranse utlyst av den Chicago-baserte foreningen «Leif Erikson Memorial Association» i forbindelse med verdensutstillingen i 1893.
Bildet og diskusjonen pirret nysgjerrigheten min.
– Egentlig hadde planen vært å reise en statue, som i Boston, men tiden ble for knapp. Andre forslag som var oppe, var å lage en vikinghall med en replika av et vikingskip foran, sier Hemstad, som er ansatt ved Nasjonalbiblioteket og UiO, medprosjektleder for «Møter med amerikansk demokrati».
Den mer beskjedne bestillingen av et maleri hadde samme hensikt.
– Det skulle overbevise amerikanerne – og verden – om at Leiv Eiriksson var den rette oppdager av Amerika, og det under 400-årsjubileet for Columbus.
Ble kalt makkverk
Da museumsdirektør Högkvist satte bildet i kjelleren i Oslo, var det ikke første gang det ble forkastet. Det skjedde egentlig med en gang.
– Bildet svarte overhodet ikke til forventningene norskamerikanerne hadde i 1893. Leiv Eiriksson framsto som en los eller fisker i en enkel båt, uten hjelm, horn, skjold eller kappe, og nesten uten våpen.
Hjemlandets fremste kunstner skulle vise fram nasjonens stolte historie. Og så fikk norskamerikanerne dette?
– Det var omtrent så langt det var mulig å komme fra den romantisk-historiske framstillingen de nok ønsket seg. Mange besøkende forsto ikke at det faktisk var Leiv Eiriksson som var avbildet.
I de norskamerikanske avisene i Chicago ble bildet kalt et «Makverk» som burde sendes tilbake eller males om, og mange erklærte seg «bittert skuffede i vore Forventninger».
– Norskamerikanerne på verdensutstillingen gikk rett forbi bildet av denne fiskeren og spurte «hvor er bildet av Leiv Eiriksson?».
Bildets virkningshistorie. Kjernen i dagens debatt er hvordan vi i vår tid skal tolke en over 100 år gammel framstilling av noe som skjedde for nesten 1000 år siden.
– Innen emigrasjonsforskningen, også den norskamerikanske, har begrepet «whiteness» den senere tid blitt en ny linse å se historien gjennom, forteller Hemstad.
Tidligere tenkte man lite på hvordan raseideologi og etniske hierarkier preget Amerika på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Skandinavenes hvithet ble tatt som en selvfølge, i motsetning til mange andre innvandrergrupper.
– Norsk utvandring til Amerika har kolonialistiske trekk. Mange norske settlere i Midtvesten kom tett på den amerikanske urbefolkningen etter at tilgangen på land ble gitt gjennom Homesteadloven i 1862. De fungerte derfor i praksis som instrumenter i en kolonialiseringsprosess, som nyere forskning har pekt på.
Krohg kritisk til vikingene
I dag er det viktig å inkludere disse perspektivene når vi forteller historien om utvandringen til Amerika, mener Hemstad.
– Når nordmenn og skandinaver omtalte Leiv Eiriksson som «den første hvite mann som kom til Amerika», var det uttrykk for et etnisk og rasemessig hierarki. De visste at det fantes en urbefolkning der – det framkommer i sagalitteraturen – men likevel ble Leiv Eiriksson framstilt som oppdager av Amerika.
Krohg kommenterte indirekte de historiske vikingene mens han jobbet med bildet. I en bok han utga i 1892, ble malervennen Nils Hansteen sitert på at vikingene, som han hadde begynt å lese om, i grunn var noen «store Pøbler».
I Krohgs bok var oppdagelsen av Vinland ikke mye å feire:
«Og saan som de behandled disse stakkars Skrællingerne (den amerikanske urbefolkningen, journ.anm.). Jo mindre vi Nordmænd snakker om hele den Affæren, des bedre».
Et bilde som er kolonialistisk
Mottagelsen i Amerika ville etter alt å dømme vært annerledes hvis et av de andre forslagene i konkurransen hadde vunnet fram.
– Den mer romantisk orienterte kunstneren Hans Dahl sendte trolig også inn et bidrag til konkurransen i form av en skisse. Det var et mer tradisjonelt, nyromantisk utkast der Leiv Eiriksson − i en allerede klassisk vikingstil − hadde gått i land i Amerika. I det bildet er alt på plass; hjelmer, røde kapper, skjold og våpen i hånd.
Men Dahls bilde ble sannsynligvis avvist av den norske, kunstnerstyrte juryen, og var ikke med blant ni konkurranseutkast som ble vist i en egen avdeling på Høstutstillingen i 1892.
Når nordmenn og skandinaver omtalte Leiv Eiriksson som «den første hvite mann som kom til Amerika», var det uttrykk for et etnisk og rasemessig hierarki.
Norskamerikanerne ble likevel kjent med Dahls maleri.
– Det er nemlig Dahls fortolkning av Leiv Eiriksson som norskamerikanerne trykker til sitt bryst – uavhengig av kritiske, kunstfaglige vurderinger av Dahls produksjon.
– Det er uklart når maleriet ble ferdigstilt, men i 1935 er det Dahls «Famous Painting» som brukes i stort format, reprodusert på førstesiden av Nordisk Tidendes spesialnummer, «Leiv Eiriksson Review», i forbindelse med at Leif Erikson Day 9. oktober for første gang ble feiret nasjonalt i USA og ikke bare i enkeltstater.
Dahls bilde ville med all sannsynlighet blitt rammet av direktør Högkvists betegnelse kolonialistisk.
Men nettopp mottakelsen Krohgs bilde fikk i samtiden, viser at dette knapt kan sies om vinnerbildet.
– Slik jeg ser det, var konteksten for konkurransen om å framstille Leiv Eiriksson kolonialistisk – man ønsket å bruke Leiv Eiriksson som politisk argument i et etnisk-hierarkisk system, der skandinavene var høyt oppe på rangstigen. Sånn sett var kanskje bildet til Krohg ikke heroisk, ikonisk og kolonialistisk nok. Det formidlet noe annet – et mer dempet, realistisk uttrykk som ikke passet helt inn i den norskamerikanske historiefortellingen.
Bildet ble derfor sendt tilbake til Norge.
– Her var bildet snart å finne i mange lærebøker, som en illustrasjon både på vikingtiden og den felles erfaringen som utvandringen var. Derfor har bildet blitt viktig i Norge – til tross for at det var en stor skuffelse i Amerika.