Det var National Federation of Business and Professional Women (NFBPW) som en dag for 96 år siden sto på kaia i den norske hovedstaden, under ledelse av den karismatiske Lena Madesin Phillips.
– På Grand Hotel møtte de norske kvinnelige leger, journalister, jurister og handelsstandskvinner – blant dem Nanna With, journalist, tidligere forlagseier og datter av Hurtigrutens grunnlegger, forteller historieprofessor Eirinn Larsen ved Universitetet i Oslo.
Under fanen «Goodwill Tours» bar amerikanerne på progressive ideer om kvinners rettigheter – særlig i arbeidslivet.
– Kvinnen skulle ha like rettigheter i yrkeslivet og defineres som yrkeskvinner – et nytt og kraftfullt begrep i en tid der norske politikere og arbeidsliv helst så at gifte kvinner ble hjemme.
En borgerlig bevegelse
Det er lett å tenke seg at rettighetskamp og progressiv likestilling hørte venstresiden til.
– Men på 1920-tallet støttet både LO og Arbeiderpartiet såkalte «husmorvedtak» – blant annet ble det vedtatt at gifte kvinner skulle være de første som mistet jobben ved nedbemanning.
Begrunnelsen var økonomisk: En mann – som forsørger – trengte jobben mer.
– Arbeiderpartiet og fagbevegelsen var opptatt av å sikre forsørgermodellen med mannens lønn som hovedinntekt i økonomiske nedgangstider, sier Larsen som forteller historien i boka «Demokratiet i Amerika – skrekkeksempel eller ideal?»
For mange moderne kvinner var dette uakseptabelt.
– De var leger, journalister, redaktører og lærere – og først og fremst økonomisk selvstendige. Kvinner som Margrete Bonnevie, Caro Olden og Signe Swensson ble frontfigurer i opposisjonen mot Arbeiderpartiets husmorpolitikk.
Likelønn og like yrkesmuligheter
Impulsen fra amerikanerne var akkurat det de trengte til å ta affære mot denne uretten.
– Amerikanerne imponerte nordmennene med sin organisering og profesjonalitet – særlig hvordan de fordelte verv, skrev i aviser og bygde struktur. Dette førte til at norske kvinner lærte å bli slagkraftige.
Under flere norgesbesøk møtte amerikanerne norske kvinner fra en rekke profesjoner og foreninger, blant annet leder i Norske Kvinners Nasjonalråd, Betzy Kjelsberg, lederen i Kvinnelige Legers Forening, Dagny Bagn og juristen Erika Lie med møterett i Høyesterett.
For norske arbeiderkvinner hørte ikke klassekamp og kvinnekamp sammen.
– I tillegg kom selvsagt Nanna With. Hun ble raskt kontaktpunktet for den norske grenen av bevegelsen og første leder av Norske Yrkeskvinners Landsforbund (NYKL) da organisasjonen ble stiftet i 1931.
Forbundet jobbet for yrkesrettigheter for kvinner på lik linje med menn, likelønn og statsborgerlige rettigheter for norske kvinner som giftet seg med utenlandske menn.
– De protesterte også mot «samskatt» – et skattesystem der ektefellers inntekt ble slått sammen før skatt ble beregnet. Ordningen førte til at det ikke lønte seg for gifte kvinner å ha betalt arbeid.
Yrkeskvinne – en ny identitet
Det oppsto et behov for å definere hvem den moderne kvinnen var.
– De var ikke arbeiderkvinner, og i alle fall ikke husmødre. Derfor kom de opp med ordet yrkeskvinne. Et politisk begrep som signaliserte lønnet arbeid og selvforsørgelse.
NYKL gikk imot at husmødre kunne slutte seg til foreningen. Samtidig vedtok Arbeiderpartiet at deres medlemmer ikke kunne bli medlem av borgerlige kvinneorganisasjoner, inkludert den norske yrkeskvinnebevegelsen.
– For norske arbeiderkvinner hørte ikke klassekamp og kvinnekamp sammen. Begrepet valgfrihet klang ikke igjen i arbeiderbevegelsen, slik det gjorde på borgerlig side. Flere av NYKLs lederskikkelser det første tiåret hadde politiske verv i partiet Høyre.
Internasjonale verv
Innen 15 år hadde NYKL over 4000 medlemmer og var en del av den internasjonale føderasjonen IFBPW, med observatørstatus i FN etter krigen.
– Flere norske kvinner kom i løpet av det første tiåret til å innta sentrale verv i IFBPW. Utenom With selv gjaldt det journalisten Caro Olden, samt lege og stortingspolitiker Signe Swensson og økonomen Bergliot Lie.
Yrkeskvinnebevegelsen er en ukjent forbindelse mellom den første og den andre feministiske bølgen.
I 1935 tapte de borgerlige partiene makta til Arbeiderpartiet. Da regjeringen året etter forsøkte å innføre «særvern» for kvinner i arbeidslivet – som forbud mot nattarbeid og overtid – svarte NYKL med kampanjer og protester. I en rekke avisinnlegg anklaget foreningen regjeringen for kvinnefiendtlighet.
– «Påstanden er direkte usannferdig.» skrev de da Arbeiderpartiet hevdet å kjempe for kvinners rett til arbeid. NYKLs nye leder, Signe Swensson, tok kampen i Stortinget – og vant.
Møte med krig og fascisme
I 1939 samlet den internasjonale føderasjonen seg i Trondheim.
– Delegater kom fra hele kontinentet – blant andre den italienske fascisten Maria Castellani og tsjekkoslovakiske Františka Plamínková, som senere ble henrettet av Gestapo.
På tross av ideologiske forskjeller holdt organisasjonen sammen.
– Kvinnesak gikk foran politikk. Det var en skjør balanse, men et viktig symbol på internasjonal solidaritet mellom yrkeskvinner.
I Trondheim holdt Castellani en tale der hun viste fascisthilsen og siterte Mussolini.
– Caro Olden, som bare fire år senere ble arrestert og sendt til Grini for sitt motstandsarbeid, bemerket at «innen verdensforbundet skal politikk holdes utenfor (...). Så lenge de italienske kvinnene er tilsluttet forbundet og ikke motarbeider dets ideer og retningslinjer, må vi tåle at de ikke liker fredskonferanser.»
Arven etter NYKL
Ved utbruddet av krigen var begrepet yrkeskvinne godt etablert i norsk offentlighet og NYKL en slagkraftig politisk aktør i offentligheten.
– Etter krigen ble NYKL og deres ledere sentrale i arbeidet for likelønn og mot samskatt. Kvinner som Bergliot Lie tok med seg erfaringene inn i Stortingets likelønnskomité og internasjonalt arbeid i ILO.
Likevel er NYKLs historie lite kjent i dag.
– Kanskje passer den ikke inn i fortellingen om hvordan venstresiden formet norsk likestillingspolitikk, slik det ble i økende grad fra siste del av 1970-tallet. Historien skrives gjerne baklengs. Da mister man lett nyanser og overser sentrale aktører.
Yrkeskvinnebevegelsen er en ukjent forbindelse mellom den første og den andre feministiske bølgen.
– I begge bølgene spilte USA og transatlantiske forbindelser betydelige roller som forbilder for norsk kvinnebevegelse. Det samme gjaldt for yrkeskvinnebevegelsen, som avtok rundt 1970. Den var avgjørende i den historiske kampen for norske kvinners økonomiske likestilling.