Fosterforeldre som åpner hjemmet sitt for barn med traumer og psykiske vansker, beskriver oppgaven som både meningsfull og utmattende.
En ny doktorgrad fra Universitetet i Oslo viser at manglende støtte og oppfølging fra systemet gjør belastningen enda tyngre.
– Fosterforeldrene ønsker intenst å gi barna trygghet, stabilitet og tilhørighet. Men de står ofte alene når utfordringene blir for store, skriver Anette Stamland Solvi.
Når et barn flytter ut, opplever mange det som et tap.
Avhandlingen «Unveiling the Complexities: A Phenomenological Study on the Experiences of Foster Parents in Highly Demanding Situations», bygger på dybdeintervjuer med fosterforeldre som har tatt imot barn med komplekse behov.
Den beskriver et følelsesmessig krevende omsorgsarbeid – preget av kjærlighet, men også av utmattelse, usikkerhet og selvkritikk.
Får lite informasjon
Den første delen av studien viser hvordan fosterforeldre balanserer mellom sterke omsorgsbånd og en krevende hverdag, ofte med lite rom for egen restitusjon.
De står ofte alene når utfordringene blir for store
Den andre delen belyser møtet med systemet – et landskap der byråkratiske rutiner og manglende samarbeid med barnevern og helsetjenester gjør hverdagen enda vanskeligere.
– Mange forteller at de får for lite informasjon, for lite hjelp og for lite anerkjennelse. Det skaper avmakt, sier forskeren.
Samfunnet forstår ikke
I tilfeller der plasseringer blir avbrutt, viser forskningen hvordan sorg og tomhet kan vare i årevis. For noen starter en langsom nedtur som påvirker både relasjoner og psykisk helse.
– Når et barn flytter ut, opplever mange det som et tap. Men samfunnet forstår sjelden hvor dypt det stikker, sier forskeren.
Studien peker på tre nøkkelfaktorer for å styrke fosterforeldres situasjon:
- Bedre psykisk helsehjelp og oppfølging.
- Tettere og mer tillitsfullt samarbeid med barnevernet.
- Og ikke minst større offentlig respekt for fosterforeldrenes innsats.
– Fosterforeldre gir barn et hjem når de trenger det mest. Det minste samfunnet kan gjøre, er å gi dem den støtten de selv trenger, sier forskeren.