Russland fører krig både på bakken og i mediene – både de tradisjonelle og de sosiale. Det slås ettertrykkelig fast i en ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo.
– Informasjonskonfrontasjon er dypt forankret i Russlands strategiske tenkning. Mot Vesten brukes den til å svekke, destabilisere og forme fortellingene om virkeligheten – uten å gå til krig, sa Karen-Anna Eggen da hun nylig disputerte for doktorgraden med avhandlingen «Russia’s Contemporary Grand Strategy: The Use of Information and Other Unconventional Means Towards the Nordic Region».
Informasjonen er selve slagmarken.
Studien tar for seg perioden fra 2014 til 2024 og beskriver hvordan Russland innlemmer informasjonsoperasjoner, etterretning og cyberangrep i sin overordnede strategi.
«Strategi for de svake»
Når Moskva mister politisk og økonomisk innflytelse i Norden, får informasjonskrigen desto større betydning.
– Russland fører i økende grad det vi kan kalle en «strategi for de svake». Det handler om å bruke asymmetriske og indirekte metoder for å oppnå makt og innflytelse, sier forskeren.
Avhandlingen viser at Kreml ser på informasjon som et nyttig virkemiddel – ikke bare i konflikt, men i hele krig-fred-spektrumet. Målet er å skape tvetydighet, så tvil og utnytte sprik i den vestlige forståelsen av virkeligheten.
Under konstant press
Vi ser også økende bruk av denne tilnærmingen i Norden. Uten konvensjonell bruk av makt, prøver Russland å påvirke samfunnsdebatter, svekke tillit og manipulere fortellinger om egen rolle
– Dette er ikke krig i tradisjonell forstand, men en form for konstant press under terskelen for krig, der informasjonen er selve slagmarken.
Dette er ikke krig i tradisjonell forstand.
Avhandlingen peker på behovet for bedre nordisk samarbeid, sterkere samfunnsberedskap og tettere samspill mellom sivile og militære aktører for å møte den nye virkeligheten.