Små partikler kan gi ny innsikt i leddgikt

Ny avhandling undersøker hvordan kroppens «nanopakker» påvirkes av behandling.

En eldre persons hender

BLODET VISER: Små partikler i blodet kan gi ny kunnskap om sykdommens utvikling og respons på behandling. Foto: NTB scanpix

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 5. jan. 2026

Leddgikt rammer tusenvis av nordmenn og kan gi varige skader dersom sykdommen ikke behandles tidlig. 

Nå viser en ny doktorgrad fra Universitetet i Oslo at små partikler i blodet – såkalte ekstracellulære vesikler – kan gi ny kunnskap om sykdommens utvikling og respons på behandling.

På sikt kan slike blodprøver bidra til mer målrettet og personlig behandling for pasienter med leddgikt.

– Disse nanopartiklene frakter proteiner og signalstoffer mellom celler, og kan fortelle oss mye om hva som skjer i kroppen, sier forsker Anne Rydland ved Institutt for klinisk medisin.

Fakta om leddgikt

  • Leddgikt er en kronisk revmatisk sykdom som gir betennelse i ledd. Sykdommen rammer som regel ledd i hånden, håndledd, føtter og ankler. De vanligste symptomene er stivhet og smerter. Leddene kan raskt få varige skader.
  • Den revmatiske betennelsen kan også angripe hud, lunger og andre indre organer. Sykdomsdempende legemidler hindrer et alvorlig sykdomsforløp hos de fleste.
  • Sykdommen skyldes at immunsystemet angriper kroppens egne ledd. Det er imidlertid ukjent hva som utløser sykdommen.
  • Leddgikt er ikke det samme som artrose (slitasjegikt) eller urinsyregikt (podagra).

Kilde: snl.no

Redusert sykdomsaktivitet

I avhandlingen «Extracellular vesicles and their protein cargo in early rheumatoid arthritis and response to methotrexate treatment» undersøker Rydland blodprøver fra pasienter med nydiagnostisert, ubehandlet leddgikt både før og etter behandling med legemiddelet metotreksat, den vanligste førstelinjebehandlingen. 

Nanopartiklene frakter proteiner og signalstoffer, og kan fortelle oss mye om hva som skjer i kroppen

– Pasientene hadde flere og større vesikler enn friske personer.

Hos pasienter som responderte godt på behandlingen, endret vesiklenes proteininnhold seg i takt med bedringen. Det tyder på at disse partiklene speiler biologiske endringer ved redusert sykdomsaktivitet.

Kan gi ny behandling

Til tross for økende interesse fra forskere, vet vi fortsatt ikke hva som utløser leddgikt. 

Forskerne bak den nye studien, fant foreløpig heller ingen sikre biomarkører som kan forutsi hvem som vil ha effekt av metotreksat, men resultatene legger grunnlaget for videre studier.

– På sikt kan slike blodprøver bidra til mer målrettet og personlig behandling for pasienter med leddgikt, sier Rydland.

Publisert 5. jan. 2026 11:41 - Sist endret 7. jan. 2026 09:29

Om Apollon

Apollon er et uavhengig populærvitenskapelig magasin som dekker hele bredden av forskningen til Universitetet i Oslo

Les mer om Apollon og redaksjonen

Ansvarlig redaktør
Trine Nickelsen