Det grønne skiftet forandrer økonomiens verdigrunnlag

Vi sikter oss inn på en ny kurs. Klimagassutslippene skal ned og økonomien bygges om. Vi kaller det et grønt skifte. Men det dreier seg om mer enn å skifte til nye teknologier.

– For å lykkes må vi ikke bare kutte utslipp, vi må også tenke nytt om økonomiens grunnlag og naturens verdi. Det handler om et økonomisk hamskifte, sier Kristin Asdal, professor ved TIK-senteret for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.

Hun leder forskningsprosjektet Value Threads, der et tverrfaglig team undersøker hvordan økonomi, natur og moral nå veves sammen på nye – og ofte konfliktfylte – måter.

Verdisetting av natur

Et sentralt begrep i prosjektet er ‘den gode økonomien’ – ambisjonene om å forene det å gjøre det økonomisk godt med å gjøre det normativt gode.

Den gode økonomien er også ment å beskrive det vi kaller bioøkonomi, og som i politiske visjoner handler om den økonomien som skal erstatte den klimaødeleggende fossile økonomien.

– Uttrykket ‘den gode økonomien’ peker på hvordan det økonomiske og det normative blir vevet sammen på nye, interessante og ganske utfordrende måter, påpeker Asdal.

– Det vi ser er at den bygger på en intensivering av naturbruk, en intens innovasjonsøkonomi som samtidig går under navnet av et grønt skifte. Men i praksis viser det seg det grønne skiftet ikke nødvendigvis fører til mindre belastning på naturen. Tvert imot finnes det mange eksempler på at bruken av naturressurser nå faktisk øker. Skal vi forstå miljøsaken nå, må vi forstå disse prosessene.

Hun peker på at økonomi ofte har blitt framstilt som et verdinøytralt system for effektiv ressursbruk. Men i praksis har økonomiske beslutninger alltid vært preget av normer og verdier – og i det grønne skiftet blir disse koblingene tydeligere og viktigere enn før.

– Det er interessant å se at det ikke lenger er nok å argumentere rent finansielt. Oljefondet er satt under verdipress av offentligheten, særlig etter problematiske investeringer knyttet til Israels krigføring på Gaza. Men dette skjer også fordi finansbransjen har begynt å peke på seg selv og framhever at finans kan være en løsning på klima- og miljøproblemer gjennom å kanalisere penger inn i gode og miljøvennlige prosjekter.

Dette er, ifølge Asdal, et relativt nytt fenomen.

– De senere årene har vi sett at finansbransjen mener den spiller en viktig rolle for miljøsaken. Dette åpner økonomien for mer demokratisk åpne prosesser og debatt. Samtidig får miljøsaken sine nye økonomiske eksperter. Mens det tidligere handlet mest om hvordan vi kunne få til grønne skatter, handler det nå i større grad om å få penger over i gode prosjekter og innovasjoner.

Hvordan får natur verdi?

Men hva er egentlig et godt prosjekt? Og hvem bestemmer hva som har verdi i den nye økonomien? Dette er kjernespørsmål i forskningsprosjektet som Asdal leder.

– Vi åpner opp selve verdibegrepet ved å spørre: Hvordan får noe verdi? Hvordan oversettes natur til økonomiske verdier?

Hun peker på at økonomien i dag i økende grad er koblet til moralsk ansvar.

– Begreper som ‘bærekraftige investeringer’, ‘gode penger’ og ‘etisk forvaltning’ er både retorikk og helt konkrete og viktige forsøk på å gjøre økonomi på nye måter som er ment å få reell betydning for økonomiske beslutningsprosesser.

Et eksempel er Storebrand Banks kampanje ‘Gode penger’, som i utgangspunktet er markedsføring, men samtidig uttrykker en vilje til å gjøre økonomi annerledes.

– Det er selvsagt reklame og forsøk på å få nye og miljøbevisste kunder. Men det er også uttrykk for et reelt ønske om å etablere en nisje der det skal lønne seg å være grønn.

En ny måte å snakke om verdi på

I prosjektet studerer forskerne det de kaller verdi-forhandlinger – hvordan ulike aktører forsøker å definere hva som skal regnes som verdifullt i den grønne økonomien.

– Vi har en hypotese om at det å formulere seg i verdi-termer skjer på nye og omfattende måter både i økonomi og politikk. Det heter jo fortsatt økonomisk vekst når vi snakker om hvordan økonomien vokser målt i bruttonasjonalprodukt. Samtidig bruker økonomiske aktører og andre nå like mye begrepet verdiskaping.

Hun påpeker hvordan språkbruken er i endring.

– Mens oljen tidligere ble omtalt som naturressurs, snakker vi nå like mye om den som nasjonalformue. Natur omtales som naturverdier. Hva rommer dette nye verdispråket og hvem er det som får definere hva det skal innebære?

Økonomien designes

Asdal ønsker å vise hvordan økonomien ikke er et nøytralt system som opererer etter naturlige lover, men et samfunnsskapt og politisk formet felt.

– Jeg bruker ikke uttrykket ‘markedslogikk’. Det er fordi ting vi bryr oss om, for eksempel natur, blir gjort økonomisk på ulike måter. Økonomien designes aktivt, blant annet for å skulle håndtere natur og miljøproblemer.

Eksemplene Asdal trekker fram er mange: Klimakvoter, naturavgifter, og nye former for skattelegging – som grunnrenteskatten på oppdrettsnæringen.

– Dette skjer jo ikke akkurat gjennom markedets usynlige hender eller logikker, men gjennom tunge politiske prosesser.

Det skaper et paradoks når vi både skal ta vare på naturen og samtidig bruke den mer. 

Havet – massiv omforming

I boka Nature-Made Economy, som Asdal har skrevet sammen med samfunnsgeograf Tone Huse, tar hun dette enda et steg videre. Boka analyserer hvordan natur – spesielt havet – aktivt trekkes inn i økonomiske systemer og beslutninger.

– Vi spør om den store transformasjonen som samfunnsøkonomen Karl Polanyi (1886-1964) beskrev for omforming av land, nå skjer på nytt, bare denne gangen med havet.

Asdal og Huse viser hvordan havet i dag er gjenstand for massiv omforming: Et nytt økonomisk rom hvor alt fra mineralutvinning på havbunnen, til havvind, oppdrett og CO₂-lagring finner sted.

– Vi peker på hvordan havet blir trukket inn i økonomien på nye og omfattende måter og på alle nivåer: som et sted vi skal hente nye mineraler fra under havbunnen, som et sted vi skal dyrke – og gjøre ‘landbruk’ av, som et sted hvor de artene som har naturlig tilhold der domestiseres, og gjøres til husdyr – som vi tidligere har gjort med dyrene på land, og som et sted hvor vi skal hente energi fra gjennom havvind og samtidig pumpe ned avfall og restene av den fossile kraften og økonomien ved å være lagringssted for CO₂.

Økonomien er alltid sosial

Men parallellen til Polanyi må ikke trekkes for langt, understreker Asdal.

– Vårt poeng er like mye at økonomien alltid har vært innvevd i sosiale relasjoner, i fellesskap og bestemt av politikk og normer.

Her trekker hun også frem Max Weber, som i Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd viste hvordan religiøse normer påvirket fremveksten av moderne kapitalisme.

– Tesen i ett av hans hovedverk, om framveksten av kapitalismen i Vesten, var jo at den var tett sammenvevd med en protestantisk etikk knyttet til asketisk sparing og investering. Så våre spørsmål handler mer om hva disse relasjonene mellom normer og økonomi er i dag, og å vise fram økonomi som noe samfunnsskapt og hvordan vi aktivt skaper økonomi gjennom omforming, utnytting av, men også omsorg for natur.

Naturen som innovasjonsobjekt

Økonomien har alltid hatt naturen som forutsetning, minner Asdal om, men klimakrise og naturtap gjør oss mer bevisste på dette samspillet. Dermed blir også politikken og normene rundt økonomien tydeligere som noe vi aktivt former.

– Nå skjer det et skifte: Naturen blir brukt mer aktivt som grunnlag for innovasjon og økonomisk vekst. Det skaper et paradoks, fordi vi både skal ta vare på naturen og samtidig bruke den mer, mener Asdal.

– Nå blir naturen nærmest gjort til et innovasjonsobjekt. Dette gjør at økonomiske aktører i økende grad understreker at naturen må brukes på bærekraftige måter.

Miljøsak er økonomisak

Så hva skjer med miljøpolitikken i dette landskapet? Har den blitt avpolitisert?

– Miljøpolitikk handler fortsatt veldig mye om politikk, påpeker Asdal. – Men i dag er det enda viktigere enn før å se hvordan miljøsaken også er en økonomisak, og hvordan ulike økonomiske tilnærminger konkurrerer om oppmerksomheten.

Hun peker på hvordan finanssektoren nå forholder seg til klimarisiko – men på egne premisser.

– Finansbransjen nærmer seg klimasaken gjennom å forstå det som et risikospørsmål der det handler om risiko for tap og gevinst av verdier. Da er det avgjørende hva dette verdibegrepet rommer og gir plass for.