Ukene, månedene, årene går. Ingen vet hvor lenge krigen varer. Fire, fem, seks år? For barna betyr det å leve med uro og uvisshet i store deler av oppveksten. Men så lenge faren og frykten finnes, er det vel ikke stort å gjøre?
– Det er lett å tenke slik. Men vi kan gripe inn og få barna inn på et best mulig utviklingsspor – selv når det virker umulig, påpeker Tine Jensen. Hun er professor på Psykologisk institutt, UiO, og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Lærer opp terapeuter
Tine Jensen viser til et tiltak – og en studie – som har som mål å hjelpe barn i Ukraina: Et storstilt opplæringsprogram startet allerede i 2022. Siden da har helsearbeidere i landet fått opplæring i målrettede, tidsbegrensede psykologiske behandlinger. Fagpersoner fra en rekke europeiske land har bidratt – deriblant Tine Jensen, som i mange år har forsket på hvordan en best kan behandle traumatiserte barn.
– Jeg har vært med på å gi ukrainske terapeuter veiledning i det vi kaller traumefokusert, kognitiv atferdsterapi. Barna lærer ferdigheter for å takle eget stress, og får hjelp til å bearbeide negative erfaringer og håndtere negative tanker.
Jensen påpeker behovet barna har for at voksne skaper mening.
– Mange tenker at måten å hjelpe barna på, er å skåne dem for virkeligheten. Men det er ingen god strategi. Barn som hører lyden av flyalarmer og droner om natten, og går på skole i et tilfluktsrom om dagen, oppfatter verden som den er. Det er de voksne som kan hjelpe dem å skape meining og mest mulig trygghet – selv i en utrygg situasjon.
Foreldrene trenger hjelp
Men, påpeker Jensen, det er ikke lett å hjelpe barna når de voksne rundt dem er i konstant beredskap.
– I konsultasjonene kom de ukrainske terapeutene stadig tilbake til utfordringen med å gi god terapi til barna når foreldrene selv er så preget av krigen. Foreldrene trenger hjelp til å håndtere egen engstelse og stress – så det ikke smitter over på barna.
Viktig prosjekt
– Vi vet lite om hvordan vi kan hjelpe barn og foreldre som lever i en pågående krigssituasjon. Derfor er dette prosjektet så viktig, understreker professoren.
Siden 2022 har om lag 250 ukrainske terapeuter startet på opplæringen, og rundt 150 har klart å gjennomføre, til tross for at mange selv har måttet flykte fra krigsområder. I neste omgang henvender terapeutene seg til egne kolleger og lærer dem opp. Dermed spres kunnskapen.
– Gjennom prosjektet har 323 barn fått behandling. De fleste opplevde signifikant bedring i traumerelaterte symptomer etter behandlingen. Tallene samsvarer med resultatene vi ser i Norge med samme type behandling. Det er virkelig oppløftende.
Men det er ikke alltid det er psykologisk behandling en skal starte med. Tine Jensen viser til Gaza.
– Under den to år lange krigen har hele livseksistensen til barna vært akutt truet. Da er det heller snakk om å skape små glimt av glede og mening for dem – i en ufattelig brutal virkelighet.