- Vi har laget utstillingen «Verdien av et liv» for å få folk til å tenke om verdien til arter. Vi spør om en art har en egenverdi eller om den bare er verdifull når den er nyttig for oss mennesker, forteller formidlingsansvarlig Ida Jøssang på Naturmuseet ved Universitetet i Agder.
Sammen med Lisbeth Breland og Raul Ramirez, direktør på museet med en doktorgrad i zoologi fra Naturhistorisk museum i Oslo, botaniker Malene Østreng Nygård og zoolog Rasmus Havmøller, har Jøssang bygd opp utstillingen i lokalene deres på vakre Gimle Gård rett utenfor bykjernen i Kristiansand.
Tanken med utstillingen er at de besøkende skal kunne utforske ulike måter menneskeheten verdsetter arter på og hvilke grep vi kan ta for å bevare naturen.
- Noe av livet tar vi som en selvfølge. Noe liv kjenner vi ikke til. Hvilken verdi vi gir en art er avhengig av natursynet vårt, forteller Ida Jøssng.
Menneskeheten verdsetter arter på ulike måter. Utstillingen deler verdisynet vårt inn i tre kategorier.
Det antroposentriske natursynet: Verdien av et liv er basert på nytteverdien for oss mennesker. En art med stor nytteverdi har med andre ord større verdi enn en art med lav nytteverdi.
Det økosentriske natursynet: Verdien til et liv er basert på hvilken rolle arten har i økosystemet. Arter med viktige roller i økosystemet har stor verdi, mens arter med mindre viktige roller har mindre verdi.
Det biosentriske natursynet: Alle organismer har lik verdi uavhengig av hvor sjeldne eller truet de er, uansett hvilken rolle de har i økosystemet og om de er til nytte for oss mennesker.
Kulturell verdi
Dyr har ikke bare en verdi i naturen. De kan også ha en kulturell verdi.
- De kulturelle verdiene er med på å forme synet vårt på verden, slik som hva som er riktig og galt og hva som er verdifullt.
Et eksempel er synet på den japanske kjempesalamanderen. I Japan har den stor kulturell verdi. Den er inspirasjonen til yokaien Kappa, et overnaturlig vesen i japansk mytologi. Selv om den spesielle kjempesalamanderen skiller ut giftig, klissete og hvitt slim når den blir stresset, regnes den som en kulinarisk delikatesse i Japan. Den blir også brukt i tradisjonell medisin.
En norsk fugl med stor kulturell verdi er fossekallen, også kalt elvekall, kvernkall, tussefugl og duppekjerring. Navnet tussefugl stammer fra den gangen forfedrene våre trodde at fossekallen hadde kontakt med tusser og troll. Det var forresten den gangen fossekallen ble brukt i naturmedisin, slik som i behandling mot kolikk og forstoppelse.
Også diktere har latt seg inspirere av fossekallen. Et kjent eksempel er diktet «En sangfugl» av Johan Sebastian Welhaven.
En annen fugl som vekker sterke følelser hos oss mennesker er nattergalen.
- Mange store komponister og diktere er blitt inspirert av nattergalen gjennom tidende, forteller Lisbeth Breland.
Mange av oss blir også henført av traner. I Japan er tranen en viktig kulturell fugl.
- Her er tranen et symbol på lykke, visdom og et langt liv.
En gammel japansk legende forteller at den som bretter tusen origami-traner vil få oppfylt et ønske. Origami er japansk papirbrettekunst. Tranen er den mest brettede fuglen.
- De besøkende på museet kan brette sin egen trane.
Karismatisk verdi
Karismatiske arter, slik som tigeren, har høy estetisk verdi. Karismatiske arter skaper nysgjerrighet, undring, empati, medfølelse, frykt og ærefrykt.
- Uheldigvis er de ofte utsatt for ulovlig handel og krypskytteri.
Spørsmålet museet stiller de besøkende er om de synes at karismatiske arter er mer verdt enn andre arter.
Den utstilte sibirske tigeren, et meget pent utstoppet eksemplar, dukket opp for noen år siden på finn.no. Prislappen var 250 000 kroner. Eieren hadde ikke papirene i orden. Tigeren ble konfiskert av myndighetene, mannen fikk bot og naturmuseet fikk muligheten til å overta den.
- Selv om den sibirske tigeren er utrydningstruet, var eksemplaret vi fikk, heldigvis flott stoppet ut, ler Ida Jøssang.
Utrydningstruete arter
Museet viser også frem et hvitt neshorn. For femten år siden ble det afrikanske dyret delt inn i to arter. Mens den sørlige bestanden består av 20 000 individer, fins det bare noen få individer igjen av den nordlige bestanden.
- Det brukes enormt med penger for å bevare den. Det hvite neshornet har stor kulturell og karismatisk verdi, men nesten ingen økologisk verdi. Og likevel pøses det på med store midler for å bevare den, sier Ida Jøssang og legger til:
- Har meitemarken like stor verdi som neshornet? Jeg ville ha valgt meitemarken. Den er viktigere.
De to formidlerne viser frem det utstoppete eksemplaret som de har fått låne fra Universitetsmuseet i Bergen.
- Skriv for all del at neshornet ikke er ekte, ber Ida Jøssang. Neshornet er bare en naturtro avstøpning i polyester.
Internasjonale kriminelle jakter på neshorn. En kilo pulver fra neshorn selges på svartebørsen til en halv million kroner.
Sumatraneshornet er forresten også svært utrydningstruet.
- De færreste kjenner til sumatraneshornet, men er det slik at dyr som du ikke vet om og som dør ut, ikke har noen verdi?
Utstillerne påpeker at truete karismatiske arter får langt mer oppmerksomhet og finansiell støtte til bevaring enn arter med lav karismatisk verdi.
Svært sjelden salamander
Selv om naturhistoriske museer pleier å vise frem utstoppete dyr, har de også stilt ut et akvarium med levende salamandre som kalles axolotler. Axolotlene er kritisk truet. Det finnes kun to dammer i hele verden der de lever i dag. Det er i Mexico.
- Aztekerne hadde Xoloti som en gud, så axolotlene har stor kulturell verdi med tanke på historien, forteller Lisbeth Breland.
I motsetning til mange andre amfibier blir denne salamanderen aldri voksen. Axolotler kan ikke bare regenerere lemmer, hjerte, kjeve og ryggrad, men også deler av hjernen. Det er interessant for den medisinske forskningen.
- Man kan faktisk pirke ut halve hjernen og likevel lever dyret videre.
Museet har to levende eksemplarer, lånt ut av Dyreparken i Kristiansand. De er avlet fram i Tyskland.
- Så dette er to tyske damer. De er ekstra søte når de strekker på hodet, ler Lisbeth Breland som mater dem med meitemark.
Tømmes for blått blod
Et eksempel på en art som de færreste bryr seg om, er dolkhalen.
I dag finnes det fire arter dolkhaler. Alle er truet. De lever et par titalls meter under vann, men legger eggene på land. Uheldigvis for dolkhalen er blodet dens viktig i den medisinske verden. Blodet er blått og inneholder viktige enzymer som angriper og uskadeliggjør bakterier og giftstoffer som den får igjennom maten den spiser.
Dolkhalen blir derfor fanget og tappet for blod. Museet viser frem en film om hvordan det gjøres. Etterpå slippes de ut i havet igjen. Uheldigvis dør mange av dem før de kommer så langt.
Blodet fra dolkhaler brukes til å undersøke om det er gift i vaksiner eller i medisinsk utstyr. Dolkhaleblod er ingen billig fornøyelse. Prisen per liter er 150 000 kroner.
Spørsmålet som museet stiller seg: «Synes du arter er mer verdt om vi kan tjene penger på dem?».
Insektene og oss
Mange glemmer hvor viktig insektene er.
Biolog Edward O. Wilson skrev en gang, og dette poengteres i utstillingen: «Vi mennesker trenger insekter for å overleve, men insektene trenger ikke oss. Dersom mennesket forsvant i morgen, er det lite sannsynlig at et eneste insekt ville dø ut, med unntak av tre varianter av hode- og kroppslus. Hvis derimot insektene skulle forsvinne, ville landjorda ganske snart kollapse i kaos».
Lus er forresten en viktig bestanddel i noe av den maten vi spiser.
- De fleste av oss spiser jordbærsyltetøy. For å beholde den røde friske fargen tilføres syltetøyet fargestoffet E120. Dette fargestoffet kalles karmin og lages av skjoldlus som lever på fikenkaktus, forteller Ida Jøssang og legger til
- Det som er veldig positivt er at mange går ut av utstillingen med nye tanker. Mange får endret synet sitt på naturen.