Solveig Frøiland og Anna Julia Kwiatkowska studerer medisin på Universitetet i Oslo. Nå er de i ferd med å ferdigstille kunnskapsoversikt – som en del av studieløpet fram til de er ferdige leger. De to har gått gjennom ti års forskning fra hele verden om hvordan seksuell vold i krig og væpna konflikt rammer.
– Vi kartlegger hvilke helseplager seksuell vold forårsaker – både fysisk, psykisk og sosialt. Håpet er at oversikten vår kan brukes til å sikre bedre hjelp til dem som har overlevd seksuell vold og bidra til å forebygge at det skjer, understreker de.
Ødeleggende for kropp og psyke
Medisinstudentene peker på at den seksuelle og fysiske volden kan få alvorlige, medisinske konsekvenser i en situasjon hvor helsevesenet ofte er ødelagt eller overbelastet.
– Volden kan gi skader på kjønnsorganene, som rifter, fistler og blødninger. Mange har vedvarende smerteproblematikk. Risikoen for seksuelt overførbare infeksjoner er stor, og mange kvinner og jenter blir gravide som følge av overgrepene.
En lang rekke studier viser at seksuelle overgrep i krig er ødeleggende for kvinnens mentale helse.
– Overgrepene kan føre til alvorlige, psykiske reaksjoner som posttraumatisk stresslidelse og depresjon, angst, skam, skyldfølelse og selvmordstanker – ofte i mange år etter. Traumene forsterkes gjerne av sosial stigmatisering – å bli stengt ute fra familie og samfunn, utdyper Kwiatkowska.
– Det finnes flere lag av motivasjon og funksjon bak den seksuelle volden i konflikt, og det gjør det krevende å forstå og å forebygge den, mener Frøiland.
Sjokkerende beretninger
De to studentene har ikke bare gått igjennom studier som presenterer tall og forekomster av ulike diagnoser og symptomer, men også studier med intervjuer av kvinner og menn som har blitt utsatt for ulike former for seksuell vold.
– Mange av historiene er så sjokkerende at det rett og slett gjør vondt å lese, som overgrepene mot den muslimske rohingya-minoriteten i Myanmar: gravide kvinner som får magen skåret opp, fostre som tas ut og drepes, amputasjoner av bryster og kjønnsorganer. Dette er vold som går langt utover det å voldta; den har karakter av systematisk terror og folkemord. Målet er åpenbart å ødelegge reproduksjonsmulighetene til en hel folkegruppe.
Våger ikke å spørre
Frøiland og Kwiatkowska er opptatt av hvordan det komplekse bildet av seksuell vold i krig håndteres i møte med flyktninger.
– Det er urealistisk å tro at de som kommer til Norge fra krig og flukt, ikke har vært utsatt for, eller vært tett på, alvorlige overgrep og traumer – inkludert seksuell vold, poengterer de.
Hvor godt dette ivaretas ved mottak i Norge, er de usikre på. Det er uheldig når retningslinjer og veiledning til helsepersonell om hvordan en skal spørre om, oppdage og følge opp seksuell vold, er vage.
– Vi ser formuleringer om at en ikke trenger å spørre om temaet hvis en ikke er komfortabel med det, og det kan overlates til fastlegen å ta det opp – men hvor godt er fastlegen forberedt på å håndtere slike samtaler? Mange som kommer har kanskje lite tillit til helsevesenet og føler seg ikke trygge med å dele sine historier. Hvis en lar være å spørre, eller ikke har systemer som gjør det trygt å fortelle, er det problematisk.
I prosjektoppgaven sin diskuterer de også betydningen av internasjonale domstoler og rettslig forfølgelse av seksuell vold som krigsforbrytelse.
– For at det skal være mulig å straffeforfølge overgripere, må ofrene våge å fortelle – og for at de skal våge det, må det finnes trygge rammer, kompetente fagpersoner og et samfunn som anerkjenner alvoret i det de har vært utsatt for.
Ingen undervisning
De to kommende legene mener utdanningen de får, i liten grad forbereder dem på slike problemstillinger når de skal praktisere som leger.
– Vi har ikke hatt noen undervisning om hva flyktninger faktisk kan ha opplevd, hvor utbredt seksuell vold er, og hvordan vi kan oppdage og utforske slike psykiske traumer i klinisk praksis.
– Hvordan skal vi som leger spørre, lytte og følge opp på en god måte?
Mulig tuberkulose hos flyktninger lærer de derimot mye om, forteller de, og også noe om posttraumatisk stresslidelse, men det undervises lite om hvordan de konkret skal snakke med pasienter om erfaringer med seksuell vold.
– Seksuell vold i konfliktområder, langs fluktruter og flyktningleirer er utbredt, men likevel tror vi dessverre at få nyutdannete leger i Norge er forberedt på å ta opp og håndtere utfordringene disse menneskene kan stå overfor på en god måte.