I Sudan er seksuell vold nå et av borgerkrigens mest definerende kjennetegn. Kvinner og jenter blir voldtatt og drept i sine egne hjem, eller når de flykter og forsøker å skaffe seg mat og medisinsk hjelp, forteller FNs kvinneorganisasjon.
Også i Øst-Kongo er situasjonen dramatisk. Leger uten grenser rapporterer at de bare i løpet av de seks første månedene av 2025 behandlet 28 000 overlevende etter seksualisert vold.
Aldri i vår levetid har det vært flere kriger enn i dag, og dermed trolig aldri flere overgrep enn nå. Denne grufulle sannheten går opp for oss etter hvert som lyset rettes mot denne bekmørke siden ved krig og konflikt. I 2018 fikk dr. Denis Mukwege og Nadia Murad Nobels fredspris for arbeidet sitt for overlevende etter seksuell vold – og for å løfte temaet opp på den internasjonale dagsordenen.
– Nobelprisen markerer et høydepunkt i anerkjennelsen av hvor alvorlig dette menneskerettighetsbruddet er, og hvor mange kvinner i verden det rammer, sier Ragnhild Nordås.
Forskerne interessert
Nordås er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Michigan og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) i Oslo. For noen måneder siden holdt hun et innlegg under seminaret En skjult krig mot kvinner – kvinners helse i fare i regi av SUSTAINT Enhet for bærekraftig helse på Universitetet i Oslo. Temaet hun tok opp, var nettopp seksuell vold i krig og konflikt, som hun har forsket på i mange år.
Statsviteren har undersøkt, og forteller at oppmerksomhet om temaet har økt de siste 20 årene.
– I starten av perioden rådet tausheten – nesten ingen tok seksuelle overgrep mot kvinner i krig og konflikt alvorlig som forskningsfelt. Men de siste årene har interessen økt kraftig når vi ser på antallet publikasjoner og siteringer. Det skyldes nok flere ting – at vi samler inn mer data, gjør systematiske analyser og bygger på hverandres innsikt.
I mange år har Ragnhild Nordås selv vært med på å samle inn data til en global database: Sexual Violence in Armed Conflict (SVAC).
– Vi startet med å dekke alle konflikter fra 1989 til 2009, og har siden oppdatert databasen til å omfatte konflikter til og med 2023. Vi koder for hver konfliktaktør – opprørsgrupper eller statlige styrker – for hvert år, hva de er anklaget for å ha gjort, altså hva som er rapportert. Dataene våre er allerede brukt i mange studier.
Mange rapporterer ikke
Forskeren peker på utfordringer og etiske dilemmaer.
– Dette er ikke et felt hvor du bare går ut og samler data uten å tenke på konsekvensene. Ofte opererer vi i situasjoner med lite informasjon, og kildene kan være uklare. Problemet med underrapportering er enormt, og rapporteringen kan være skjev.
Selv om det ikke kan gi et komplett bilde, vedgår Nordås, mener hun og kollegene at det beste alternativet for å samle sammenliknbare data, har vært å basere seg på tre hovedkilder: US State Department sine landrapporter, Amnesty Internationals rapporter og Human Rights Watch.
– Kildene brukes ofte i konflikt- og menneskerettighetsforskning, og de gir oss en mulighet til å sammenlikne over tid og mellom land.
Tre sentrale lærdommer
Forskningen har gitt ny og viktig innsikt. Nordås trekker fram tre ting:
• Seksuell vold er ikke uunngåelig i krig. – Omfanget varierer kraftig, og vi har godt dokumenterte tilfeller der væpnede organisasjoner ikke begår seksuell vold. Det er gode nyheter, fordi det betyr at overgrep ikke er noe naturgitt ved krig, men noe som kan påvirkes – og i prinsippet forebygges eller begrenses.
• Konfliktrelatert seksuell vold skjer i alle deler av verden. – Tidligere snakket en gjerne om dette som et afrikansk problem. Nå vet vi bedre – at det kan skje i enhver konflikt, over hele verden.
• Statlige aktører er svært ofte blant gjerningspersonene. – En vanlig forestilling er at dette først og fremst er noe opprørsgrupper driver med. Data viser at det ikke stemmer. Tvert imot er statens egne soldater hyppige utøvere av seksuell vold, og i store deler av perioden vi har undersøkt, utgjør faktisk statlige aktører en større andel av dem som begår seksuell vold enn opprørsgrupper, selv om denne trenden nå kan ha snudd.
"Vi vet mye mer om seksuell vold i krig og konflikt enn vi gjorde for 20 år siden, og den kunnskapen blir ikke borte. Nå gjelder det å fortsette arbeidet med full tyngde." Ragnhild Nordås
Vold – en form for sosialisering
Hva kan forklare de grusomme handlingene jenter og kvinner, og også gutter og menn blir utsatt for? Noen, forteller Ragnhild Nordås, har pekt på individuelle faktorer, som sadistiske personligheter, mens andre mener det har med forhold i samfunnet å gjøre, som patriarkalske normer og kjønnsdiskriminering.
– Det vi ser aller tydeligst i forskningen vår, er at det som skjer inni selve gruppene, er viktigst: Hvordan kommandokjeden fungerer, kulturen innad og hvordan folk blir rekruttert.
Hun peker på at grupper som tvinger folk inn i organisasjonen, ofte bruker seksuell vold som en måte å sosialisere soldatene på – en brutal lagøvelse for å skape samhold, vise lojalitet til gruppa og gjøre soldatene mer like i holdninger og grenser, ofte ved å bryte ned normale moralske sperrer. Treningen de får, hvor streng disiplin det er, hvilken ideologi gruppen har, hvordan lederne blir valgt, og hvordan folk blir belønnet eller straffet – alt dette spiller en stor rolle.
– Disse måtene å organisere seg på og dynamikken innad i gruppen ser ut til å være de beste forklaringene på hvorfor noen væpnede grupper står bak omfattende, seksuell vold, mens andre ikke gjør det, konkluderer forskeren.
To fortellinger
Nordås viser til to fortellinger som er særlig omdiskutert. Den ene sier at graden av kjønnsulikhet og kvinners status i samfunnet predikerer omfanget av seksuell vold under krig og konflikt.
– Men når vi ser systematisk på data, finner vi ingen klar, direkte sammenheng mellom kjønnsulikhet i fredstid og omfanget av seksuell vold i krigstid, slik vi kanskje kunne forvente. Det betyr ikke at kjønn ikke spiller en rolle – det gjør det – men sammenhengen er mer kompleks enn vi kanskje tror.
Den andre fortellingen sier at seksuell vold er en bevisst strategi for å terrorisere fienden.
– Men mye av volden vi ser, er ikke direkte beordret. Den ser heller ut til å være tolerert mer enn å være planlagt. Det forhindrer ikke at volden skjer i stort omfang.
Under press
Ragnhild Nordås peker på nye utfordringer forskerne står i. Hun og kollegene merker at datagrunnlaget de har basert seg på, er under press. US State Department-rapportene, som var en viktig kilde, er ikke lenger like nyttige som før. De er dramatisk nedkortet, og deler som omhandler vold mot kvinner, er i stor grad fjernet. Samtidig ser de at hele økosystemet for datainnsamling og uavhengig rapportering er under press: det blir stadig vanskeligere å få pålitelig, uavhengig informasjon fra konfliktområder.
– Det betyr at muligheten vi har til å dokumentere og analysere det utbredte menneskerettighetsbruddet, er vanskeligere enn før, beklager hun.
Full innsats
Men noe, legger Nordås straks til, har vi grunn til å glede oss over.
– Vi vet mye mer om seksuell vold i krig og konflikt enn vi gjorde for 20 år siden, og den kunnskapen blir ikke borte. Nå gjelder det å fortsette arbeidet med full tyngde.
– Vi må utvikle nye måter å samle inn data på, finne fram til andre samarbeidsformer, og kanskje ta i ny teknologi i bruk. Greier vi også å bygge sterkere, tverrfaglige allianser mellom forskere og praktikere, kan vi sikre livsnødvendig kunnskap og dokumentasjon også i framtiden.
