For litt over femti år siden ble faget kvinnerett etablert på Universitetet i Oslo – etter heftige diskusjoner og betydelig motstand.
Hvorfor kvinnerett, og ikke bare samme rett for alle? Jo, fordi like lover og regler virker ulikt for kvinner og menn, argumenterte kvinnene som kjempet faget fram. De ville undersøke hvordan retten bidrar til å opprettholde ulikhet mellom kvinner og menn i samfunnet – og bruke den for å motvirke ulikheten.
Faren er at dagens urolige verden motiverer til andre prioriteringer enn juridisk kvinnesolidaritet, mens den samme uroen nettopp truer kvinners rettigheter.
Nedenfra-perspektivet ble selve grunnmuren i faget. Forskere og studenter hentet virkeligheten inn i rettsvitenskapen. Med ny kunnskap om de sårbare og usynlige i rettssystemet, skulle lov og rett endres.
Kvinnesolidariteten sprengte snart nasjonale grenser, kan vi lese i denne utgaven av Apollon. Samarbeidet startet i Zimbabwe og er nå utvidet til mange land i det østlige og sørlige Afrika, som Kenya, Malawi, Zambia, Botswana og Sør-Afrika.
Undervisningsopplegg i kvinnerett er blitt utviklet, forskningsprosjekter gjennomført, og flere bøker, som innfører nye perspektiver og bryter med den teoribaserte ovenfra og ned-tradisjonen fra kolonitiden, er integrert i pensum og undervisning i hele regionen som UiO samarbeider med.
I dette arbeidet har professor Anne Hellum stått sentralt, blant annet gjennom å løfte fram den afrikanske bonden og hennes rett til vann, jord og eiendom. Kvinnene er avgjørende for matsikkerheten.
Internasjonaliseringen av kvinneretten kom som et initiativ nedenfra, men ble også styrket ovenfra. Inge Lønning var viktig for UiOs nord-sør samarbeid da han var rektor (1985–1992): Det nære samarbeidet med afrikanske land var en viktig del av universitetets faglige ansvar.
Det er grunn til å feire det kvinnene på juss har oppnådd, og samtidig notere oss kontrasten til forholdene i dag. Universitetene i hele Europa har ikke lenger samme sjenerøse stipender og låneordninger for studenter, blant annet fra Afrika. Internasjonaliseringen av studentmiljøene er derfor geografisk snevrere og mindre omfattende.
Fortsatt finnes det en god del internasjonal forskning også på afrikanske forhold. Men den direkte kontakten med unge studenter og forskere fra Sør, mangler. Faren er at dagens urolige verden motiverer til andre prioriteringer enn juridisk kvinnesolidaritet, mens den samme uroen nettopp truer kvinners rettigheter.