Alle skoler i Norge tok i bruk nye læreplaner fra høsten 2020. Med økt vekt på dybdelæring, skolefagenes kjerneelementer og arbeid med noen tverrfaglige temaer, var tanken at elevene skal bli bedre i stand til å mestre en uforutsigbar framtid og leve meningsfulle liv. De tverrfaglige temaene som ble innført var folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Og i stedet for å lære fragmenterte fakta, skulle elevene få en dyp og helhetlig forståelse i fagene, kunne bruke sin kunnskap i nye situasjoner og løse komplekse problemer. Skolen skulle legge til rette for at elevene fikk mer tid til å utforske og gå i dybden på fagstoffet, tilby varierte aktiviteter og fokusere på sammenhenger mellom begreper, fag og fagområder.
Hva sier elevene og lærerne nå?
Med oppdag fra Utdanningsdirektoratet har forskere ved UiO undersøkt om fagfornyelsen har påvirket niendeklassingers læring, motivasjon og trivsel. I tillegg har de undersøkt lærernes erfaringer med de nye læreplanene og om de har endret sin undervisning. Denne undersøkelsen er en del av evalueringen EVA2020.
Sagt med andre ord: Er våre 16 åringer bedre rustet for framtiden takket være den nye læreplanen?
For å finne ut av dette brukte forskerne blant annet en spørreundersøkelse til både elever og lærere. Den ble gjennomført fire ganger i perioden 2020–2023. Nesten 8000 elever og 1500 lærere fra hele Norge var med. Forskerne koblet også resultatene til ulike register, slik at familiebakgrunn, grunnskolepoeng og resultater fra nasjonale prøver i norsk og matematikk kunne tas med i beregningene.
Spørsmålene til elevene handlet om:
- Opplevelse av skolen og læringsmiljøet
- Trivsel og motivasjon
- Elevenes tilnærming til læring
- Kunnskap og holdninger knyttet til de tverrfaglige temaene
Spørsmålene ti lærerne handlet om:
- Undervisningsmetoder
- Erfaringer med den nye læreplanen
- Organisering av undervisningen av de tverrfaglige temaene
- Hvordan øke kvaliteten på undervisningen i de tverrfaglige temaene
- Behov for etterutdanning
Læring: Lærerne gjør som de skal, men elevene merker ingen forskjell
Forskerne ser at lærerne nå legger opp undervisningen annerledes enn før.
Christian Brandmo, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO ledet forskningsarbeidet. Han slår fast at lærerne i stor grad har gjort som de har blitt bedt om:
– Vi ser at lærerne følger opp intensjonene i den nye læreplanen og tilpasser sin undervisning etter det. De har større fokus på å tilrettelegge for dybdelæring, kritisk tenkning og elevenes å-lære-å-lære ferdigheter, De vektlegger også i stor grad elevenes egen utvikling i sine tilbakemeldinger til elevene. Tanken med de nye læreplanene var jo også at elevene skulle motiveres mer. Skolene skal nå fokusere på å fremme elevenes motivasjon, holdninger og læringsstrategier, og legge grunnlaget for læring hele livet. Har elevene selve merket noen forskjell?
Forskningsfunnene viser dessverre at elevene i begrenset grad opplever at lærestoffet som interessant eller engasjerende. Mange elever er også relativt strategiske i skolearbeidet. De velger å lese til prøven, og velger bort det som de vet at de ikke testes på. Gutter gjør dette i noe større grad enn jenter.
Tanken med å innføre reformen handlet mye om at skolen skulle bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap mer selvstendig. Men hvis elevene bare fokuserer på det som kommer på neste prøve, så har vi ikke lykkes med implementeringen av dybdelæring, sier Brandmo.
For å lyktes bedre mener forskerne at disse tre områdene må vektlegges framover:
- Bruk av varierte vurderingsformer. Mange elever er svært strategiske, og legger kun ned innsatsen på områder de blir formelt vurdert i. Derfor bør lærerne være like strategiske når de velger hva som skal telle med i den formelle vurderingen, og når de elevene skal vurderes.
- Knytte vurderingsformene til læringsaktiviteter som kan fremme engasjement og dybdelæring. Ved å kombinere vurdering med engasjerende læringsaktiviteter vil man sannsynligvis også kunne fremme læring for de elevene som kun har mål om å lykkes på neste prøve.
- Kritisk tenkning og kildekritikk. Det kan se ut som at elevene bare av og til bruker ulike strategier for å vurdere om informasjon de finner på nett er troverdig eller sann. Elevene har tilgang til et mylder av kunnskapskilder og bruken av KI har eksplodert. Derfor er utvikling av kildekritiske ferdigheter alfa og omega i dagens skole. Nye medie- og kommunikasjonsformer stiller også krav til at lærerne tilpasser undervisningen om kildekritikk til disse.
I tillegg anbefaler forskerne at videre forskning også rettes mot å utvikle målemetoder for elevenes metakognitive ferdigheter
– I vår studie har vi målt elevenes metakognitive bevissthet, det vil si deres kunnskap og bevissthet om egen tenkning, læringsprosesser og strategier, forteller Brandmo.
Brandmo presiserer at det en forskjell på å «vite om noe» og å «kunne utføre noe»:
– Det er først når vi har gode målinger for metakognitive ferdigheter at vi kan si noe om elevenes reelle lære-å-lære-kompetanse.
Mestringsfokus istedenfor prestasjonsfokus gir bedre trivsel
Lærerne forteller at de prioriterer et mestringsfokusert klassemiljø der fokuset først og fremst ligger på elevens egen utvikling og ikke på skoleprestasjoner alene, eller på sammenligning med medelever. Fra tidligere forskning vet forskerne at dette er en type klassemiljø som de fleste elever opplever som positivt uavhengig av eget mestringsnivå.
I matematikk konkluderer de fleste elevene med at de opplever et mestringsfokusert læringsklima som er positivt for egen trivsel.
– Allikevel er det noen elever som opplever klassemiljøet som utrygt og som sannsynligvis unngår noen læringssituasjoner fordi de frykter for a dumme seg ut. Dette er det viktig at lærerne er obs på, og at de jobber med å skape trygt læringsmiljø med aksept for forskjellighet, presiserer Brandmo.
Livsmestringsfokus har ført til mer kunnskap om egen helse
Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring har gitt en positiv utvikling i elevenes læring om mentalt helsefremmende tiltak på skolen. I tillegg har de økt kunnskap om strategier for å håndtere utfordringer i skolehverdagen.
Professor Gunnar Bjørnebekk ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO var også med i forskningsarbeidet. Han har en bakgrunn i både pedagogikk og psykologi og mener at disse funnene er gledelige.
– De fleste elever opplever at de har relativt høy innflytelse på eget liv og egen livssituasjon, og det er svært positivt, sier Bjørnebekk.
Samtidig ser Bjørnebekk at resultatene viser et behov for undervisning og aktiviteter som fokuserer mer spesifikt på jentenes utfordringer og opplevelser, slik at de får større mulighet til å oppleve seg som aktører i eget liv. Det er viktig å skape et inkluderende læringsmiljø der begge kjønn kan uttrykke sine synspunkter og delta aktivt i diskusjoner om emner som påvirker dem, slik at de styrker sin kunnskap om mental helse.
– Vi ser tydelige kjønnsforskjeller når elevene svarer på om de opplever å være aktør i eget liv og om de lærer om mental helse på skolen. Jentene opplever dette i mye mindre grad enn guttene, understreker Bjørnebekk.
Når forskerne spurte lærerne kom det fram at de syntes det var utfordrende å integrere temaet folkehelse og livsmestring i undervisningen.
Mange elever er pessimistiske i troen på at de kan gjøre en forskjell for et mer bærekraftig samfunn
Etter at det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap og Bærekraftig utvikling har kommet inn i skolen, ser forskerne en tendens til en synkende tro på at de kan forandre verden til et bedre sted.
Mari Vaage Wang, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, UiO, og med en bakgrunn i psykologi reflekterer litt over disse funnene:
– Hvorvidt dette er en effekt av innføringen av nye læreplaner eller at elevene er mer utsatt nå enn før hvor ungdommen mates med dystre fremtidsbilder i media, kan vi ikke svare på. Men vi kan si at det kanskje ikke var et overraskende funn, siden verden står ovenfor store samfunnsmessige utfordringer, og utfordringene er tett på egen virkelighet. Vi tenker at denne pessimismen speiler en generell strømning i samfunnet som skolen i begrenset grad har greid å påvirke.
Når det gjelder demokrati og medborgerskap så viser resultatene at jentene er mer positive enn guttene til å lytte til andres synspunkter, vise respekt og anerkjenne andres rett til egne meninger.
Forskerne mener at det er en god idé å videreutvikle de tverrfaglige temaene og bruke undervisningsmetoder som kan treffe både jenter og gutter.
Hverken jentene eller guttene var noe særlig positive til a delta i lovlige og ulovlige aksjoner for eller mot et tema de mener er av stor betydning for samfunnet.
I hovedsak viser resultatene at lærerne er svært positive til de tverrfaglige temaene og at underviser i de på mange ulike måter. Her skilte matematikklærerne seg utved at de er mer negative til de tverrfaglige temaene i enn de øvrige lærerne
Hva med de elever som presterer svakere i skolen?
Rolf Vegar Olsen, professor og instituttleder ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO var tilknyttet CEMO - Senter for pedagogiske målinger når studien ble gjennomført. Han mener at forskningsfunnene er unike:
– Siden studien er landsomfattende og kvantitativ gir den et godt bilde av «ståa i Norge». Vi kan altså beskrive hvordan skolen har vært i endring i de første fem årene med nye læreplaner.
Olsen påpeker at det er noen viktige unntak:
– Dette er en undersøkelse som er rigget for å si noe om trender for gjennomsnittseleven. Det er derfor viktige undergrupper som vi ikke kan konkludere for mye om, blant annet elever med svake skoleprestasjoner. Det er viktig at vi framover finner andre måter å fange også disse elevenes opplevelser på. Deres stemme er uhyre viktig å få med seg, hvis vi skal lyktes med å skape en inkluderende skole for alle.
Dybdelæring, kritisk tenking og tverrfaglig begrepsforståelse krever en viss kognitiv utholdenhet. Sagt med andre ord: det gjelder å greie å holde fokus og innsats oppe over lange perioder uten å miste konsentrasjonen. I denne studien ser forskerne at det er en tydelig sammenheng mellom det å sette pris på slikt hardt tankearbeid og karakterer i fag senere i skoleløpet.
– Dette er jo ikke et overraskende funn, men det er likevel en påminnelse om at vi må ha en skolehverdag som treffer bredt med varierte undervisnings- og vurderingspraksiser. Skolen skal bidra til å utvikle nysgjerrighet, skaperglede og mestring for alle. Vi bør derfor framover ha en oppmerksomhet om at grunnskolen skal forberede elevene til et bredt spekter av livsløp som involverer både hode, hjerte og hender, avslutter Olsen.
Kilder
- Christian Brandmo, Mari Vaage Wang, Rolf Vegar Olsen, Gunnar Bjørnebekk og Jon Hellerud Øistad (2005): Læring, motivasjon, trivsel og tverrfaglige tema i fagfornyelsen. Funn fra spørreundersøkelsen til elever på 9. trinn og lærere i ungdomsskolen. Prosjekt: Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser (EVA2020). Rapport nr. 9. Det Utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.
- Kunnskapsløftet 2020 – hvorfor har vi fått nye læreplaner? (udir.no)
- NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser (Regjeringen.no)
Les også
- Sluttrapport for kvantitativ del i EVA2020-prosjektet. Fire år med dybdelæring, trivsel og tverrfaglige temaer med fagfornyelsen (udir.no)
- Lærerne jobber med dybdelæring, men elevene pugger fortsatt til prøver (utadnningsnytt.no)
Velkommen på skolefrukost!
Skolefrokost: Motivasjon og mening for elever i en fagfornyet skole