Hvordan kan vi hindre at ungdom med alvorlige adferdsproblemer ender opp som kriminell?

Skal vi forebygge kriminalitet og hjelpe ungdom med alvorlig adferdsproblematikk til et bedre liv, må vi tilby behandling som virker, sier forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

gutt i tenårene som holder annen gutt i et hardt grep mot veggen - illustrerer vold

Ungdom med alvorlig adferdsproblematikk kan se på det som akseptabelt å bruke vold for å oppnå sine mål. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Av Grete Indahl og Marika Vartun, Institutt for spesialpedagogikk
Publisert 13. mars 2025

Personer som er involvert i alvorlig voldskriminalitet medfører betydelige kostnader for samfunnet - sirka 100 millioner kroner per person.

Disse ungdommene har ofte alvorlige atferdsproblematikk preget av:

  • Mangel på anger eller skyldfølelse
  • Redusert empati
  • Likegyldighet til å prestere i skole og arbeidsliv
  • Svake eller overfladiske følelser

For eksempel kan ungdom med slike trekk anse det som akseptabelt å bruke vold for å oppnå sine mål.

Kalde og ufølsomme trekk ble oppdaget på 1990-tallet, og siden da er det forsket mye på behandling av barn og unge med disse trekkene. De fleste studiene er gjort på barn under 12 år.

Få studier er gjort på ungdom i alderen 12-18 år, og det er foreløpig ikke helt tydelig hvilken behandling som best fører til endring hos disse ungdommene.

Det ønsker Pamela Waaler, som tar doktorgraden på ungdom med kalde og ufølsomme trekk ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo å finne ut av.

Bildet kan inneholde: person, hake, kinn, øyenbryn, smil
Pamela Waaler, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO (Foto Colvin/UiO)                                               

Sammen med hovedveileder, professor Gunnar Bjørnebekk og kolleger ved Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familieetaten og Regionsenter for barn og unges psykiske helse har hun gjennomgått forskningslitteraturen på behandling som tilbys disse ungdommene.

De ville vite hva som inngikk i behandlingene og om de ulike tiltakene resulterte i betydelige endringer for disse ungdommene.

Så langt Waaler og hennes kolleger vet, er dette den første studien av sitt slag.

– Ungdomstiden er en sensitiv periode i livet, fylt med nye muligheter. Derfor er det avgjørende at vi forsker mer på behandling for ungdom med denne typen adferdsproblematikk, understreker Waaler.

En pakkeløsning passer ikke alle

Datasøket fant flere tusen forskningsartikler. Av disse ble 590 vurdert, og åtte artikler valgt ut. Disse studiene ble gjennomført i USA, England, Nederland, Italia og Norge, og godt over tusen deltakere var med. I halvparten av studiene deltok også familiene til ungdommene. Unge menn var med i alle studiene, unge kvinner kun i én av dem.

Målet med prosjektet er å:

  1. undersøke hvilke psykologiske behandlinger som brukes i behandling av ungdommer med kalde og ufølsomme trekk
  2. avgjøre om disse behandlingene førte til betydelige endringer hos ungdommene
  3. identifisere de elementene som utgjør disse behandlingene.

Behandlingselementer er "aktive ingredienser" brukt for å behandle bestemte helsemessige problemer. Det er viktig å finne disse elementene for å kunne gi ungdommer med alvorlige atferdsproblemer riktig behandling.

–  Vi ønsker å bidra til at det blir enklere å forstå tiltakene som brukes i dag, sier Waaler.

Se film på Waaler som forklarer forskningen her (norsk):

(Video: Sunniva Raknes / UiO)

I gjennomgangen av de åtte forskningsartikler fant forskerne flere interessante funn:

Ungdommer med disse trekkene er en gruppe som ikke er godt nok undersøkt, og det er stor forskjell på hvilke typer behandlinger de får.  

Mange av de samme behandlingselementene som tilbys barn med denne typen adferd tilbys også ungdom, og det er uklart hvor stor effekt de har for ungdommene.

Samlet sett finnes det lite data for hvordan man best behandler ungdom med disse trekkene, og det er derfor behov for flere studier for å få en mer helthetlig forståelse av hva som kan virke.

Lager et kart over behandlingsformer

Forskerne har i første omgang gjort en oppsummering av tidligere forskning og laget et kart over hvilke behandlingselementer som finnes. Disse elementene er i hovedsak:

  • Positiv forsterkning
  • Motivasjon
  • Forbedre familierelasjoner
  • Å ta utgangspunkt i ungdommens perspektiv

Waaler understreker:

–  Kartet viser ikke om behandlingen vil lykkes eller mislykkes. Kartet sier heller ikke noe om at det å ta i bruk mange ulike tiltak garanterer suksess eller at få betyr fiasko.

Nå skal forskerne se på disse behandlingselementene i en terapeutisk setting og hvordan de påvirker ungdom med denne typen adferdsproblematikk.

Til sommeren vil de ha kunnskap om hvilken type elementer som fører til best endring hos disse type ungdommene.

–  Basert på vår forskning, kan vi med sikkerhet nå si, at vi ikke vet eksakt hvordan vi best kan behandle ungdommer med kalde og ufølsomme trekk. Derfor er det viktig med mer forskning for å forstå dette bedre.

Kilde

Pamela M. Waaler, Josefine Bergseth, Linda Vaskinn, Kristin Espenes, Thale Holtan, John Kjøbli & Gunnar Bjørnebekk (2024): Identification of treatment elements for adolescents with callous unemotional traits: a systematic narrative review. In Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health.

Mer om prosjektet

Hvilke behandlingselementer fører til endring i ungdommer med alvorlige atferdsvansker? (ph.d.-prosjekt) - Institutt for spesialpedagogikk

Les mer

Filmen på engelsk

(Video: Sunniva Raknes / UiO)

 

 

 

Publisert 13. mars 2025 09:29 - Sist endret 21. apr. 2026 18:12