Tinnitus har de fleste hørt om. Selv om plagen gjerne omtales som øresus, er lyden ofte sterkere enn sus og karakteriseres som sterk piping. Forskning viser at tinnitus kan gå ut over både søvnkvalitet, konsetrasjonsevne, arbeidsevne og livskvalitet. Den norske tinnitusbefolkningen er stor. Vi snakker om to av ti av de du møter på gaten. Kanskje er du som leser dette, en av dem?
En annen plage i hørselsorganet som de færreste har hørt om er «Hyperakusis». Denne diagnosen innebærer at du opplever lyder som sterkere enn de faktisk er. Årsaken er en feil i overføringen av lydsignalet på veien fra øret og opp til hjernen.
Pasienter med hyperakusis forteller om ubehag, smerte, dotter, kvalme, svimmelhet, uro, frustrasjon og sinne. Og dette av lyder som oppfattes som normale for andre. At forskning viser at dette går ut over arbeidsevnen og livskvaliteten er ingen overraskelse.
– Noen pasienter har både tinnitus og hyperakusis, forteller Kaia Ringstad Andreassen, tidligere masterstudent ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Andreassen skrev masteroppgave om faktorer som påvirker arbeidsevnen til pasienter med tinnitus og hyperakusis.
Interessen for forskning på temaet stoppet ikke der, nå er hun ute med nye forskningsfunn på relasjonen mellom tinnitus, hyperakusis og arbeidsevne.
Med seg i forskningsteamet har hun Guri Engernes Nielsen, Andreas Falck og Tove Bring Solum.
Ingen har tidligere forsket på dette i Norge
I Norge har ingen tidligere forsket på sammenhengen mellom tinnitus, hyperakusis og arbeidsevne. Det gjør denne forskningsstudien unik og viktig.
Rundt 130 pasienter deltok i studien, både kvinner og menn, i en alder mellom 25 og 72 år, spredt rundt om i hele Norge. Cirka 50 av pasientene var under rehabiliteringsopphold for sine plager, mens resten var pasienter hos hørselsklinikker ved sykehus og en privat hørselsklinikk.
– Det vil si, at de var så plaget at de søkte hjelp for dette, forklarer Andreassen.
De aller fleste hadde én eller flere tilleggsplager knyttet til sin tinnitus og hyperakusis, enten fysiske, psykiske, eller begge deler. Det var fem ganger så mange lærere i barnehager og skoler som andre yrkesgrupper som takket ja til dette.
– Alvorlighetsgraden av tinnitus og hyperakusis var varierende, det vil si at noen var lite plaget, mens andre hadde alvorlige symptomer, sier Andreassen.
Pasientene fikk svare på fire forskjellige spørreskjemaer som handlet om årsaker, konsekvenser og opplevde plager med tinnitus, hyperakusis, samt symptomer på angst og depresjon. I tillegg svarte pasientene på tre spørsmål om hvilket yrke de har, arbeidsevne og arbeidsfravær.
Seks av ti klarer ikke å jobbe optimalt
Seks av ti pasienter (63,7%) opplevde redusert arbeidsevne på grunn av tinnitus eller hyperakusis.
– Dette er et høyt antall med redusert arbeidsevne i en tid hvor politikerne har et sterkt fokus på å få flere i arbeid, presiserer Nielsen.
Forskerne fant at det var en overvekt av lærere, både i barnehager og skoler, blant de som ikke klarte å utføre jobben som forventet.
Stress som årsak til både plager og tilleggsplager, men ikke til arbeidsevne
De fleste pasientene mente at stress var årsaken tinnitusplagene mens færre mente det var eksponering av høye lyder eller hodeskade som hadde årsaket plagene.
Forskerne målte ikke stress i denne studien, men om deltakerne opplevde at deres tinnitus eller hyperakusis ble påvirket av stress. Stort sett alle beskrev at plagene ble forverret av stress, og det uavhengig av hvilken alvorlighetsgrad de hadde i forhold til sin tinnitus og hyperakusis. Det er opplevelsen av de høye lydene som gjør at de får redusert arbeidskapasitet.
Det viste seg også at det ikke var selve stresset som var årsak til redusert arbeidsevne, men plagene og tilleggsplagene.
Plaget hele døgnet
Det arbeidsrelaterte stresset og trettheten som kommer av plagene og tilleggsplagene tar så pasienten med seg hjem etter endt arbeidsdag.
– Paradokset for disse pasientene er at når andre kan bruke fritiden til å restituere seg etter en slitsom dag på jobb, så kan ikke de som har disse ekstrabelastningene på jobb det. Plagene fortsetter jo hjemme, særlig forstyrrelser fra tinnitus på natten. Dette påvirker selvsagt restitusjonsvenen, presiserer Andreassen.
Redusert arbeidsevne vil ikke bare være en konsekvens for individet, men også for arbeidsgiveren. Denne konsekvensen innebærer et behov for tilrettelegging fra arbeidsgiveren og muligens fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV) hvis pasienten skal være produktiv og på lik linje med resten av befolkningen.
– En slik tilrettelegging vil også kunne forhindre høyt sykefravær og risikoen for å bli ufør, konkluderer Andreassen.
Det er ekstra bekymringsfullt at lærere er den gruppen som uttrykker størst reduksjon av arbeidsevne.
– Dette er problematisk når vi mangler så mange lærere som vi gjør i dag, konstaterer Nielsen.
Tilrettelegging på jobb for deg som har tinnitus og / eller hyperakusis:
1. Gode pauser med stillhet
2. Eget kontor med mulighet for å ha på bakgrunnslyd
3. Akustisk godt dempede oppholds- og aktivitetsrom
4. Headset med mulighet for svak musikk/ rolige bakgrunnslyder
5. Formstøpte støypropper med desibeldempende filter - må brukes med veiledning fra fagperson
– Det er viktig å påpeke at det også finnes kunnskapsbaserte og gode behandlingsmuligheter for deg som har fått tinnitus og hyperakusis, sier Nielsen.
Nielsen oppfordrer alle til å oppsøke hjelp for sine plager. Det finnes hørselsklinikker, rehabiliteringssentre og audiopedagoger med god kompetanse på symptomer og følgeplager, og som kan tilby tett oppfølging og tilpasset behandling.
Kilde
Hør forskningsartikkelen som en podcast
Her kan du laste ned en kort norsk podcast-versjon (7 minutter) av forskningsartikkelen. Podcasten er generert av NotebookLM som er et kraftig KI-drevet verktøy fra Google. Lydsporet har blitt godkjent av forsker.
Les også:
Vil du studere spesialpedgogikk?
Publisert først på forskning.no