– Slike kresne spisemønstre er også forbundet med større utfordringer når det gjelder sosial, emosjonell og atferdsmessig utvikling gjennom oppveksten, sier Ludvig Daae Bjørndal. Han jobber ved Psykologisk institutt, UiO, og er førsteforfatter på studien, som nettopp ble publisert i JAMA Pediatrics.
Flere har vedvarende symptomer
Forskerne fant at mellom 6 % og 18 % av barna viste symptomer på unnvikende eller restriktiv spising av ulik varighet. Hos 6 % var symptomene vedvarende fra 3 til 8 år. Hos 18 % var symptomene kun til stede ved 3 år. Mellom 1 % og 3 % hadde i tillegg minst én indikator på direkte fysisk konsekvens av spisemønsteret, som forsinket vekst eller vekttap.
Studien til Bjørndal og co. bygger på data fra rundt 35 000 barn i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Datagrunnlaget inneholder informasjon om blant annet spisemønstre ved 3 og 8 års alder. Andre utviklingstrekk, som nevroutvikling, språk, atferd, og psykisk helse er også kartlagt gjennom oppveksten.
Kan ha negative konsekvenser for utvikling
Barn med vedvarende symptomer hadde større utviklingsmessige utfordringer hva angikk sosial, emosjonell og atferdsmessig utvikling fra 6 måneder til 14 års alder. Ifølge Bjørndal var forekomsten av enkelte diagnoser satt i spesialisthelsetjenesten (bl.a. autisme, ADHD, og epilepsi) også høyere i denne gruppen.
– Studien gir ny kunnskap om utbredelse og utviklingsmessige utfordringer hos barn med symptomer på unnvikende og restriktive spiseforstyrrelser, sier Bjørndal.
– Men den peker også på hvor viktig det har blitt med tidlig kartlegging av kresne spisemønstre og målrettet støtte for mange barn som viser varige tegn til slike spiseforstyrrelser, understreker han.
Relativt ny diagnose
Spisemønsteret er relativt utbredt, viser studien, og forbundet med flere utviklingsproblemer i oppveksten.
Unnvikende og/eller restriktivt spisemønster innebærer at barn spiser svært selektivt og ofte har et smalt og begrenset kosthold. Slik atferd er kjernesymptomet på unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse, forkortet til ARFID.
– ARFID er en relativt ny diagnose. Det er derfor lite kunnskap om hvor vanlige slike symptomer er, hvordan de henger sammen med barns utvikling generelt og med fysisk og psykisk helse, forklarer Bjørndal.
Mer om studien
Artikkelen “Prevalence, Characteristics, and Genetic Architecture of Avoidant/Restrictive Food Intake Phenotypes” i JAMA Pediatrics er et samarbeid mellom Psykologisk institutt (UiO), Folkehelseinstituttet (FHI) og Lovisenberg diakonale sykehus.
Studien ble ledet av PsychGen-senteret, et tverrfaglig forskningsmiljø ved Folkehelseinstituttet og Lovisenberg sykehus, samt PROMENTA ved Universitetet i Oslo.
- Denne studien har også blitt omtalt i Aftenposten
Relaterte saker
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.