Psykisk helse i skolen: Elle melle - du er ute?

Som ung er det vanlig å oppleve perioder i livet med økt stress. Det er også vanlig at det kan resultere i uro, angst, sinne eller andre psykiske reaksjoner. Psykiske utfordringer har ofte en negativ innvirkning på skolefungeringen.

For en lærer er det hverdagskost å møte elever som er engstelige, stresset eller sinte. Hvis læreren har kunnskap om hvorfor eleven er engstelig, stresset eller sint, er det lettere å sammen finne strategier som gjør hverdagen bedre for alle.

– Møter læreren elevene med forståelse om at all atferd er kommunikasjon, blir dagen annerledes, sier Elisabeth Øverland.

Øverland er universitetslektor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Hun er spesialist i klinisk pedagogikk og skriver sin doktorgradsavhandling om livskvalitet blant unge voksne med autisme. 

Hun er medforfatter av en bok som heter «Læreren som ressurs for elevers psykiske helse». Den inneholder en rekke verktøy som kan brukes av lærere og gir mange gode eksempler på hvordan det læreren gjør i klasserommet, kan utgjøre en forskjell. Både når det gjelder engstelige elever og elever med atferd som utfordrer.

Øverland forklarer nærmere hvorfor det er så viktig å ha kunnskap om psykisk helse for å møte elever som reagerer voldsomt eller uforklarlig:

– Ofte ligger det noe bak elevens reaksjoner, og hvis læreren har kunnskap om psykisk helse vil læreren kunne gjøre en forskjell for elever som har utfordringer.  

Det kan være vanskelig for en elev å konsentrere seg om skolen og innfri alle forventinger i klasserommet hvis hen er i krise. En elev som pleier å arbeide selvstendig, komme godt overens med medelever og holde orden, greier kanskje ikke det like godt. I belastende perioder, er det naturlig å ikke strekke til i klasserommet.

– Hvis læreren legger merke til at Fredrik ser litt trøtt ut om morgenen, kan læreren hjelpe han å komme i gang, og starten på dagen blir bedre for alle. Blir læreren derimot irritert på Fredrik fordi han er så passiv, kan ting fort eskalere.

Selvregulering

Det er viktig at lærere har kunnskap om hva selvregulering innebærer. Selvregulering handler om å kunne kontrollere og tilpasse sine tanker, følelser og handlinger i møte med andre. Noen elever trenger reguleringsstøtte fra læreren.

– Elever med svak selvregulering kan gå fra ro, til svak uro, svak buldring, buldrende røykskyer og utbrudd på kort tid. Det er som en vulkan av følelser. For å unngå utbrudd er det mange ting en lærer kan gjøre.

Forfatterne av boka bruker vulkanen som en illustrasjon på hvordan følelsene går fra ro til utbrudd, og hva både eleven og læreren kan gjøre på hvert trinn. Vulkanen er en modell som kan være til hjelp, både til å forstå elever med utfordrende atferd, og til å sette inn tiltak. Ofte er det ikke så store tiltak som trengs å settes inn heller: 

1. Når eleven er i ro, er positiv oppmerksomhet viktig.
2. Når eleven viser svak uro, kan læreren anerkjenne denne følelsen og gjøre eleven oppmerksom på hva som skjer. Læreren kan også oppmuntre eleven til å si noe fint om seg selv- positivt selvsnakk.
3. Når læreren ser svak buldring – er det å rose selvregulering, rolig pust og positivt selvsnakk viktig. Eleven kan lære strategier for å roe seg selv, for eksempel ved å bruke pusteteknikker eller telle baklengs fra 10. Det kan også fungere med avledning eller bytting av aktivitet.
4. Hvis det nærmer seg utbrudd, er det greit å la eleven fjerne seg fra situasjonen og gå til et trygt sted.

Hvis utbruddet allikevel kommer, er det viktig hvordan læreren håndterer det. Læreres kunnskap om egen selvregulering, eget kroppsspråk og blikkontakt kan ha stor betydning.

– Kunnskap om skoletilpasninger for engstelige elever, elever med nevroutviklingsforstyrrelser og elever med atferd som utfordrer er viktig for alle lærere, presiserer Øverland.

Det er også nyttig å vite at under stress er det vanskeligere å planlegge, organisere og ta gode beslutninger. Med en slik innsikt er det lettere å møte elever med uventede reaksjoner på en hjelpsom måte, istedenfor dømmende.

– Det er vanlig at elever har perioder med ekstra belastninger og at de viser utfordrende atferd, uro, engstelse eller andre psykiske reaksjoner. Psykiske vansker påvirker skolegangen til mange barn og unge. 
Øverland synes det er uheldig at psykisk helse ikke har en større plass i lærerutdanningen.

– Alle vet at utdanning og danning er skolens oppdrag, men skolen kan og bør også være en helsefremmende arena. Når livsmestring nå er en del av læreplanen, er det naturlig at lærerutdanningen også dekker dette i større grad, konkluderer Øverland.

Kilde

Belinda Ekornås, Elisabeth Øverland, Anette Brunovskis (2025): Læreren som ressurs for elevers psykiske helse. Universitetsforlaget.

Lytt til podcast

Podkast: Psykisk helse i skolen