Barnets følelsesmessige og sosiale utvikling starter allerede ved fødselen. God sosioemosjonell utvikling i spedbarnsalderen starter ved at mor, far og andre nære voksne er sensitive på barnets behov. Disse tilknytningsrelasjonene er viktige for at barnet skal kunne starte å utforske og mestre verden sammen med andre.
Et barnehagebarn som fungerer sosialt, kan både tilpasse seg fellesskapet og håndtere egne følelser. Da blir det lettere å delta i lek og utvikle vennskap, noe som fremmer den videre sosiale utviklingen.
Døve barn i faresonen
Forskning viser at barn som er født døve står i faresonen for å falle utenfor sosialt allerede i barnehagen. I dag får heldigvis døve barn i Norge som ønsker å tilegne seg talespråk, hjelp. De aller fleste får operert inn et cochleaimplantat, et avansert høreapparat som legges i sneglehuset i øret hvor hørselscellene er. I tillegg tilbys veiledning til foreldrene om hvordan de best mulig kan kommunisere med sitt barn. Mange barn tilbys også tale-, språk- og lyttetrening, gitt av en logoped eller audiopedagog. Disse tiltakene er til for å fremme sosiale interaksjoner med omsorgspersoner, som er kritiske for å stimulere sosioemosjonell utvikling og senere sosial kompetanseutvikling.
Sosial utvikling og mentaliseringsevne
Forskning har vist at barnet bør få cochleaimplantatet (CI) så tidlig som mulig, for å øke sjansene for at utviklingen skjer på lik linje med normalt hørende barn.
Hjelper dette på den sosiale utviklingen?
Kristina Burum skriver en doktorgradsavhandling ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, og er interessert i hvordan barn med CI fungerer sosialt. Hun er med i et større prosjekt som er finansiert av EU.
Burum er særlig interessert i barns mentaliseringsevne, og forklarer det slik:
– Mentaliseringsevne er evnen til å forstå tanker, følelser, ønsker, løgner, behov, som ligger bak egne og andres handlinger. Har du velutviklet mentaliseringsevne, er det lettere å omgås andre, og danne vennskap. Dette fremmer den sosiale utviklingen.
Som de første i verden, ville de undersøke om norske skolebarn som hadde fått CI før 1,5 års alder, hadde like god mentaliseringsevne som normalt hørende barn, når de gikk på barneskolen.
Testet mentaliseringsevnen hos barn på mellomtrinnet og fant likheter
Tolv barn i alderen 8-12 år, som hadde fått CI før 18 måneders alder, deltok i studien. Ti av dem hadde fått tale-, språk- og lyttetrening fra de var små. Forskerne undersøkte barnas mentaliseringsevne ved hjelp av forskjellige tester. Disse testene handlet om ulike aspekter ved mentalisering, for eksempel hvordan barna gjenkjenner følelser fra ansiktsuttrykk og deres forståelse av ironi.
For å sammenligne, undersøkte forskerne mentaliseringsevnen til 22 barn med normalt hørende barn, på akkurat samme måte. Etter grundige analyser og sammenligninger, så forskerne interessante resultater Forskerne så at barna med CI hadde like gode mentaliseringsevner som normalt hørende barn. Dette er veldig gledelige nyheter for forskerne.
– Siden tidligere forskning viser at døve barn står i fare for å falle utenfor sosialt, kan vi nå si at hjelpen disse barn i dag kan være effektive.
Burum konkluderer med at funnene understreker viktigheten av tidlig implantasjon for å gi døve barn som bruker talespråk gode muligheter å lykkes sosialt senere i livet.
– For å minimere risikoen for at disse barna faller utenfor, ser det ut å være avgjørende å tilby CI og tale-, språk- og lytteintervensjon tidlig i livet. Disse tiltakene fremmer sosiale interaksjoner med omsorgspersoner, som er kritiske for å stimulere til mentalisering og god sosioemosjonell utvikling.
Kilde
This project has received funding from the European Union’s Horizon 2020 research and innovation programme under the Marie Sklodowska-Curie Grant Agreement No 860755.
Les også
Seminar 12. september
Oslo SpeLL Studentklinikk 15. september
- Har du eller barnet ditt hørselvansker? Oslo SPeLL Studentklinikk tilbyr kartlegging og støtte.
- Oppstart 15. september - søk nå!
Vil du studere spesialpedgogikk?
Publisert først på forskning.no