– Det hender dessverre at det begås store feil i rettspleien, som kunne vært unngått om man hadde en større bevissthet rundt psykologiske prosesser i rettspleien, sier jussprofessor Sverre Blandhol.
Han peker også på juristers behov for å forstå hvordan vitner forklarer seg, hva de husker og hvordan dette igjen påvirker advokatens eksaminasjon.
– Rettspsykologi gir en forskningsmessig basis for disse spørsmålene og vurderingene, slik at man med større sikkerhet kan tenke gjennom prosessen og unngå å gjøre feil, sier Blandhol.
Tim Brennen er professor i psykologi. Han understreker at det er viktig at man i retten lærer å anvende psykologi på en riktig måte, og at man unngår uvitenskapelige ideer i rettssystemet.
– Rettspsykologi redegjør blant annet for hvordan vi ser, hva vi gir oppmerksomhet til, og hva vi husker. Faget kan hjelpe de som er i retten med å se konsekvensene av hvordan de avhører folk. Og også få inn en viss skepsis i forhold til tilståelser, fordi disse kan vise seg å være falske, sier Brennen.
Denne teksten er basert på en lengre podkast om samme tema i Universitetet i Oslos egen podkast - Universitetspodden. Hør hele episoden i avspilleren under, eller finn Universitetspodden på Spotify, Apple podcasts eller egne nettsider.
Se konsekvensene av hvordan de avhører folk
Basert på mangeårig forskning i rettspsykologi kom nylig Tim Brennen og Sverre Blandhol ut med boka Rettspsykologi. Her tar de blant annet for seg forholdet mellom troverdighet og pålitelighet, hukommelse, falske minner, bekreftelsesskjevhet og vår trang til å støtte oss på fortegnede fortellinger, inspirert av eventyrene.
Blandhol og Brennen definerer rettspsykologi som psykologisk forskning om prosesser og bedømmelser, vitneutsagn og annet som foregår i retten.
– Så til noen begreper fra rettspsykologi. Hva er egentlig troverdighet?
– Troverdighet er hvordan en person fremstår. Hvorvidt vi har lyst til å tro på det vedkommende sier. Får vi en følelse av at det han eller hun sier er riktig? Det er en bedømmelse av en hel person og hvordan hun eller han virker troverdig eller ikke, sier Brennen.
– Og pålitelighet: Hva er det?
– Med pålitelighet så tenker vi på vurdering av en persons forklaring. Altså ikke personen alene.
– Og hukommelsen, hvorfor er ikke den er til å stole på?
– I hverdagslivet fungere hukommelse veldig bra, men rettssystemet stiller høye krav til hukommelse, og der kommer vi ofte til kort. Hukommelsen forandrer seg over tid og blir mindre og mindre god, sier Brennen.
– Hukommelsen forvitrer og er påvirkelig. I forbindelse med avhør av vitner vil måten spørsmålene stilles på, ha betydning for hva som kommer ut av informasjonen. Hvis det har vært en hendelse som blir til en rettssak – det er ganske alvorlig i menneskers liv. Da snakker de om dette med hverandre, og da blir de påvirket også av hverandre. Så det som kommer frem i rettslige forklaringer, har jo ofte gått igjennom mange runder med forstyrrelser, slik at det da har mer eller mindre forvridd i forhold til hva som egentlig foregikk, sier Blandhol.
Alle har sympatier og antipatier – også dommere
Både Blandhol og Brennen er opptatt av det ikke er mulig for noen å være upartiske.
– Det er en av de største fallgruvene å tro at man er det. Lærdommen er at vi alle har kognitive skjevheter som gjør at vi ikke alltid vil resonnere på en gunstig og rasjonell måte, sier Brennen.
Han viser til at noen jurister tenker at «det gjelder andre, det gjelder ikke meg». Men det er, ifølge ham, bare å akseptere først som sist at dette gjelder oss alle.
– Vår forskning viser at dommere har akkurat de samme tendenser til sympati og antipati som folk flest, sier han.
– Hva er de vanligste feilene både dommere og egentlig alle andre som skal vurdere noe i en rettssak gjør?
– Det vanligste er den såkalte bekreftelsesskjevheten. På et eller annet grunnlag danner man seg en oppfatning av hva som er riktig i saken. Og så skjønner man jo at man må undersøke mer. Men fordi man har en hypotese, er det lettere å se etter det som bekrefter den, enn det som avkrefter den. Det gjør at man kan få det såkalte tunnelsynet, sier Blandhol.
– Det er et problem. Man har særlig sett det i etterforskning, selvfølgelig: At politiet får én mistenkt og holder fast ved den teorien og forfølger det sporet. Så viser det seg til slutt at det var helt feil. Det er tragisk for den som dette gjelder, som var uskyldig, og kanskje til og med har gjennomgått en rettssak og blitt uskyldig dømt, sier juristen.
Han legger til at den som faktisk var skyldig, gjerne for lengst har forsvunnet og er umulig å finne spor opp, fordi man har penset etterforskningen feil.
Fortellingen om de to som hang sammen og den ene som dominerte
– Baneheiasaken, som har vært veldig mye omtalt, var det en bekreftelsesfellesak?
– Ja, man kan absolutt sette det i sammenheng med det at politiet fra tidlig av hadde to bestemte mistenkte i sikte. Da de fikk DNA-treff på den ene, så pågrep de begge to, og da var vi i gang. De var helt tydelige på at de mente det var to. Alt preget av bekreftelseskjevhet, sier Brennen.
– Jeg er enig i det. Samtidig tenker jeg det er andre ting også, som ikke er så lett å identifisere for oss, sier Blandhol.
Han mener at fortellinger var viktig i denne saken.
– Denne fortellingen om disse to som hang sammen som to erteris; Viggo var den aktive, og Jan Helge var liksom den som diltet etter. Den fortellingen var så sterk at selv om man bare hadde fellende bevis mot Jan Helge Andersen, så tok man også Viggo Kristiansen inn i saken. Man kunne jo, om man hadde etterforsket på en annen måte, funnet avgjørende, frifinnende bevis til fordel for Viggo Kristiansen, sier Blandhol.
Alle ble regnet som troverdige
En annen sak som har preget mediebildet i året som har gått er den såkalte Ingebrigtsenssaken, der far og trener Gjert Ingebrigtsen var anklaget for vold mot løpebrødrene og deres lillesøster.
– Saken illustrerer mye av det vi har forsket på om troverdighet og pålitelighet. Veldig få av episodene som tiltalen omfattet fantes det vitner til. Det er forklaringene til partene som er bevisene. Ganske interessant gir dommen alle som har forklart seg beste skussmål om at de er troverdige. Det kan jo ikke være det, for det er jo uforenlig det de forklarer, sier Sverre Blandhol.
Han understreker at det retten ender med, er at for å få domfelle i en straffesak, så må det være bevist utenfor enhver rimelig tvil.
– Så når det er troverdige, pålitelige forklaringer og troverdighet på begge sider, ja, så faller det ned på at det må frifinnes her, sier Blandhol.
– I boken om rettspsykologi lanserer dere en ny måte å se troverdighet, pålitelighet og korrekthet i sammenheng. Hva går den ut på?
– Troverdighet er jo hvordan man fremstår, mens pålitelighet går på selve forklaringen og er en vurdering, sier Tim Brennen.
Han understreker at man skal se på innholdet i forklaringen opp mot øvrig bevis.
– Man kan godt vurdere at noen er pålitelige, men i vurderinger tar vi ofte feil. Rettssystemet må være klar over at det er en feilmargin der. Og for å understreke det introduserer vi begrepet korrekthet. Korrekthet er det som faktisk skjedde, sier Brennen.
Han understreker at det er å håpe at det som blir vurdert som pålitelig er det samme som det som faktisk skjedde.
– Men vi vet nettopp fra saker som Baneheia og andre saker som har blitt gjenåpnet, at det som man først konkluderte som pålitelig, etter hvert viser seg å ikke stemme. Så det er et vedvarende gap mellom pålitelighet og korrekthet.
– Med den erfaringen dere to har på dette feltet, hva er mest håpefullt?
– Det mest håpefulle er den økende interessen for feltet, både blant studenter og blant praktikere. Jeg tror mange innenfor rettssystemet forstår at dette er viktig kunnskap, og at retten, som handler om atferdsregulering i bunn og grunn dreier seg om mennesker og deres handlinger. Da er jo psykologien svært relevant, sier Sverre Blandhol.
– Det som er positivt i den norske sammenhengen er åpenheten i rettssystemet omkring de problemstillingene vi tar opp. Rettssystemet er veldig klar over både svakheten ved hukommelse og bekreftelsesskjevhet og gjør det de kan for å forhindre feil, sier Tim Brennen.
Lytt til podkasten: Rettspsykologi: Hva gjør at noen virker mer troverdige enn andre?
Denne teksten er basert på en lengre podkast om samme tema i Universitetet i Oslos egen podkast - Universitetspodden. Hør hele episoden i avspilleren under, eller finn Universitetspodden på Spotify, Apple podcasts eller egne nettsider.