Inkludering har lenge vært et mål med mening i Skandinaviske barnehager. Meningen er at alle barn skal inkluderes i fellesskapet. Likhet, deltakelse og universell tilgang har vært viktige verdier. For et autistisk barn for eksempel, har det i praksis betydd at de måtte tilpasse seg miljøet. Problemet med en slik praksis er at vi forutsetter at barn som skiller seg ut fra flertallet skal mestre det samme og på samme måte, som flertallet. Istedenfor å tilby pauserom, tilbyr vi trening i å være i samme rom med andre. Istedenfor å tilby forutsigbarhet, tilbyr vi hjelp til å takle uforutsigbarheten.
Vi trener barn som sanser intenst, trenger forutsigbarhet eller lærer i et annet tempo, i å gjøre som alle andre.
– Inkludering betyr i praksis ofte at barna må tilpasse seg fellesskapet, ikke omvendt. Å være fysisk til stede er ikke det samme som å oppleve trygghet og tilhørighet, sier Åste Mjelve Hagen, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Hagen har sammen med Tamara Kalandadze, forsker ved Høgskolen i Østfold, publisert en ny forskningsartikkel om inkludering i barnehagen, og lanserer seks prinsipper som kan hjelpe barnehagen å inkludere alle barn.
Mangfold viser vei til inkludering
Mangfoldbegrepet har heldigvis utviklet seg. Hva som oppfattes som normalt er i endring. Nevrologiske forskjeller, som for eksempel autisme, ADHD og dysleksi ses på som naturlige variasjoner av den menneskelige hjernen, ikke patologier som skal kureres eller normaliseres. Mangfold forstått på denne måten betyr at vi ser at det ikke er en måte å tenke på.
– Dette betyr ikke at autisme, ADHD eller dysleksi ikke kan være funksjonsnedsettende eller skape støttebehov. Det betyr derimot at barnehagen må tilpasse seg barnet, istedenfor at barnet skal tilpasse seg barnehagen, presiserer Hagen.
De seks inkluderingsprinsippene: AMELIA
A. Anerkjenn at barn har ulike måter å være og lære på.
Barn skal ikke måtte kamuflere eller maskere ved å etterligne eller skjule trekk for å anses som “klare” for barnehagelivet. Ved å si «et autistisk barn istedenfor å si «et barn med autisme», bekrefter vi barnet som en del av et menneskelig mangfold. Anerkjennelsen av mangfoldet kan gjerne brukes i fortellinger og leker.
M. Miljømessig og relasjonell fleksibilitet.
Endre miljøet fremfor barnet. Dette kan bety å justere støynivå, belysning, aktivitetsstruktur, gruppestørrelse, overganger og kommunikasjonskrav for å redusere stress og øke tilgjengelighet. Barnehagen kan for eksempel innføre sansesensitive områder som barn kan bruke når de ønsker. Det kan være et stille hjørne med myk belysning, støydempende hodetelefoner og taktile objekter. Disse grepene kan redusere sensorisk overbelastning. Relasjonell fleksibilitet innebærer å øke forståelsen for og omfavne ulike kommunikasjonsstiler, samt å ta ansvar for å kommunisere effektivt med alle barn. Fleksibilitet betyr å aktivt legge merke til hva som gjør at et barn føler seg trygt og å justere rutiner og forventninger deretter. Et barn som blir stresset og trenger hjelp å roe seg ned, kan bli rolig ved at en voksen sitter ved siden av og viser hvordan man kan roe seg ved rolig pust. Dette relasjonelle stillaset hjelper barn gradvis å mestre selvregulering på egen hånd.
E. Engasjement gjennom ulike former for kommunikasjon, lek og deltakelse.
Det er ikke bare talespråk, øyekontakt og samarbeidslek som er verdifullt. Stimming, parallell lek, Alternativ og supplerende kommunikasjon er også meningsfulle kommunikasjonsformer. Barn kan vise engasjement gjennom handlinger og bør tolkes innenfor deres egen utviklingslogikk. Å anerkjenne disse ulike måtene å engasjere seg og samhandle på utvider pedagogers definisjoner av deltakelse og tilhørighet.. Et barn som foretrekker å sitte nær gruppen under lesestund og observere oppmerksomt uten å delta verbalt eller fysisk, er ikke bare utviklingsmessig passende for noen barn, men også særlig vanlig blant autistiske barn. Parallell lek kan være like verdifull som annen lek.
L. Læring basert på barnets egne interesser.
Interessebasert og barneledet pedagogikk betyr å verdsette barns smale interesser som læring og lek istedenfor “fikseringer”. Autistiske personer retter ofte oppmerksomheten dypt mot et begrenset antall interesser om gangen, noe som kan styrke engasjement, læring og emosjonsregulering når interessene støttes. I stedet for å se smale interesser som barrierer for inkludering, erkjenner vi dem som veier inn i meningsfull kontakt, læring og selvuttrykk. Tilby gjerne interessebaserte gruppeaktiviteter. Et barn som er fascinert av dinosaurer, kan for eksempel være med å lede en felles graveaktivitet eller lage et utstillingsbord med bøker og figurer som alle barn kan utforske.
I. Involvér foreldre og omsorgspersoner.
Å samarbeide med barnets foreldre og omsorgspersoner, gir en bedre forståelse for barnet. De har ofte dyp innsikt i barnets sanseprofil, reguleringsbehov og kommunikasjonsstil. Når barnehagen skal vurdere om et barn er klar for å begynne på skolen, er det særlig viktig å involvere foreldre og omsorgspersoner. For autistiske barn er grunnleggende ferdigheter som sosial kommunikasjon, emosjonsregulering og tilpasning til nye miljøer ofte det som kan forutsi en vellykket skolestart enn hvorvidt barnet kan skrive sitt navn.
A. Alltid universell utforming for inkludering.
I stedet for å lage individuelle unntak, kan vi lage praksiser som gagner alle barn. For eksempel støtter vi alle barn med visuelle dagsplaner, sansehjørner, fleksibel sitteplassering og muligheter for stille lek. Se på variasjon som normalt istedenfor et avvik. Prinsippet om universell utforming er forankret i både Rammeplanen for barnehagen og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Når vi lager løsninger som fungerer for alle, oppfyller vi barnehagens lovpålagte ansvar for å skape likeverdig deltakelse - ikke bare for noen barn, men for alle. Ved å for eksempel bruke dagsplaner med bilder i barnas høyde kan vi øke forutsigbarheten for alle barn. Uro ved aktivitetsbytte kan reduseres ved å vise tiden som nærmer seg aktivitetsbytte med et sandur for eksempel. Ved å benytte seg av verktøy for å redusere ulike måter å bearbeide tid, overganger og usikkerhet på, inkluderer vi alle.
— Ikke alle barn lærer eller er sosiale på samme måte. For at inkludering skal være virkelig meningsfull, må miljøer anerkjenne og støtte forskjellene istedenfor å utjevne eller skjule dem, konkluderer Hagen.
Kilde
Skriv ut modellen
Her er en pdf av modellen, som kan skrives ut og henges opp i din barnehage:
AMELIA – en inkluderingsmodell for alle barn i barnehagen
Vil du studere spesialpedgogikk?
Publisert først på forskning.no
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.