I barns utvikling er lek og samspill viktige byggesteiner. Gjennom nære, varme og følelsesmessig støttende relasjoner lærer barnet å regulere egne følelser, utvikle språk og bygge sosial kompetanse. Dette gjelder både i samspill med barn og voksne.
Å ikke mestre samspillet med andre
Noen barn og unge kan ha behov for støtte til å mestre samspill med andre.
Dette kan blant annet gjelde barn som strever med innlevelse i andres følelser, det vil si å oppfatte, forstå og ta hensyn til hvordan andre har det. Da kan samspill med jevnaldrende bli vanskelig.
Noen kan også fremstå som lite relasjonssøkende eller særlig opptatt av egen gevinst og belønning i leken. De kan virke likegyldige til andres reaksjoner, ha begrenset respons på andres ubehag eller fortsette en handling selv om den får negative konsekvenser for andre.
I noen tilfeller kan barnet skade andre uten å vise tydelig skyldfølelse eller anger.
Når et barn ikke mestrer samspillet med andre, kan leken bli preget av hyppige konflikter, maktkamp eller at leken stopper.
Gunnar Bjørnebekk, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, forsker på barn og unge som har alle disse trekkene. På fagspråket heter det «Kalde og ufølsomme trekk» hos barn og ungdom.
Slik forklarer han trekkene:
– Kalde og ufølsomme trekk, ofte omtalt som callous-unemotional traits, eller CU-trekk, omfatter blant annet lav empati, begrenset skyldfølelse og svake følelsesmessige reaksjoner.
– Slike trekk forekommer hos en liten andel av barn med alvorlige atferdsvansker, og er forbundet med økt risiko for vedvarende atferdsproblemer. CU-trekk er ikke en egen diagnose. I diagnosesystemet DSM-5 brukes «begrensede prososiale emosjoner» som en spesifikasjon ved atferdsforstyrrelse, altså conduct disorder.
DSM-5 (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5th edition) er verdens mest brukte diagnosesystem for psykiske lidelser, utgitt av American Psychiatric Association.
Med god utvikling i mente
Bjørnebekk er særlig opptatt av hvordan vi kan støtte disse barna i en god utvikling. Her antas sosiale relasjoner spille en viktig rolle:
– Vennskap, tilhørighet og kontakt med jevnaldrende i barne- og ungdomstiden kan være beskyttende for utviklingen. Men relasjoner kan også inngå i forløp som øker risikoen for alvorlige atferdsvansker, særlig dersom ungdommen blir del av miljøer der problematferd får status eller belønnes, forklarer han.
For barn og unge med høye CU-trekk kan dette samspillet se annerledes ut enn for andre.
De kan blant annet være mindre sensitive for negative konsekvenser og andres reaksjoner, og noen kan ha en mer belønningsorientert eller dominerende rolle i vennegruppen.
– Enkelte studier tyder på at ungdom med slike trekk i noen tilfeller kan få en lederrolle i antisosiale grupper og bidra til å forsterke problematferd hos andre - ofte omtalt som negativ jevnaldrendepåvirkning eller «smitte».
Relasjoner med jevnaldrende kan altså ha betydning for utviklingen av atferdsvansker og kriminalitet i ungdomstiden, både som risiko- og beskyttelsesfaktor.
Dette gjelder også for de med CU-trekk, men kanskje på litt ulik måte enn for andre unge med atferdsvansker
– Vi må gjøre alt vi kan for å forebygge at problemadferden forsterkes, mener Bjørnebekk.
Bjørnebekk påpeker at for å lykkes med dette, trengs det god kunnskap om hvilke samspill og utviklingsforløp som faktisk øker risikoen - og hva som kan beskytte.
Oversikt over hva som finnes av forskning på feltet
Bjørnebekk har nylig publisert en studie med kollegaer, hvor de gjennomgikk eksisterende forskning på barn med CU-trekk, med vekt på samspillet med jevnaldrende.
De fant studier som undersøkte om barn og unge med CU-trekk får venner, blir likt eller avvist av andre barn, og kvaliteten på vennskapene deres.
De fant også noen studier som så på tilknytning til jevnaldrende med normbrytende eller antisosial atferd.
– Det finnes funn som tyder på at barn og unge med CU-trekk kan ha relasjoner til jevnaldrende med atferdsproblemer. Men studiene er ulike, og vi vet for lite om hvordan slike relasjoner påvirker utviklingen over tid, understreker Bjørnebekk.
I et fåtall studier av ungdom med CU-trekk, har forskerne sett at de gjerne inntar en lederrolle i grupper involvert i negativ og kriminell adferd. Men her finnes det for få studier for å kunne konkludere at CU-ungdommen faktisk er de som er pådrivere av adferden.
Ønsket om å hjelpe er sterkt
Ønsket om å bidra til en bedre framtid for barn og unge er en viktig drivkraft for Bjørnebekks forskning.
– Det finnes allerede en del forskning på barn og unge med CU-trekk, også om betydningen av relasjoner til jevnaldrende. Men vi trenger mer kunnskap om hvordan slike relasjoner virker over tid for akkurat denne gruppen, sier Bjørnebekk.
Målet er ikke å trekke bastante slutninger om enkeltbarn, men å forstå hvilke forhold som kan fremme positive sosiale erfaringer og en sunn utvikling.
– Slik kunnskap er nødvendig for å kunne utvikle gode forebyggende tiltak og behandling for barn som ser ut til å inngå i sosiale relasjoner som kan være negative både for deres egen og andres utvikling, understreker Bjørnebekk.
Mangler kunnskap om de sosiale relasjonene over tid
De fleste studiene som forskerne fant, var så kalte «kvantitative tverrsnittstudier.»
Slike studier samler inn tall og informasjon fra mange personer på ett bestemt tidspunkt.
De kan for eksempel vise hvor vanlig noe er, eller om det er en sammenheng mellom ulike forhold, men de kan ikke si sikkert hva som er årsaken til hva.
Dette gjør det også vanskelig å si noe sikkert om hvordan CU-trekk og relasjoner til jevnaldrende påvirker hverandre over tid.
– Vi fant at forskningen ofte undersøker temaer som hvor godt barn er likt av jevnaldrende, avvisning, aggresjon og kvaliteten på vennskap. Samtidig var det stor variasjon i hvordan både CU-trekk og relasjoner til jevnaldrende ble målt. Det gjør funnene vanskelige å sammenligne direkte, forklarer Bjørnebekk.
Få av studiene inkluderte jevnaldrende selv som informanter.
– Det er en begrensning, fordi klassekamerater og jevnaldrende i organiserte- eller uorganiserte aktiviteter, ofte har viktig kunnskap om hvem som blir inkludert, avvist eller utsatt for negative handlinger i gruppen.
Han fortsetter:
– Vi trenger flere studier som følger barn over tid, bruker tydelige og sammenlignbare mål og inkluderer flere perspektiver. Ikke minst perspektivene til jevnaldrende.
Kvalitative studier, som Bjørnebekk etterlyser, kan også gi mer kunnskap om hvordan barn med CU-trekk selv opplever og fortolker sine sosiale relasjoner.
– Slik kunnskap kan på sikt gi et bedre grunnlag for å utvikle og undersøke tiltak som støtter positive relasjoner og sosial fungering for barn og unge med CU-trekk, konkluderer Bjørnebekk.
Kilder:
- Noer-Johansen, H., Torneberg, I. A., Bjørnebekk, G., & Keles, S. (2026). Callous Unemotional (CU) Traits and Peer Relations in Childhood: A Systematic Scoping Review. Sage Open, 16(3).
- Hvordan styrke sosiale ferdigheter hos barn og unge - Statped
Les også:
Vil du studere spesialpedgogikk?
En versjon av saken er også publisert på forskning.no
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.