– Krigen i Ukraina gjør at bruken av ukrainsk og russisk språk er ladet nå. Hvilke ord vi velger betyr mye, sier Joke Dewilde, professor i flerspråklighet ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).
Sammen med Natalia Kudriavtseva, professor ved Kryvyi Rih State Pedagogical University i Ukraina, har hun fulgt to ukrainske oversettere som bor i Norge. De oversetter tekst for skoleelever og unge voksne fra Ukraina som er nye i Norge, i den digitale læringsplattformen «Hugin og Munin».
Fakta om studien: «Mellom purisme og fleksibilitet»: Ukrainske oversettere forhandler om flerspråklige læremidler i Norge»
- Dewilde og Kudriavtseva har forsket på hvordan to oversettere oversatte og tilpasset undervisningsmateriell for nyankomne elever fra Ukraina i alderen 16–24 år.
- Kudriavtseva intervjuet oversetterne om deres språkhistorier, erfaringer med migrasjon og krig, og bruk av ukrainsk, russisk og norsk.
- I en workshop organisert av forskerne diskuterte og reviderte oversetterne ukrainske og russiske tekster, sammenlignet mulige formuleringer, og evaluerte oversettelser produsert med digitale verktøy som ChatGPT.
- Hugin og Munin er en digital læringsplattform fra Magisk Kunnskap AS, rettet mot nyankomne elever og unge voksne som skal lære norsk
- Illustrasjonsfoto: Lise Evensen/Skygge foto.
«Flue på veggen» når oversettere jobber
Forskerne så på hvordan oversetterne diskuterte mens de jobbet. Slik fikk de ny innsikt i prosessen bak læremidlene.
At oversetterne samarbeider er et viktig poeng i seg selv, ifølge Dewilde:
– Når oversettere diskuterer ordvalg sammen, blir ulike muligheter og hensyn synlige.
– Det gjør det lettere å finne ord og setninger som både er språklig gode og som fungerer for elevene, sier professoren.
To oversettere, to svar
Begge oversetterne vokste opp med ukrainsk og russisk, men har ulike syn på oversetting etter krigen. Svitlana, som har bodd 20 år i Norge, knytter i økende grad ukrainsk til sin identitet og ønsker å unngå russisk, som hun forbinder med krig og maktbruk.
Svitlana fortalte at Russlands invasjon av Krim i 2014 markerte et skifte i hvordan hun ser på språk. For henne ble det ukrainske språket en stadig viktigere og mer dyptliggende del av identiteten. Samtidig ble russisk sterkere knyttet til krigen og russisk maktbruk.
Oksana, som kom til Norge etter fullskalainvasjonen i 2022, har en mer praktisk tilnærming. For henne er språk først og fremst noe man bruker for å kommunisere. Hun mener at man bør bruke de språkene man kan, enten det er russisk, ukrainsk eller andre språk.
– Begge var likevel fleksible i praksis. De prøver å tilpasse best mulig for elevene og prioriterer løsninger som gjør det er enklere for elevene å forstå, sier Kudriavtseva.
Elevenes behov styrer
Et eksempel er det norske ordet «tankekart», som jevnlig dukker opp i norske lærebøker. I det ukrainske materialet forekom flere ulike betegnelser. Den russiske versjonen brukte én betegnelse konsekvent: интеллект-карта (intellekt-karta). I diskusjonen foreslo Oksana en ukrainsk variant som ligner på den russiske betegnelsen.
Svitlana vil i utgangspunktet ikke at russisk skal styre ukrainsk. Likevel godtok hun forslaget. Mange elever fra Øst-Ukraina snakker russisk hjemme. Likheten gjør ordet lettere å skjønne.
Kudriavtseva forklarer:
– Hensynet til elevenes forståelse veier tyngre enn en prinsipiell avstand til russisk som pedagogisk ressurs.
Må tilpasse seg til norsk skole
De diskuterte også det personlige pronomenet «du». På norsk brukes det til alle. På ukrainsk og russisk skiller man mellom uformelt «ty» og formelt «vy». De valgte den uformelle formen.
– Oversetterne ble nødt til å balansere norske idealer om likeverd med bruken av høflig tiltale på ukrainsk og russisk. Det viser at oversettelse ikke bare handler om å finne riktige ord, men også om å vurdere hva som fungerer i den norske skolekonteksten, sier Dewilde.
Kilde
«Between purism and flexibility: Ukrainian translators negotiating multilingual teaching materials in Norway» er skrevet av Joke Dewilde og Natalia Kudriavtseva.
Les også
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.