Behandling med antibiotika i befolkningen kan spille en rolle i hvor fort gonoré utvikler behandlingsresistens. Det viser en norsk studie publisert i The Journal of Infectious Diseases.
Patricia Campbell, ph.d.-kandidat ved Institutt for klinisk medisin ved UiO, står bak studien, og fant en tydelig sammenheng mellom forbruk av de mest brukte antibiotikatypene i Norge og resistens i gonokokker, bakteriene som forårsaker gonoré.
Campbell, som har bakgrunn som lege med spesialisering i medisinsk mikrobiologi, advarer mot resistens.
– Antibiotikaresistens er en av de største truslene menneskeheten står overfor, sier hun.
For å kunne fange opp denne trusselen tidligere, har Campbell funnet en ny metode for å identifisere utviklingen av antibiotikaresistens på befolkningsnivå. Hun mener at måten vi driver overvåkning på i dag er en del av problemet.
– Vi oppdager utviklingen av resistens først etter at den allerede har skjedd. Min tilnærming gir svært tidlig varsling. Den er også enkel og tilgjengelig for land med begrensede ressurser.
Kraftig økning av gonoré i Norge
Gonoré er en seksuelt overførbar infeksjon som kan smitte til urinrør, skjede, anus og hals. Infeksjonen har ofte ingen symptomer i skjeden, så mange ikke vet at de er smittet.
Gonokokker forårsaker infeksjonen, og den har en egen evne til å utvikle antibiotikaresistens. På grunn av dette står den på Verdens Helseorganisasjons liste over prioritetsorganismer. Med unntak av under koronapandemien, har det i løpet av de siste årene blitt registrert en kraftig økning av gonoré i Norge.
Norsk antibiotikabruk former resistens i bakterier som forårsaker gonoré
Campbells forskning fant at økninger i nasjonalt bruk av antibiotika var assosiert med høyere nivåer av antibiotikaresistens i gonokokker.
– Selv i en europeisk kontekst med relativt lavt forbruk av antibiotika ser det ut til at norsk antibiotikabruk former gonokokkresistens, sier hun.
Antibiotika er den eneste kuren vi har mot gonoré så dersom gonokokkbakteriene blir resistente kan infeksjonen bli umulig å bli kvitt.
– Gonorébakterier er det man kaller «fullt kompetente». Det betyr at de er i stand til å ta opp genetisk materiale direkte fra andre bakterier, forklarer Campbell. Hun fortsetter:
– De bygger et lite rør mellom seg selv og andre bakterieceller, og bruker dette til å sende resistensgener til hverandre. Dette er særlig viktig i halsen og endetarmen, der det finnes mange bakterier som gonokokkene kan «leke» med.
Ubehandlet gonoré kan føre til infeksjoner i kroppen
Dersom gonoré ikke blir behandlet, kan det ha alvorlige følger. Ikke bare fordi infeksjonen er smittsom, men fordi den kan forårsake infertilitet og kroniske smerter. Ubehandlet gonoré kan føre til infeksjon i testiklene hos menn og bekkeninfeksjon hos kvinner.
Spedbarn født av en smittet mor kan utvikle alvorlig øyeinfeksjon, som kan føre til blindhet. Tidligere var medfødt gonoré den vanligste årsaken til blindhet i den vestlige verden.
Campbells funn understreker betydningen av antibiotikastyring på befolkningsnivå, og viktigheten av overvåking av resistens for å bevare effektiviteten av eksisterende behandlinger mot infeksjoner.
Sopp og bakterier kommer ikke overens
Det er blant annet takket være «mirakelmedisinen» antibiotika at leger ble i stad til å behandle og helbrede alvorlige infeksjoner i pasienter som ellers hadde små sjanser til å overleve.
Hvis du får en bakteriell infeksjon i kroppen får du gjerne antibiotika, en medisin som ødelegger eller hemmer veksten av bakterier. Antibiotika er stoffer produsert av levende organismer som har som funksjon å holde andre organismer borte.
Både bakterier og sopp har nemlig samme matkilde—dødt materiale. For å ha hele matfatet for seg selv prøver de å forgifte hverandre ved å skille stoffer som den andre ikke tolererer.
Antibiotika kan derfor være en veldig effektiv behandling mot bakterielle infeksjoner. Virus, derimot, har det ingen effekt på, siden virus ikke er levende.
«Snille» bakterier må kjempe for livet ved hver antibiotikakur
Hvorfor blir bakterier som forårsaker gonoré resistente mot antibiotika, selv om antibiotika ikke har blitt brukt mot en slik infeksjon i kroppen tidligere?
En foreslått mekanisme involverer det menneskelige mikrobiomet, altså samlingen av alle mikroorganismer som lever både inni og utenpå alle mennesker. Disse er helt nødvendige for at kroppen vår skal fungere som den skal.
Når du inntar et antibiotikum som behandling for en infeksjon, blir de fleste bakteriene i kroppen din hemmet eller drept, også de «snille» bakteriene.
Dette blir et tveegget sverd ved antibiotikabehandling: Ikke bare mister vi den normale bakteriefloraen i kroppen, de resistente bakteriene får mulighet til å formere seg uten å måtte konkurrere med eller påvirkes av de andre bakteriene.
– Mikrobiombakteriene er uskyldige tilskuere, og de må kjempe for livet ved hver antibiotikakur. Det er bare de mest robuste som overlever, sier Campbell.
En dominoeffekt med spredning
Campbell forklarer med et eksempel:
– Vi har også mye klamydia i Norge, og behandlingen for dette er typisk én uke med antibiotikumet doxycycline. Etter behandlingen vil de overlevende «snille» bakteriene i pasientens mikrobiom være mer resistente mot doxycycline. Hvis pasienten senere får gonoré, kan disse genene overføres direkte til gonorébakteriene fra mikrobiomen.
I verste fall kan bakterier bli multiresistente, altså at de blir resistente mot mange typer antibiotika.
– Gonoré er mye vanskeligere å behandle i land som Thailand, fordi du kan kjøpe antibiotika i dagligvarehandler. Dette er faktisk en stor trussel mot oss i Norge. Blant menn som kjøper sex i utlandet er det heteroseksuelle menn som tar med antibiotikaresistent gonoré hjem.
Grunn til å frykte manglende behandling av gonoré i fremtiden
Dersom gonoré i en person har blitt resistent mot alle typer antibiotika, blir infeksjonen umulig å behandle og kurere.
– Gonoré finner alltid en vei rundt ethvert antibiotikum vi bruker, sier Campbell, og fortsetter:
– Resistens mot én type antibiotika kan skape resistens mot andre typer antibiotika. Forskere har påvist en mekanisme som kobler resistens mot antibiotikumet ciprofloksacin til resistens mot to nye antibiotika som kommer på markedet snart.
I Norge har vi har høy forekomst av resistens mot ciprofloksacin.
– Så dessverre jeg forventer virkelig ikke at noen av disse nye antibiotikaene vil vare lenge, med mindre vi er ekstremt forsiktige med dem, sier Campbell.
Ikke ta antibiotika med mindre du må
Campbell nye metode kan gjøre det mulig for helsemyndigheter å reagere før resistens blir utbredt.
– Metoden min fanger opp de aller første tegnene på at en bakteriepopulasjon er på vei mot resistens. Jeg håper andre kan teste min metode med andre typer bakterier, sier hun.
Hun håper at forskningen hennes endrer måten vi driver overvåkning på.
– Antibiotikaresistens vil drepe enormt mange mennesker om 50 år. Jeg ønsker å bidra til å forhindre det, sier hun.
– Ikke ta antibiotika med mindre du absolutt må. Alt henger sammen.
Kontakt
Referanse
Patricia Campbell, The Influence of National Antibiotic Consumption on Neisseria Gonorrhoeae Antibiotic Resistance in Norway, 2003–2024, The Journal of Infectious Diseases, Volume 233, Issue 5, 15 May 2026, Pages e1193–e1202, https://doi.org/10.1093/infdis/jiag076.
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.