– Vi er blant de i verden som ligger best an når du ser på forventet levealder og antall friske leveår. Mye er bra. Færre får hjerteinfarkt, og færre under 70 år får kreft enn tidligere, sier Rune Blomhoff. Han er professor emeritus ved Avdeling for ernæringsvitenskap på Institutt for medisinske basalfag på UiO.
Samtidig er det mulig å forbedre oss på flere felt, forteller han. Hva betyr kostholdet for sykdomsbyrden i Norge, det vil si tidlig død, redusert antall friske leveår eller år med belastninger fra sykdom? Dette har forskeren for første gang regnet på, sammen med blant annet Folkehelseinstituttet og gruppa som jobbet fram nye kostanbefalinger i 2023.
Studien viser at sykdomsbyrde som skyldes dårlig kosthold er lavest i Norge, sammenlignet med de åtte andre nordiske og baltiske land. I Norge er denne sammenhengen størst for hjerteinfarkt, type 2‑diabetes og tarmkreft.
– Vi har regnet ut at omkring 25 prosent av sykdomsbyrden fra hjerteinfarkt er knyttet til usunt kosthold, mens det samme gjelder 30 prosent av diabetes type 2 og 8 prosent av alle kreftformer. Der er det tarmkreft som har sterkest tilknytning til kosthold, sier Blomhoff.
Nordmenn spiser mest bearbeidet kjøtt i Norden
I den nye studien i Lancet Regional Health – Europe har forskerne beregnet at nesten 3900 nordmenn årlig dør for tidlig av sykdommer knyttet til usunt kosthold.
Hvert år går også 83.000 leveår her til lands enten tapt eller leves med sykdomsbelastninger av samme grunn.
– Problemet er særlig at vi spiser mye bearbeidet kjøtt som bacon, kjøttdeig, pølser og salami. Nordmenn spiser mest bearbeidet kjøtt i Norden, bare de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen ligger dårligere an, sier Blomhoff.
– Dette står for mye av leveårene som tapes eller blir preget av sykdom, legger han til.
Bearbeidet kjøtt kalles også prosessert kjøtt. Det er kjøtt som for eksempel er røkt, saltet eller har fått tilført konserveringsmidler som nitrat eller nitritt. Nitrat og nitritt er brukt i mange matvarer for at de skal få lenger holdbarhet.
Vi spiser altfor lite fullkorn, grønnsaker og frukt
Studien tok for seg de nordiske landene og Baltikum. Forskerne så på tall fra 2023.
– Vi ligger godt under anbefalingene for hvor mye vi bør innta av en rekke sunne matvarer. Vi spiser altfor lite fullkorn, grønnsaker og frukt, og dette gjør også sitt med sykdomsbyrden, understreker Ann Kristin Skrindo Knudsen. Hun er avdelingsdirektør på Folkehelseinstituttet og en av forfatterne av studien.
Nordmenn er også blant de i studien som drikker mest sukkerholdig drikke.
– Ser du på sykdomsbyrden i Norge, er de to viktigste faktorene med kostholdet at vi både spiser for mye bearbeidet kjøtt og samtidig for lite fullkorn, påpeker Blomhoff.
Myndighetene kan gjøre sunn mat billigere, og usunn mat dyrere
Blomhoff har råd om du vil ta grep for å bedre egen helse:
– Du kan spise mer fisk og vegetarmat, istedenfor bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. I debattene om kosthold blir det ofte snakket for lite om bearbeidet kjøtt, sier han.
Blomhoff mener det for myndighetenes del vil være viktig å se på hvordan de kan påvirke prisen på mat i tillegg til å kjøre opplysningskampanjer.
– Myndighetene kan bruke avgifter og subsidier til å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere. Det er det vi kaller sunn skatteveksling. På den måten vil folk bli påvirket til å spise sunnere, folkehelsen blir bedre og vi får redusert sosiale ulikheter, uten at statens inntekter blir endret.
Referanse:
Blomhoff R m.fl: The burden of dietary risk factors in the Nordic and Baltic countries: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2023
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.