Elever som har nedsatt hørsel, også de med mildere hørselstap, har økt risiko for forsinkelser i språkutviklingen. Forskning viser at slike språkforsinkelser kan få stor betydning for lese- og skriveutvikling, skoleprestasjoner generelt og livskvalitet. Språktiltak av høy kvalitet kan derfor gi et viktig og positivt bidrag for barn med nedsatt hørsel.
– Til nå har vi manglet oversikt over effektene av slike tiltak, sier Andrea Chanell Jønsberg.
Jønsberg jobber ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, og CREATE - Senter for forskning på likhet i utdanning, og er en forskerne bak en norsk studie som nettopp har laget denne oversikten.
Forskerne har sammenstilt all forskning på feltet.
– Det er få kontrollerte studier, det vil si få studier som med sikkerhet kan si noe om effekten av språktiltakene som er undersøkt, forteller Jønsberg.
Jønsberg og hennes forskerteam gjorde et dypdykk i studiene for å se hva som kjennetegner de språktiltakene som fungerer for elever mellom 6 og 12 år, som har nedsatt hørsel.
Forskerne analyserte tiltak som hadde mål om å utvikle bedre ordforråd, grammatikk og setningsbygning. Sagt på en annen måte: ble barna bedre på å fortelle en historie? Ble de bedre til å forstå nye ord eller uttrykke presist hva de mener?
Du faller lett utenfor hvis du ikke klarer å uttrykke din mening eller delta i samtaler.
– Språket skal jo brukes til å samhandle, og hjelpe deg til å være sammen med andre. Du faller lett utenfor hvis du ikke klarer å uttrykke din mening eller delta i samtaler. Derfor var vi interesserte i de såkalte innholds- og meningsbaserte språkferdighetene, forklarer Jønsberg.
Språktiltakene som gis til elever som har nedsatt hørsel varierer stort, både når det gjelder innhold, varighet og intensitet. De korteste språktiltakene varte i 4 uker, de lengste varte i 2 år. Dette betyr at noen barn fikk språktrening 15 min per uke, andre 4 timer.
Dialogisk høytlesing fungerer
Et språktiltak som viste seg å ha god effekt på språkutviklingen til barn som har nedsatt hørsel er såkalt dialogisk høytlesing. Det betyr at høytlesingen blir gjort til en aktiv samtale mellom den voksne som leser, og barnet. Målet er å få barnet til å delta, tenke og bruke språket selv, ikke bare lytte.
- Den voksne kan stille åpne spørsmål underveis, som «Hva tror du skjer nå?» eller «Hvorfor gjorde katten det?».
- Barnet får tid til å svare, forklare og gjette.
- Den voksne bygger videre på barnets svar ved å utvide språket: «Ja, katten løp fordi den var redd - Den visste jo ikke at gutten bare ville hjelpe den».
- Den voksne kan også be barnet gjenfortelle, gjette hva som skjer videre, eller knytte historien til egne erfaringer.
Andre tiltak som viste god effekt, var e-bok-lesing og digitalt støttet språktrening.
Det trengs mer robust forskning
Selv om språktiltakene varierte stort i hvor ofte de blitt gitt og over hvor lang periode, så kunne ikke forskerne fastslå at tiltak som strakk seg over lengre tid eller ble gitt oftere, hadde bedre effekt Men det betyr ikke at det ikke har noe å si, så det bør undersøkes nærmere.
– For å kunne si noe sikkert om dette, bør vi gjennomføre samme type tiltak, men med forskjellig varighet, på større grupper elever. Dette er viktig kunnskap, som vi må fortsette med forskning på, presiserer Jønsberg.
Vi kan ikke si med sikkerhet hvor lenge og hvor hyppig et tiltak bør gis
Forskerne søkte gjennom en rekke relevante databaser og fant mange studier om barn med hørseltap. Men det var bare 14 studier som hadde undersøkt effekten av tiltak på en måte som gjorde at man kunne slå fast om de hadde effekt, altså sammenlignet barn som fikk tiltaket med en kontrollgruppe som ikke fikk tiltaket.
En annen utfordring er at sammenligningsgruppen i studiene ofte er elever med typisk hørsel. Det er veldig få som prøver ut tiltak i kontrollerte studier hvor noen elever med nedsatt hørsel får tiltak og andre ikke.
– Det er først da vi kan si med sikkerhet at akkurat dette tiltak passer for barn med nedsatt hørsel, presiserer Jønsberg.
I tillegg er gruppene de forsker på små, sammenlignet med i mange andre forskingsfelt.
– Vi trenger mer robust forskning på språktiltak for elever med nedsatt hørsel - for det er jo litt av problemet - vi kan ikke si med sikkerhet hvor lenge og hvor hyppig et tiltak bør gis, få studier tester ut tiltak med sammenliknbare grupper og det er utfordrende å få store nok utvalg. Men vi har synliggjort at det mangler og vi har løftet frem studier som har gjort en grundig jobb.
Vi vet nå at dialogisk høytlesing, e-bok-lesing og digitale språkprogrammer gir elever med nedsatt hørsel bedre språk, konkluderer Jønsberg.
Jønsberg fortsetter:
– Når vi møter slike metodeutfordringer i forskningen, er det viktig å synliggjøre og løfte fram de studiene som har robuste design. De viser at det er mulig å dokumentere effekter, også for små grupper som barn med hørseltap. Vi vet nå at dialogisk høytlesing, e-bok-lesing og digitale språkprogrammer gir elever med nedsatt hørsel bedre språk, konkluderer Jønsberg.
Jønsberg er nå i sluttfasen av en studie som ser på om den norskutviklede språk-appen Kaptein Morf kan være et godt egnet språktiltak for andreklassinger som har nedsatt hørsel. Denne appen har vist å ha god effekt på ordforrådet til barn i tidlig barneskolealder.
Kilde
Vil du studere spesialpedgogikk?
Publisert først på forskning.no
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.