Før åpnet læreren en bok. Nå finnes det hundrevis av digitale verktøy

I november 2025 skulle Simona Bernotaite holde et foredrag for skoleledere og lærere i Oslo. Temaet var digitale verktøy i skolen, og hun fant en liste over nettsider, apper og programmer for Oslo-skoler. Noen er obligatoriske, andre ikke.

Hun talte – og kom til 328.

– Det var flere enn jeg trodde, sier Bernotaite, som inntil nylig var doktorgradsstipendiat ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo.

Ser du på hele Norge, er tallet enda høyere. Ifølge Utdanningsdirektoratet var det i 2023 over 600 digitale skoletjenester og læremidler som benyttet innloggingsløsningen Feide, noe mange av dem gjør.

«Å nei, en app til …»

Bernotaite tror at mange lærere i dag opplever antallet nettsider, programmer og apper som overveldende.

– Jeg har hørt flere lærere si ting som: «Å nei, en app til …» Når du har så mange digitale verktøy som norske lærere har – noen som må brukes og andre som kan brukes – skjer det fort at noen forsvinner i mengden. Lærerne har mye å tenke på.

I en doktorgrad har hun sett nærmere på ett av de digitale verktøyene: et planleggingsverktøy som skal støtte lærere i å ta i bruk læreplanene i Kunnskapsløftet fra 2020.

Verktøyet er frivillig, og underveis i forskningen kom beskjeden fra Utdanningsdirektoratet om at det vil bli avviklet sommeren 2026. Det går dermed inn i en kø av verktøy som har kommet og gått de siste årene.

Skoleledelsen har en viktig rolle

– Å studere et verktøy som er under avvikling, har vært utfordrende. Men det har også vært en mulighet. For mens vi har mye god forskning på ny utdanningsteknologi, vet vi lite om hva som skjer med den etterhvert.

Hvordan påvirker slik teknologi lærernes praksis? Og hva gjør at noe av teknologien bare får kort levetid, mens annen blir mye brukt? Det var noen av spørsmålene hun stilte da hun jobbet med doktorgraden sin.

I arbeidet analyserte hun skriftlige tilbakemeldinger på verktøyet fra lærere og skoleledere, i tillegg til at hun dybdeintervjuet fire lærere på fire ulike skoler. Antallet skoler ble lavt blant annet fordi mange ikke brukte verktøyet – hun kontaktet nesten 200 skoler totalt.

De fire lærerne hun til slutt intervjuet, kunne fortelle om praksiser som varierte mye fra skole til skole – og her var ledelsen viktig, ifølge Bernotaite.

– Verktøyet jeg forsket på, ble ulike ting, alt etter hva ledelsen gjorde. For noen skoler ble verktøyet veldig viktig, for andre ble det bare en lenke på en nettside.

Lærerne ønsket mer støtte fra ledelsen

På to skoler var det et uttrykt ønske fra ledelsen at alle lærerne skulle bruke verktøyet. Lærerne fikk opplæring og også påminnelser ettersom tiden gikk.

På én av disse skolene gjorde de store endringer i undervisningsplanleggingen da de tok verktøyet i bruk, noe som var omdiskutert i starten. Da læreren herifra ble intervjuet, brukte de fortsatt verktøyet aktivt når de planla undervisningen i grupper og delte alle planer i fellesmapper.

På de to andre skolene var ikke verktøyet lenger i bruk. Det var blitt nevnt i starten, men ledelsen hadde ikke fulgt det opp i etterkant. Én av lærerne hadde sluttet å bruke det da faggruppen endret seg. Denne læreren ønsket ikke å være den som fortalte de nye kollegene hvordan de skulle planlegge undervisningen.

– De lærerne som hadde brukt det, men sluttet, fortalte at de manglet støtte fra ledelsen. De ønsket ikke nødvendigvis mer opplæring, men heller at ledelsen viste fram verktøyet, motiverte lærerne og minte dem på å bruke det.

Oppfordrer til å spørre seg hva skolen trenger

Bernotaite oppfordrer skoleledere og lærere til å tenke seg godt om når ny digital teknologi blir tilgjengelig. De bør reflektere over hvilke verktøy de trenger og hva de har mulighet til å følge opp, mener hun.

– Verktøyet jeg studerte, var et svar på et behov for læreplanstøtte. Men behov endres og er ulike på tvers av skoler og lærere. Det er ikke alt som passer for alle.

Verktøyet ble presentert som en støtte til lærerne, påpeker hun.

– Men det var ikke bare det. Slike verktøy styrer og forandrer læreres praksis.

På den ene skolen måtte for eksempel lærerne finne tid til å sitte sammen foran en stor skjerm og utarbeide planer i fellesskap. Hva som skjer på denne skolen når verktøyet forsvinner, vet Simona Bernotaite ikke.

– Kanskje går skolen tilbake til det de gjorde før? Da hadde de jo helt andre måter å planlegge undervisningen på.

Kilder

Bernotaite, S. (2026). Exploring otherness: the contextualisation of digital instruments into teaching practices. Learning, Media and Technology, 1–14.

Avhandlingen: Digital curriculum policy instruments: Curriculum support as governance of teachers’ practices - Nasjonalt vitenarkiv.
 

Nyhetsbrev fra Forskningsnytt

Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.

Gå til påmelding (via Make)