Alzheimers sykdom rammer millioner av mennesker på verdensbasis. I Norge er det rundt 120 000 personer som har denne demenssykdommen.
Det er svært krevende å se en du er glad i, gradvis forsvinne med sykdommen.
– Alzheimers sykdom er en svært ødeleggende sykdom. Vi har fortsatt ikke noen effektive måter å stoppe eller reversere den på, sier Beatriz Escobar-Doncel, ph-d.-kandidat i Fang-Stavem Laboratoriet ved Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus.
Men hva er det som skiller personene som utvikler sykdommen fra de som forblir friske? Det lurer Escobar-Doncel og kollegene på.
De forsker på REST, som er et beskyttende protein i hjernen. REST hjelper til med å holde hjernecellene våre robuste og fungere godt.
Personer med Alzheimers har lave nivåer av REST
Forskerne fant at dette proteinet oppfører seg svært annerledes hos mennesker med sunn aldring, sammenlignet med mennesker med Alzheimers sykdom.
– Hos friske eldre er REST-nivåene høye. Men hos personer med Alzheimers er disse nivåene mye lavere, sier Maria Jose Lagartos-Donate, tidligere postdoktor på Fang-Stavem Laboratoriet.
REST reduseres etter hvert som Alzheimers utvikler seg,
– Ved lave REST-nivåer er hjernecellene dårligere beskyttet. Det fører til at avfall hoper seg opp i hjernen, og hjernecellene får mindre energi. Etter hvert kommer tap av hukommelse og funksjon, forklarer hun.
Dette kan forklare hvorfor noen personer utvikler demenssykdom mens andre forblir friske. Men er det mulig å forbedre hjernefunksjonen vår ved å øke nivåene av REST?
Mus holdt seg friske lengre da de fikk tilskudd av NAD⁺
I tidligere studier har forskerne sett at et lite molekyl, som kalles NAD⁺, spiller en helt avgjørende rolle i aldringen vår.
– Vi har tidligere vist mange positive effekter av NAD⁺ i dyremodeller med Alzheimers sykdom. Men mekanismene bak disse effektene har ikke vært helt tydelige, sier førsteamanuensis Evandro Fei Fang-Stavem.
Forskerne ville derfor å undersøke om tilskudd av NAD⁺ kunne øke nivåene av det beskyttende proteinet REST.
Dette testet de ut i mus med Alzheimers sykdom. Dyrene fikk behandling med NAD⁺. Resultatet viste at tilførsel av NAD⁺ økte aktiviteten av REST i hjernen. I tillegg bremset det hukommelsestap hos musene og forbedret hjernens evne til å fjerne avfall.
Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Brain.
Hva betyr dette for behandling av Alzheimers?
Studien gir ny innsikt i hvordan hjerneceller svekkes ved Alzheimers og hvilken rolle REST spiller i dette. Denne kunnskapen gir håp om en ny type behandling for Alzheimers sykdom.
– Vi viser for første gang at NAD⁺ kan øke aktiviteten til dette proteinet i hjernen. Det styrker det vitenskapelige grunnlaget for å gjøre kliniske studier med NAD⁺ hos pasienter, sier Fang-Stavem.
– Hvis vi retter behandlingen mot de underliggende mekanismene som fører til sykdommen, kan vi behandle selve sykdommen, ikke bare symptomene slik vi gjør i dag, legger han til.
En biomarkør for Alzheimers sykdom
Mer kunnskap om RESTs rolle i Alzheimers kan også brukes til å utvikle kliniske verktøy. Ett eksempel er en biomarkør som kan påvise sykdommen.
Tidligere studier ved King's College London har antydet på at REST kan være en mulig ny biomarkør for å påvise Alzheimers sykdom.
– Vår forskning har ytterligere styrket denne sammenhengen mellom lave REST-nivåer og Alzheimers sykdom, sier Escobar-Doncel.
En slik biomarkør kan bidra til tidligere diagnose. På sikt kan det kanskje bli mulig å påvise Alzheimers med en enkel blodprøve.
Kan behandling med NAD⁺ være nyttig for andre demenssykdommer?
Denne forskningen er også relevant for andre former for demens og andre nevrodegenerative sykdommer. Kanskje proteinet REST oppfører seg lignende i andre hjernesykdommer?
– Vi vet at REST er viktig for å beskytte hjernecellene. Dette funnet åpner for å undersøke proteinets rolle i lignende sykdommer, sier Fang-Stavem.
Han påpeker at det er et stort potensial i å bruke en form for NAD⁺ -i behandlingen også for disse pasientgruppene.
– Dette kan kanskje bidra til å bremse svekkelse i hjernen og redusere hukommelsestap hos flere pasienter. På den måten kan vi forbedre livskvaliteten for millioner av mennesker over hele verden, sier han.
Hjernens «motor» blir slitt etter hvert som vi blir eldre
Fang-Stavem og kollegene har forsket på Alzheimers og aldring i laboratoriet i mange år.
Hypotesen deres er at når vi blir eldre, så fungerer ikke hjernens avfallssystem like godt som før. Dette kalles autofagi. Grunnen er «motoren» i hjernen blir slitt etter hvert som vi blir eldre.
– Våre mål er å utvikle farmakologiske metoder for å reparere den «cellulære motoren». Vi har utviklet flere lovende tilnærminger, og tilskuddene av NAD⁺ er én av dem, forteller han.
Fra grunnforskning til behandling av pasienter
Flere av oppdagelsene som forskergruppen har gjort i laboratoriet har blitt tatt videre til kliniske studier med pasienter. Blant annet funnene deres på ulike NAD⁺ -forløpere. Det er stoffer som kroppen kan bruke til å produsere NAD⁺.
Det gjøres flere kliniske studier hvor tilskudd av NAD⁺ -forløpere gis til pasienter. Både personer med aldringssykdommen Werner syndrom, og barn og unge med en sjelden genetisk lidelse kalt Ataksia Telangiektasia, får tilskudd av en NAD⁺-variant. Begge studiene viser positive effekter av å gi NAD⁺.
– Disse eksemplene viser hvordan oppdagelser i grunnforskning direkte kan føre til ny behandling, sier Fang-Stavem.
– Ved å forstå hvordan disse behandlingene fungerer på et molekylært nivå, kan vi gjør dem bedre og utvikle enda mer effektive legemidler for pasientene, sier han.
Om studien
Beatriz Escobar-Doncel og Maria Jose Lagartos-Donate er begge delt førsteforfatter av artikkelen i Brain.
Prosjektet er et tett samarbeid med professor Hilde Nilsen fra Oslo universitetssykehus, Dr. Rajeevkumar Raveendran Nair fra NTNU, professor Guobing Chen og professor Oscar Junhong Luo fra Ji-Nan University i Kina, samt Dr. Shi Liu, Prof Alejo J Nevado-Holgado, og professor Noel Buckley University fra Oxford i Storbritannia.
Forskningen er finansiert av Civitan Norges Forskningsfond for Alzheimers Sykdom, HELSE SØR-ØST, og det USA-baserte Cure Alzheimer’s Fund.
Referanse
Maria J Lagartos-Donate, Beatriz Escobar-Doncel, Shi-qi Zhang, Jun-ping Pan, Noemí Villaseca González, Alexander Anisimov, Nicola P Montaldo, Vidar Jensen, Lipeng Mao, Bailei Li, Nuria Banzon-Pereira, Liu Shi, Shu-qin Cao, Domenica Caponio, Pingjie Wang, Rajeevkumar Raveendran Nair, Oscar Junhong Luo, Guobing Chen, Alejo J Nevado-Holgado, Noel Buckley, Hilde Loge Nilsen, Evandro Fei Fang, Loss of REST associated with Alzheimer's disease pathology is ameliorated by NAD+, Brain, 2026;, awaf261, https://doi.org/10.1093/brain/awaf261. Du finner artikkelen her.
Kontakt
Les mer
- Hva vet vi egentlig om NAD⁺ og aldring?
- Vitamintilskudd gir håp til barn med sjelden sykdom
- NAD+, zombieceller og kampen mot tidlig aldring
- Er det mulig å utsette aldring?
- Kan vi bremse aldring?
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.