Kvaliteten på de relasjonene som bygges mellom voksne og barn tidlig i barndommen, legger et grunnlag for hvordan barn utvikler seg senere.
Forskning har vist at gode og trygge relasjoner mellom lærer og elev kan beskytte skolebarn mot å bli mobbet. I tillegg vet forskere nå også at det beskytter mot å utvikle psykiske plager, som uro, engstelse og nedstemthet.
– Selv om det finnes mye forskning på forholdet mellom lærere og barn i skolealder, og hvordan dette påvirker barns utvikling, vet vi mindre om hva som skjer før barna begynner på skolen.
Dette sier Marie Aurora Nordahl, en av forskerne bak en ny studie, som har fokusert på nettopp dette.
– Vi trenger mer kunnskap om hvordan relasjoner mellom barn og voksne i barnehagen henger sammen med mobbing og psykiske vansker - både samtidig og over tid.
Barnehagen kan fange opp barns utvikling
Barnehagen er en av de første arenaene utenfor hjemmet hvor barn som har det vanskelig sosialt med andre barn, kan fanges opp. Derfor er barnehagen en veldig viktig arena å undersøke når vi forskerne vil forstå barns utvikling.
Nordahl og hennes forskerteam bestemte seg derfor for å undersøke om gode eller dårlige relasjoner til barnehagelærere kunne si noe om hvem som senere ble mobbet, mobbet andre, eller fikk psykiske vansker.
– Vi brukte data fra en stor norsk befolkningsstudie og fulgte barna da de var 5 år og gikk i barnehage, og igjen ved 8 år, da de gikk i andre klasse.
Ragnhild Eek Brandlistuen er forsker ved avdeling for barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet.
– Vi brukte data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen, som går under navnet MoBa. Det er en av verdens største helseundersøkelser. I vår studie deltok 7 478 barn fra barnehager og skoler over hele landet. Studien er en del av forskningsprosjektet «Betydning av tidlige erfaringer i barnehage og skole for senere utvikling og utdanning (MoBaEarlyEd)» ved FHI, som ledes av Brandlistuen.
Hovedfunnene peker på sterke sammenhenger
1) Konfliktfylte relasjoner:
Når barn på 5 år hadde mye konflikt med barnehagelæreren, som mye krangling, irritasjon og negative situasjoner så forskerne at de var utsatt for
- mer mobbing, det vil si at de mobbet andre eller selv ble mobbet i barnehagen og senere på skolen.
- flere emosjonelle problemer, for eksempel tristhet eller engstelse i barnehagen. Dette kunne ikke forklares av at barnet hadde disse vanskene fra tidligere alder.
- flere atferdsproblemer, som utagering og slåssing i barnehagen. Dette kunne ikke forklares av at barnet hadde disse vanskene fra tidligere alder.
2) Nære relasjoner:
Når de hadde et nært og godt forhold til barnehagelæreren, som viste seg ved varme, støtte, forståelse, var det mindre mobbing og færre emosjonelle og atferdsproblemer i barnehagen.
3) Samme mønster da barna ble 8 år:
Relasjonen til læreren i 2. klasse påvirket hvor mye mobbing barnet ble utsatt for, eller utsatte andre for, samt hvor mye psykiske vansker barnet hadde.
– Vårt viktigste funn var at et konfliktfylt forhold til barnehagelærer i barnehagen ved 5 år, hang sammen med mer mobbing og flere problemer da barna var 8 år. Det vil si at kvaliteten på lærer-barn-relasjonen tidlig i livet kan få betydning flere år senere, understreker Nordahl.
Hvorfor er dette viktig?
Nesten alle barn i Norge går i barnehage. Det betyr at barnehagen er en særdeles viktig arena for utvikling - ikke bare faglig, men sosialt og psykisk.
– Barnehagelærere kan bli viktige omsorgspersoner i tillegg til foreldrene, og relasjonen til dem kan fungere som en «trygg base» for barnet, mener Nordahl.
Forskningen viser at:
- Nære, trygge relasjoner til voksne kan beskytte barn mot mobbing og psykiske vansker.
- Konfliktfylte relasjoner kan øke risikoen for både mobbing og psykiske problemer, særlig for barn som allerede er sårbare. Gutter hadde mer mobbing og mer utagerende vansker enn jenter både i barnehagen og på 2. trinn.
– Våre funn tyder på at barn lett kan komme i onde sirkler. Barn med vansker ser ut å komme i mer konflikt. Istedenfor å da få mer støtte, får de mindre støtte, da relasjonen til barnehagelæreren blir vanskelig. Mindre støtte gir økt risiko for mobbing og videre vansker, sier Mari Vaage Wang, forsker ved Institutt for pedagogikk, UiO.
Barnehagen er også et sted der voksne tidlig kan oppdage barn som sliter sosialt - både de som blir mobbet, og de som ofte havner i konflikter eller mobber selv.
– Vår studie peker på hvor viktig det er å satse på gode relasjoner mellom barn og voksne i barnehagen, både for å forebygge mobbing og for å støtte barns psykiske helse og sosiale utvikling, konkluderer Nordahl.
Hva betyr dette for barnehagelærere og lærere?
Forskerne gir følgende råd:
1. Konflikt må tas på største alvor - spesielt tidlig.
Selv et moderat konfliktnivå i barnehagen kan gi spor inn i skolealder, både for mobbing og psykiske vansker. Systematisk veiledning i relasjonsarbeid, særlig med barn som strever i relasjoner, er et forebyggingstiltak på linje med mobbeprogrammer.
2. Nære relasjoner er viktige, og må gis til alle.
Varm, tilgjengelig og forutsigbar voksenkontakt beskytter mot vansker. Sterk synlig favorisering kan derimot øke risikoen for at barnet blir definert som «annerledes» i barnegruppen. Relasjonell kompetanse innebærer både nærhet og rettferdighet.
3. Barn med utagerende eller innadvendte vansker må prioriteres.
Disse barna har økt risiko for både konflikt og mobbing senere. Å ha gode strategier med struktur, positive forventninger, og hjelpe barn med følelsesregulering er en investering som kommer alle barn i gruppen til gode.
4. Barnehage-skole-overgangen er kritisk.
Barn som starter skolen med etablert konfliktmønster til voksne eller har erfaring med mobbing, trenger ekstra oppfølging. Et godt samarbeid mellom hjem, barnehage og skole er avgjørende
Hva betyr dette for politikere og beslutningstakere?
Studien bygger på et stort, nasjonalt materiale i et land med universell barnehagedekning og høyt utdanningsnivå blant pedagogiske ledere, noe som gjør funnene særlig relevante for norsk politikk. Forskerne konkluderer med at kvaliteten på lærer-barn-relasjonen i barnehagen er en nøkkelfaktor for barns videre sosiale og psykiske utvikling
Forskerne peker mot noen klare prioriteringer:
1) Sikre nok bemanning og stabile relasjoner. Pedagoger må få tid og kapasitet til å bygge gode relasjoner til alle barn.
2) Systematisk kompetanseheving i relasjons- og klasseledelse i barnehage og småskole, spesielt rettet mot arbeid med barn med atferds- og utviklingsvansker.
3) Innføre relasjonskvalitet som indikator på kvalitet i barnehage og skole, ikke bare strukturmål (gruppetetthet, formell kompetanse).
4) Satse på tidlig innsats. Det er langt billigere, både menneskelig og økonomisk, å forebygge ved å støtte relasjonene rundt femåringen, enn å reparere mobbing og psykiske vansker flere år senere.
Konklusjonen er klar:
Å investere i trygge, konfliktdempende relasjoner mellom barn og lærere i barnehage og småskole er et av de mest lovende tiltakene vi har for å forebygge mobbing og psykiske vansker. Slik kan vi gi flere barn en god start på utdanningsløpet og investere i folkehelsen.
Om forfatterne:
- Marie Aurora Nordahl er doktorgradsstipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.
- Tracy Vaillancourt er professor ved Universitetet i Ottawa, Canada, med ekspertise innen mobbing og psykisk helse.
- Mari Vaage Wang er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo.
- Thormod Idsøe er professor ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.
- Ragnhild Eek Brandlistuen er seniorforsker ved avdeling for barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet og ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.
Kilde
Vil du studere spesialpedgogikk?
Publisert først på forskning.no
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.