Rundt to elever i hvert klasserom har så store språkvansker at de sliter med følge med på hva læreren sier. Om disse elevene bruker vi betegnelsen utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD).
De strever også med å delta i samtalene i skolegården. Mens andre plukker opp nye ord nærmest automatisk, må personer med DLD, trene intensivt for å lære nye ord.
Hvert ord teller
Janne von Koss Torkildsen er professor ved Institutt for spesialpedagogikk, og CREATE - Senter for forskning på likhet i utdanning, Universitetet i Oslo. Hun er opptatt av å finne tiltak som virker raskt for elever med DLD.
Hvert ord teller - elever med svakt ordforråd får store gevinster for hvert nytt ord de lærer:
– Vi må hjelpe disse elevene å utvikle det ordforrådet de trenger til skole og dagligliv. De trenger nye ord hver dag, siden de ligger så langt etter.
Torkildsen har sett at de tiltakene som brukes i skolen i dag for elever med DLD, bare har middels effekt og at det tar lang tid å oppnå resultater. Hun har derfor gjennom mange år forsket på hva som kan ha stor og rask effekt på ordforrådet.
Noen deler av ord teller mer - de magiske morfemene
Det én type språklige puslespillbiter som Torkildsen er spesielt opptatt av. Med bakgrunn fra både lingvistikk - læren om språk, og nevrovitenskap - læren om hjernen, er det de morfemene hun liker best.
– Vi har funnet en inngangsport til ordforrådet for barn som strever, og det er de magiske morfemene sier hun.
Å lære om morfemene, disse minste betydningsbærende delene av ord, gir elevene fleksibel kunnskap som kan brukes med mange nye ord. Dette ser ut å være ekstra viktig for elever som strever med å bygge ordforrådet.
Forskerne vet også at 8 av 10 nye ord som elevene lærer i barneskolen, består av flere morfemer. Et eksempel er ordet ‘gjenbrukbarhet’, som består av fire morfemer (gjen, bruk, bar og het).
Vi så direkte effekter på ordkunnskap
I et tidligere prosjekt laget Torkildsen og hennes forskerteam appen Kaptein Morf som gir elever trening i mange vanlige norske morfemer som -ist i gitarist og gjen- i gjenbruk. Mens morfem-trening viste seg å ha effekt på alle barns ordforråd, så forskerne at barn med DLD trenger å øve på morfemene mer intensivt.
– Når vi testet Kaptein-morf appen på barneskoleelever så vi direkte effekter på ordkunnskap. De lærte seg å forklare og forstå ord som besto av flere morfemer, og å lese og stave denne typen ord.
App-arbeidet hadde effekt, ikke bare på de ordene som barna møtte i appen, men også nye ord som inneholdt de trente morfemene.
Torkildsen mener at det var den systematiske variasjonen i appen, altså at de brukte 24 ulike ord med hvert morfem, som var grunnen til at de fikk overføringseffekter til ord som elevene ikke hadde møtt i appen.
– De forsto og kunne bruke en hel verden av ord som de aldri før hadde hørt.
Intensiv morfem-trening for DLD - elever
For at morfemkunnskapen skal virke på nye ord, må den automatiseres. Om et barn skal kunne bruke morfemet i samtale eller i lesing, må barnet få ordet så godt i ryggmargen at det kan hentes fram i en rask samtale på skolegården.
– Kunnskapen vi har om DLD gjør at vi må tenke litt annerledes når det gjelder å oppnå god læringseffekt for disse elevene, forklarer Jarl Kleppe Kristensen.
Sammen med Torkildsen og vitenskapelig assistent Amund Grothe, har Kristensen lagd et spesialisert undervisningsopplegg som heter Super-Morf, basert på prinsipper om hvordan DLD-elever lærer best. Opplegget er ikke tilgjengelig for skolene enda, siden de fortatt må forske mer på det for å vite at den treffer riktig.
Det forskerne allerede vet, er at elever med DLD trenger en tydeligere én-til-én instruksjon, altså at læreren forklarer et morfem enkelt slik som dette:
«Når vi setter gjen- foran et ord sånn som i gjenskape, gjengrodd, gjenoppleve og gjenbruke, betyr det at noe skjer igjen, eller at vi gjør noe på nytt. Hvis vi gjenskaper noe så lager vi noe på nytt»
Etter å ha blitt introdusert for morfemet -gjen, blir eleven introdusert for ordet som de skal trene på. For eksempel gjenbruke.
Så skal elevene prøve å huske ordet ved å se på samme bilde uten tekst:
Elever med DLD må få lov til å øve på ordet gjennom flere øvelser og repetisjoner.
Det å gjenkalle kunnskapen underveis i treningen er spesielt viktig for elever med DLD. I tillegg kan det å bruke språket aktivt være med og støtte læring.
Etter introduksjonsoppgavene møter elevene derfor de samme ordene i en sorteringsoppgave, et memory-spill og et brettspill. Dette sørger for variasjon i kontekst og mange muligheter til å øve.
.png)
Den intensive morf-treningen foregår over åtte øvingsøkter fordelt på 2 uker. Da er målet at eleven ha lært 4 nye morfemer og å kunne bruke disse morfemene fleksibel til å forstå nye ord de møter.
– Dette er en slags prototype, sier Kristensen. Dersom dette opplegget viser seg å være effektivt, kan det utvides til flere morfemer som eleven trenger å jobbe med.
Torkildsen og Kristensen presenterte Super-Morf opplegget på Språkdagen 2026, et heldagsseminar arrangert av Statped og Institutt for spesialpedagogikk, UiO for å formidle ny kunnskap om DLD.
Kilder
- Hopman, E. W., & MacDonald, M. C. (2018). Production practice during language learning improves comprehension. Psychological science, 29(6), 961-971
- Leonard, L. B., & Deevy, P. (2020). Retrieval practice and word learning in children with specific language impairment and their typically developing peers. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 63(10), 3252-3262.
- Torkildsen, J. V. K., Bratlie, S. S., Kristensen, J. K., Gustafsson, J. E., Lyster, S. A. H., Snow, C., ... & Hagtvet, B. (2022). App-based morphological training produces lasting effects on word knowledge in primary school children: A randomized controlled trial. Journal of Educational Psychology, 114(4), 833.
Les også
- Overtydd om morfemas magiske kraft - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
- TOBUS Tiltak for ordlæring hos barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser (uio)
Vil du studere spesialpedgogikk?
Publisert først på forskning.no
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.