På TV-skjermen går en mann rundt på et mørklagt sykehus med skytevåpen i hendene. Han dreper omtrent alle han ser; flere av dem er bevæpnet.
Når han til slutt kommer fram til en operasjonssal, skyter han kirurgen og løfter opp jenta på operasjonsbordet. Så bærer han henne med seg ut.
Scenen er fra tv-serien «The Last of Us», med flere titalls millioner seere. Mange av oss kan oppleve at vi heier på drapsmannen – og ikke bare på grunn av historien bak.
– Musikken og lyden i film og TV-serier kan manipulere oss til å forsvare onde handlinger. Den har en effektiv påvirkningskraft, sier Kristina Klungnes, stipendiat ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Elektronisk lyd kan signalisere ondskap
Scenen fra sykehuset akkompagneres av akustisk cellomusikk, som kan vekke tristhet og medfølelse. Slik står den i kontrast til brutaliteten på skjermen.
– Én konsekvens kan være at drapsmannen vinner sympatien vår. En annen kan være at vi begynner å reflektere kritisk, fordi det er en mismatch mellom musikken og handlingen, sier Klungnes.
Akustisk musikk oppleves kjent og nær og assosieres gjerne med menneskelig godhet, forklarer hun. Hadde seerne i stedet fått høre elektronisk musikk, kunne responsen vært en annen.
– Vi er vant til å assosiere elektronisk musikk med monstre og det ukjente. Det kan få et menneske til å virke mindre menneskelig.
Vil du høre mer om musikkens makt på TV-skjermen?
Bli med når Kristina Klungnes og Nanette Nielsen utforsker hvordan musikk og lyd på TV påvirker oss, 13. mars som en del av «Makt – Humaniorafestivalen 2026».
Forsker på soundtracket i dommedagsserier
I doktorgraden sin studerer hun soundtracket i apokalyptiske og post-apokalyptiske science fiction-serier som «The Last of Us» og «Stranger Things».
Den første skildrer en verden som har kollapset fordi menneskene etter en sopp-infeksjon ble forvandlet til aggressive, zombie-liknende skapninger. Den andre forteller om familier som kjemper mot monstre og krefter fra en parallell dimensjon.
Science fiction har i lang tid vært en plattform for tema som skaper frykt eller håp, påpeker Klungnes. Noen serier og filmer spiller på en redsel for at roboter skal ta over framtiden. Andre handler om naturkatastrofer og klima.
– Nå er det kanskje et narrativ der ute om at naturen vil komme tilbake og hevne seg på oss, etter at vi lenge har følt at vi har makt over den. Dette narrativet formidles også i serier og filmer.
Nostalgisk musikk kan skape håp
I forskningen ser Klungnes og kollega Nanette Nielsen at musikk brukes aktivt for å skape både frykt, håp og andre sinnstilstander, som medfølelse.
De studerer spesielt musikk som vekker nostalgi fordi den er – eller virker – gjenkjennbar.
I «Stranger Things» blir 80-tallsmusikk brukt både for å plassere oss i tid og for å skape håp og lengsel: Musikken blir en kontrast til alt det fremmede og farlige.
Noe av musikken er 80-tallslåter fra blant andre Kate Bush og The Clash. En del er også komponert til serien, med et lydbilde fra 1980-tallet.
– Nostalgisk musikk kan være et sterkt virkemiddel ved at det bryter inn i frykten vi opplever og skaper håp. I fortellinger der trusselen er økologisk ødeleggelse, tror vi at slik musikk også kan bidra til et økt engasjement for klimaendringer og naturødeleggelser i det daglige, sier Klungnes.
Det skjer ikke bare i hodet
Nanette Nielsen har jobbet med lyd og musikk i en årrekke, også koblet til etikk og filosofi. Fra et filosofisk perspektiv er det viktig å huske at vi – når vi ser en film eller TV-serie – ikke bare er passive tilskuere, forklarer hun.
– Vi er hele tiden aktive. Musikk og lyd kan trigge tanker, følelser og refleksjoner. Hvis vi kjenner på nostalgi, kan opplevelsen aktivere oss og øke motivasjonen vår til å forfølge et framtidig mål, sier Nielsen.
Hun kobler dette til det som kalles 4E-kognisjon, et rammeverk innen kognitiv vitenskap og filosofi som handler om at kropp og omgivelser er like viktige for tanker og følelser som hjernen er.
– Det er et dynamisk samspill mellom det emosjonelle og det kognitive, og det kroppslige elementet er sterkt. Frykt gir spenning i kroppen; lykke gir latter, avslapning og dyp pust. Når musikken brukes effektivt, kan slike reaksjoner også utruste oss til å handle.
Spør deg selv hvilke scener du husker best
Hvor oppmerksomme bør vi være på musikken og lyden når vi ser en film eller TV-serie?
Når Nielsen underviser studenter, kommer hun gjerne med en advarsel:
– Vi skal ikke analysere bort magien. La det virke. Vi vet at opplevelsen ikke stopper ved filmens slutt.
Kristina Klungnes råder til å spørre seg selv hvilke scener man husker best i etterkant.
– Så kan du gå tilbake og se på dem en gang til.
I tillegg bør vi som seere være bevisste på den manipulative effekten lyd og musikk har, mener forskerne.
– Musikk og lyd blir ikke alltid brukt på en god måte. Den kan gjøre skade, og hvis vi ønsker å bevare demokratiet, trenger vi å kunne identifisere den makten musikken har, mener Nanette Nielsen.
