Når lærere sammen tror på at de kan roe ned klassen, lykkes de bedre

Når bråk og uro i klasserommet ødelegger flyten i timen og forstyrrer læreprosessen, går det ut over elevers læring og læreres undervisning.

Det kan være mindre alvorlig adferd, som at elever snakker uten å få ordet, eller går rundt i klasserommet og forstyrrer resten av klassen.

– Å håndtere bråk og uro er fortsatt en stor utfordring i læreryrket.

Det kan også være mer alvorlig adferd som verbal eller fysisk aggressivitet. Uansett alvorlighetsgrad, viser forskning at slik uro kan føre til dårligere faglige resultater for hele klassen, og hindre utvikling av gode sosiale ferdigheter.

– Å håndtere bråk og uro er fortsatt en stor utfordring i læreryrket. Mange lærere opplever økt stress, sinne, frustrasjon og håpløshet når de står i dette. Slike følelser kan svekke trivsel og motivasjon i jobben, og over tid føre til utbrenthet, følelsesmessig utmattelse og at lærere slutter i yrket.

Dette sier Erika Holter, en av forskerne bak en ny norsk studie på forstyrrende adferd i klasserommet. 

Med seg har hun Magnar Ødegård og Gunnar Bjørnebekk, begge forskere ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.

– Målet med denne studien var å undersøke hvordan troen på egen og felles mestring hos lærere og annet skolepersonell hang sammen med hvor mye uro det er i klasserom, både innenfor og mellom skoler, forklarer Holter.

Individuell- og kollektiv mestringstro

Det var 1500 lærere og annet skolepersonell ved 60 forskjellige skoler som deltok i studien.

Forskerne spurte dem om i hvilken grad de som individer hadde tro på egen evne til å håndtere de pedagogiske oppgavene de hadde på skolen.

– Vi har fått en nyansert forståelse av hvordan mestringstro påvirker det som skjer i klasserommet.

De kartla også i hvilken grad personalet på skolene som gruppe hadde forventninger om å mestre oppgavene og hvor mye bråk og uro det var i det enkelte klasserom.

– Ved å undersøke mestringstro både som noe den enkelte opplever, og som noe personale på skolen opplever i felleskap, fikk vi en mer nyansert forståelse av hvordan mestringstro påvirker det som skjer i klasserommet, presiserer Holter.

Forskerne hadde en hypotese om at ansatte på skoler der de har sterkere tro på egen mestring, rapporterer mindre bråk og uro i klasserommet enn skoler med ansatte som har svakere tro påvirke elevenes læring og utvikling positivt.

De forventet også at skoler med høyere tro på at de sammen kan påvirke elevens læring og utvikling har mindre forstyrrende atferd enn skoler der den felles mestringstroen er lavere.

Høy mestringstro har betydning

Funnene viste at både kollektiv og individuell mestringstro hang sammen med mindre uro på den enkelte skole

– Ansatte som hadde høyere mestringstro, rapporterte mindre bråk og uro, forteller Holter.

• Det viste seg også at skoler med høyere gjennomsnittlig kollektiv mestringstro hadde mindre uro enn skoler med lavere nivåer.
• Et viktig funn var at kollektiv mestringstro påvirket sammenhengen mellom individuell mestringstro og forstyrrende atferd.

– Det betyr at når de ansatte opplever høy kollektiv mestringstro, er ikke den individuelle mestringstroen like avgjørende for hvor mye bråk og uro det er i klasserommene på en skole, forklarer Holter.

Gunnar Bjørnebekk mener at studien gir et klart budskap til skoleledere:

– Det er viktig å styrke både den enkeltes mestringstro og den felles, kollektive mestringstroen blant ansatte. 

Bjørnebekk mener at dette kan gi lærere bedre mulighet til å håndtere bråk og uro i klasserommet og forbedre det generelle læringsmiljøet på skolen.

Hvordan kan skoleledere hjelpe?

– Den sterkeste kilden til mestringstro er mestringserfaringer.

Bjørnebekk refererer til sosialpsykologen Albert Banduras teorier, som var den som introduserte begrepet mestringstro allerede i 1977, når han forklarer hvordan skolen kan jobbe med mestringstro.

– Den sterkeste kilden til mestringstro er mestringserfaringer, sier Bjørnebekk og forklarer:

• En leder kan fremme individuellmestringstro ved å sette tydelige og realistiske mål og ved å gi oppgaver hvor kompleksiteten økes gradvis, slik at det alltid er reelle muligheter til å lykkes.
• En leder kan fremme kollektiv mestringstro gjennom å tilrettelegge for felles satsingsområder med tydelige mål og systematisk oppfølging. Det er viktig å anerkjenne og synliggjøre personalets innsats.

– Ser vi at andre lykkes, kan vi få mestringstro.

– Den andre kilden til mestringstro, er noe som Bandura kaller vikarierende erfaringer og det handler om å se at andre lykkes.

• Vi kan få individuell mestringstro ved å se andre som ligner oss selve, lykkes. Dette kan være gjennom å observere kollegaer i undervisning etter felles planlegging og etterarbeid. Det som på fagspråket kalles kollegaveiledning. Når det gjelder håndtering av forstyrrelser i timen, kan mestringstroen styrkes ved at erfarne lærere modellerer spesifikke ferdigheter. Det vil si at de faktisk viser hvordan de skaper ro i klassen.
• Kollektiv mestringstro kan styrkes ved at skolen besøker andre skoler med lik elevgruppe som lykkes. Dette kan fremmes gjennom profesjonsfellesskap der man i fellesskap diskuterer god praksis.

– Gi dine ansatte ros.

– Den tredje kilden er verbal og sosial overtalelse, som Bandura kaller det. Denne kilden handler altså om at lederen gir sine ansatte ros og anerkjennelse.

• Vi kan få økt individuell mestringstro når vi får troverdig feedback fra andre, som for eksempel «Dette gjorde du godt, og her ser du resultatet.» konstruktiv tilbakemelding fra ledelse og kolleger hjelper. Veiledning og mentor-ordninger hjelper også.
• Når ledelsen er tydelig på at «vår innsats spiller en stor rolle» og følger opp med praktisk hjelp, kan den kollektive mestringstroen økes. Når ledelsen legger til rette for en kultur av «vi finner løsninger sammen» er dette mulig.

– Et godt arbeidsmiljø er viktig.

– Den fjerde kilden til mestringstro handler om det fysiologiske og følelsesmessige.

• Den individuelle mestringstroen kan påvirkes av hvordan læreren påvirkes av uro og bråk i klasserommet. Det kan skape stress, engstelighet og nervøsitet. For å hjelpe sitt personell med dette, kan lederen legge til rette for arbeid med stressmestring, emosjonsregulering og redusere arbeidsbelastningen.
• Et godt arbeidsmiljø og gode arbeidsforhold kan øke den kollektive mestringstroen. Når skolepersonalet opplever støtte, trygghet og mening i arbeidet, vil den kollektive mestringstroen øke.

Kilde

Holter, E.K., Ødegård, M. & Bjørnebekk, G. Collective and individual efficacy as predictors of disruptive classroom behavior: a multilevel moderation analysis of teacher- and school-level influences. Soc Psychol Educ 29, 14 (2026). 

Nyhetsbrev fra Forskningsnytt

Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.

Gå til påmelding (via Make)