– Dette handler om mer enn at enkeltelever ikke bryr seg om lesing eller ikke liker bøker. Resultatene må ses i sammenheng med større samfunnsendringer.
Det sier Tove Stjern Frønes, som er leseforsker tilknyttet PISA-prosjektet ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo.
Resultatene fra PISA-undersøkelsen (se faktaboks) viser en betydelig nedgang i norske elevers leseresultater siden den forrige undersøkelsen ble gjennomført i 2022. 34 prosent av de norske elevene har nå lesekompetanse under det nivået som betegnes som et minimum for å være godt nok forberedt i utdanning og arbeid.
– Det finnes få tekstløse veier i utdanning og arbeidsliv i dag. Resultatene fra den siste PISA-undersøkelsen er derfor alvorlige, for de kan tyde på at mange 15-åringer mangler den lesekompetansen de trenger for å klare seg godt og gjøre det de har lyst til i livet, sier Frønes.
Fakta om PISA
- PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal undersøkelse av 15-åringers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk.
- PISA-undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år og er en utvalgsundersøkelse.
- Det vil si at et representativt utvalg elever i hvert land trekkes ut til å delta.
- Undersøkelsen ble gjennomført for niende gang i 2025, og 91 land og omtrent 760 000 elever deltok. I Norge deltok 281 skoler og 6469 elever.
- I undersøkelsen får elevene en faglig prøve med oppgaver innenfor naturfag, lesing og matematikk. De svarer i tillegg på et spørreskjema om hjemmebakgrunn, interesser, holdninger til og meninger om fag, undervisning og skolemiljø.
- Undersøkelsen er utformet på en slik måte at det er mulig å si noe om endringer i norske elevers prestasjoner over tid. Det er også mulig å sammenlikne resultater på tvers av land.
- PISA-undersøkelsen er en av flere kilder som gir informasjon om det norske skolesystemet.
- Illustrasjonsfoto: Shane Colvin/UiO.
Aldri vært lavere
Da PISA-resultatene fra 2000 ble lansert, var overskriftene i media at norske politikere og skolefolk hadde fått et «PISA-sjokk», som følge av overraskende lave resultater. Det samme gjentok seg med en lavere måling i 2006.
– Norske elever har aldri prestert lavere enn nå, og de presterer langt lavere enn tidlig på 2000-tallet. Men det er viktig å påpeke at vi ser den samme negative tendensen i andre land. Både når vi ser til land i Norden og på gjennomsnittet for OECD-landene.
Det sier Cecilie Weyergang, leseforsker tilknyttet PISA-prosjektet. Hun sier at vi må ta hensyn til den globale trenden når vi skal forsøke å forstå årsakene til resultatene. At flere land opplever betydelig nedgang i resultater gir grunn til å lete etter faktorer som disse landene har til felles, sannsynligvis større samfunnsendringer.
Endrede lesevaner
– PISA-undersøkelsen gir ikke informasjon om hva som er de bakenforliggende årsakene til resultatene. For å forstå resultatene må vi se på hvordan lesingen vår og tekstene vi leser har endret seg, som en følge av blant annet digitalisering, forklarer Weyergang.
Frønes trekker fram at både barn og voksne leser mye på mobil og nettbrett, og forskningen viser at lesingen endres sammenliknet med når vi leser på papir. Vi leser kortere tekster, raskere og mer overfladisk. Og lesingen av lange og mer kompliserte tekster blir nedprioritert av de fleste:
– Det viser seg også at vi har hyppige selvavbrytelser og lett mister konsentrasjonen når vi leser på skjerm.
– En ting er å lese raskt og overfladisk når vi skroller på nettavisene, men hva skjer hvis vi leser på samme måte når vi skal forstå en avansert fagartikkel? spør Frønes.
Hun er bekymret for at endrede lesevaner har negative konsekvenser for elevenes utholdenhet, evne til å forstå tekster og stille seg kritisk til informasjon.
Finner informasjon, men reflekterer ikke kritisk
Dybdeanalyser av PISA-data viser at den største nedgangen i leseresultater de siste årene knytter seg til oppgaver der elevene skal lese lange tekster. Elevenes prestasjoner er relativt stabile når det kommer til å finne informasjon som er direkte uttrykt i en tekst, men de har utfordringer med å reflektere over innholdet i tekster og se informasjon fra flere tekster opp mot hverandre.
– Dette er leseprosesser som krever utholdenhet og dyp konsentrasjon, sier Frønes.
Kollega Weyergang tilføyer: – Denne type lesing er jo kjempeviktig! Hun peker på informasjonsstrømmen som både barn og voksne må forholde seg til.
– Å kunne reflektere kritisk over informasjon i ulike tekster, er en forutsetning for demokratisk deltakelse. Samfunnet vårt trenger en befolkning som kan lese godt.
Weyergang trekker fram at lesekompetanse er avgjørende i møte med desinformasjon, feilinformasjon og utfordringer som økt polarisering og relativisering av kunnskap.
– Men disse samfunnstendensene gjør jo også at lesing, og det å reflektere over innholdet i ulike tekster, blir enda mer krevende, sier forskeren.
Har allerede igangsatt tiltak
PISA 2025 føyer seg inn i rekken av undersøkelser som de siste årene har vist en nedadgående trend i norske elevers leseferdigheter. Det er allerede satt i gang flere tiltak for å styrke leseopplæringen i skolen.
I 2024 igangsatte regjeringen den nasjonale satsingen «Tid for lesing», med mål om å gi støtte til lærere og skoler for å utvikle elevenes leseferdighet, lesemotivasjon og leseglede.
I 2026 nedfelte Kunnskapsdepartementet en egen lesekommisjon. Kommisjonen skal beskrive hvordan barnehager og skoler kan jobbe med lesing, og i tillegg gi anbefalinger til lokale myndigheter, lærerutdanningene og de som driver etter- og videreutdanning. Kommisjonen skal levere sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet i januar 2027.
– Det er opplagt at det må satses på lesing i skole og barnehager hvis vi skal snu trenden med fallende leseferdigheter blant norske barn og unge, sier Jesper Bremholm, leseforsker og senterleder ved Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger.
Han fortsetter:
– Samtidig viser PISA-undersøkelsen at tilbakegangen i leseferdigheter er en internasjonal trend på tvers av vestlige land. Det forteller oss at det er behov for langsiktig og tålmodig innsats i tett og konstruktivt samarbeid mellom skoler, eksperter, myndigheter, foreldre og biblioteker og andre kulturbærende institusjoner. Det er et langt og krevende arbeid som skal til.
Han er ikke overrasket over at utviklingen ikke har snudd på tross av flere år med forsterket innsats for lesing i skolen.
– Det trengs mer tid og enda større innsats, sier Bremholm.
Stor betydning i mange år framover
Vibeke Røgler, daglig leder i Stiftelsen LESE, deler forskernes uro for framtidige studenter og arbeidstakere. Hun påpeker at lesing ikke bare er viktig i den enkeltes liv, det er avgjørende for at vi skal ha et fungerende arbeidsliv og et sterkt demokrati. LESE er blant organisasjonene som etterlyser et leseløft for hele befolkningen, ikke bare i skolen.
– Vi ser jo at interessen for lesing er veldig stor for tiden. Blant voksne og i det offentlige kulturlivet ser vi at mange ønsker et leseløft. Det har bare det siste året vært en økende interesse for leseklubber, podkaster om lesing og faste spalter med boktips i riksdekkende medier. Samtidig ser vi at forskjellene mellom lesere og ikke-lesere blir større. Derfor trenger vi et leseløft for alle, sier Røgler.
Lesinga må inn i den sosiale veven imellom oss
Frønes peker på at den politiske debatten om lesing veldig ofte avsporer til at norske elever skal bli «verdens beste lesere».
– Men det er jo det minst viktige. Det viktige er at alle barn og unge kan lese godt nok til å klare hverdagen, ta utdanning, få jobb og delta aktivt i sine egne liv, sier hun.
Men hva kan faktisk hjelpe?
Weyergang peker på at det er de voksne som står nær barna, som kan gjøre den største forskjellen.
– Du må kjenne barnet og ha tillit for å kunne hjelpe det med læring.
Hun trekker fram at hjemme kan foreldre, besteforeldre og andre gjøre mye, mens på skolen er både lærere, skolebibliotekarer og andre voksne uvurderlige. Hvis de får nok tid og føler seg faglig trygge.
Frønes sier at vi har mulighet til å bygge sterke lesekulturer lokalt. Men da må vi både ha tid til å bygge gode relasjoner og ha strukturer som gjør det mulig for kommuner og skoler å satse, uten å måtte kutte i noe annet.
– Det er først når lesing inngår som en naturlig del av samhandlinga i nærmiljøet og blir en del av den sosiale veven i samfunnet, at vi kan lykkes, sier hun.
Les rapporten
PISA 2025: Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.