Resultatene fra PISA-undersøkelsen 2025 (se faktaboks) viser tilbakegang i norske 15-åringers prestasjoner i lesing og matematikk sammenlignet med forrige gjennomføring av undersøkelsen i 2022. Resultatene i naturfag er stabile. Men sett i et tiårsperspektiv er det en betydelig nedgang i norske elevers resultater innenfor alle de tre fagområdene.
– Nedgangen er bekymringsfull, sier Fredrik Jensen som er prosjektleder for PISA 2025 og forsker på læring og undervisning i naturfag ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO.
Han peker særlig på at en stor andel av de norske elevene presterer under det nivået som betegnes som en nedre grense for den kompetansen man trenger for videre utdanning og arbeidsliv.
– Dette gjelder 29 % av elevene i naturfag, 34 % i lesing og 38 % i matematikk, presiserer Jensen.
Innenfor lesing og matematikk har det vært en dobling av norske elever under dette nivået siden 2015.
Fakta om PISA
- PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal undersøkelse av 15-åringers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk.
- PISA-undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år og er en utvalgsundersøkelse.
- Det vil si at et representativt utvalg elever i hvert land trekkes ut til å delta.
- Undersøkelsen ble gjennomført for niende gang i 2025, og 91 land og omtrent 760 000 elever deltok. I Norge deltok 281 skoler og 6469 elever.
- I undersøkelsen får elevene en faglig prøve med oppgaver innenfor naturfag, lesing og matematikk. De svarer i tillegg på et spørreskjema om hjemmebakgrunn, interesser, holdninger til og meninger om fag, undervisning og skolemiljø.
- Undersøkelsen er utformet på en slik måte at det er mulig å si noe om endringer i norske elevers prestasjoner over tid. Det er også mulig å sammenlikne resultater på tvers av land.
- PISA-undersøkelsen er en av flere kilder som gir informasjon om det norske skolesystemet.
Ikke et særnorsk fenomen
– Vi ser nedgang i resultater i hele Norden og i andre land som ligger nær Norge geografisk og kulturelt. Derfor må resultatene ses i en bredere samfunnskontekst.
Det sier Andreas Pettersen, som forsker på læring og undervisning i matematikk i prosjektet.
PISA-undersøkelsen gir i seg selv ingen forklaring på årsaken til nedgang i resultatene.
Jensen og Pettersen peker på større endringer i skolen og i samfunnet for øvrig:
- økt digitalisering
- endrede lesevaner og lavere motivasjon
- en mer mangfoldig elevgruppe
- økt fravær i skolen
– I tillegg har elevene som deltok i PISA-undersøkelsen i 2025, hatt deler av skolegangen sin under en pandemi, sier Jensen.
Også i andre rapporter om skolen vises det til en lignende forklaring. Fellesskole-utvalgets rapport peker på at nedgang i elevers læringsresultater ikke kan forklares med at skolen gjør en dårlig jobb. Men at forutsetningene for å oppfylle skolens mandat har endret seg som et resultat av større samfunnsendringer.
Kritisk tenking sentralt
PISA-undersøkelsen ble gjennomført for niende gang i 2025. Oppgavene og spørsmålene til elevene oppdateres jevnlig i tråd med ny forskning og relevante problemstillinger i fagene. Hver gang er ett av de tre fagområdene hovedområde.
I 2025 var naturfag hovedområde, noe som innebar at rammeverket for prøven ble oppdatert og at det ble laget nye naturfagoppgaver. I 2025 var kritisk vurdering av naturvitenskapelig informasjon framhevet i rammeverket.
– Elevene møtte blant annet oppgaver der de skulle vurdere troverdighet i ulike kilder og reflektere over hvordan bevis kan støtte en naturvitenskapelig påstand, forteller Jensen.
Han framhever at det i dag er avgjørende å kunne forholde seg kritisk og undersøkende til tekster og ytringer som publiseres i ulike medier.
– Vi ser blant annet i sosiale medier at ulike aktører kommer med påstander som de hevder at det finnes naturvitenskaplig belegg for.
– Slik samfunnet er nå, der en rekke ulike påstander likestilles, trenger vi barn og unge som kan håndtere dette. For å gjennomskue mange av påstandene kreves det at vi kan naturfag. Det betyr at naturfag er viktig for alle uansett om de skal studere det videre eller ikke, det hører til vår allmenndannelse.
Det sier Merethe Frøyland, senterleder ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo.
Færre er interessert i naturfag
I PISA 2025 besvarte elevene også en rekke holdningsspørsmål knyttet til naturfag og naturfagundervisningen. Blant annet fikk de spørsmål om de liker å lære om naturvitenskaplige emner. Resultatene viser at det er færre elever som oppgir at de er interessert i naturvitenskap i 2025, enn det var i 2015.
Skolen lykkes i større grad med å gi elever like muligheter
Jensen og Pettersen ønsker å trekke fram at det også er positive funn fra undersøkelsen. Blant annet oppgir en stor andel av norske elever at de trives på skolen og at de føler tilhørighet til skolen sin.
– Selv om elevenes hjemmebakgrunn betyr mye også i Norge, ser vi at elevenes hjemmebakgrunn har mindre betydning for deres resultater enn i mange andre land. Dette kan tyde på at norsk skole i større grad lykkes med å gi elever like muligheter, sier Pettersen.
Norge er også blant landene der variasjonen i prestasjon mellom skoler er minst. Sammenliknet med andre land betyr dette at forskjellene i prestasjoner mellom elever i liten grad kan forklares ut fra hvilken skole de går på.
– Dette bekrefter at enhetsskolen fortsatt står sterkt, forklarer Jensen.
Avgjørende for å delta i demokratiet
De to forskerne framhever at skoleeiere og skoleledere trenger et bredt kunnskapsgrunnlag og ressurser for å kunne møte samfunnsendringer og tilrettelegge for elevenes læring. De peker på at manglende kompetanse hos elevene kan få store konsekvenser for dem selv, men også for oss som samfunn.
– Samfunnet trenger en befolkning med god kompetanse i lesing og realfag. Det er helt avgjørende for at demokratiet skal fungere, sier Jensen.
Realfagsforskeren viser til at barn som vokser opp i dag, vil erfare konsekvensene av klima- og miljøforandringer i mye større grad enn generasjonene før dem.
– Vi trenger en befolkning som kan møte problemstillinger knyttet til klimautfordringer, ressursknapphet og globalisering. Her vil naturfaglig kompetanse være helt nødvendig.
Pettersen tilføyer at matematisk kompetanse også spiller en sentral rolle i møte med disse samfunns-utfordringene.
– Matematisk kunnskap danner også grunnlag for kritisk tenkning, for eksempel når det kommer til å vurdere tall, statistikk og modeller som presenteres i medier og ellers i samfunnet, sier han.
Kjersti Wæge er senterleder for Matematikksenteret i Trondheim. Hun støtter PISA-forskerne i dette synet:
– Matematisk kompetanse er avgjørende for å opprettholde et velfungerende demokratisk samfunn. En solid og fleksibel matematisk kompetanse spiller en viktig rolle i å utforske, analysere og vurdere løsninger på økonomiske, politiske og sosiale utfordringer.
– Selv om dagens teknologi gjør det mulig for KI å løse oppgaver og problemer, vil evnen til å bruke matematikk til å kritisk vurdere KI-genererte løsninger bli stadig viktigere i fremtiden, sier Wæge.
Les rapporten
PISA 2025: Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk