Sosial bakgrunn teller mest, også når det kommer til elevenes digitale ferdigheter

– Vi har lenge visst at elevenes sosiale bakgrunn er det som har mest betydning for elevers prestasjoner på skolen. Nå vet vi at det også gjelder deres digitale kompetanse.

Det sier Anubha Rohatgi, forsker og leder av den norske ICILS-undersøkelsen (se faktaboks lenger ned). Sammen med Ove Edvard Hatlevik er hun redaktør for en fersk bok som tar for seg ICILS-studien om 14-åringers ferdigheter i bruk av digital teknologi og håndtering av informasjon på nett.

Sammen med Ronny Scherer har de funnet én gruppe elever som det er viktig å følge opp videre.

De digitalt sårbare elevene

Er du jente og snakker norsk hjemme, med foreldre som har lang utdanning og høy status i yrkeslivet, er du trolig blant de som gjør det best på ICILS-prøven som måler digitale ferdigheter. Denne gruppen skåret i snitt 541 poeng.

Gjennomsnittet for norske elever som helhet er 502 poeng.

I den motsatte enden av skalaen finner vi gutter som ikke snakker norsk hjemme, som ikke har høyt utdannede foreldre med statusyrker, og som har ustabil internettilgang hjemme. I snitt fikk denne gruppen 452 poeng på prøven.

De digitalt sårbare elevene omtalt ovenfor vil gjerne befinne seg på nivå 1. De kan lage enkelt innhold som å legge inn tekst, bilder og åpne lenker i en nettleser. Mens jentene på de to høyeste nivåene (3 og 4) klarer kompliserte oppgaver som å vurdere troverdigheten til informasjon fra et nettsted med mange bidragsytere og forklare formålet med eksplisitt merking av sponset innhold på nettsider.

Greta Björk Gudmundsdottir, forsker i ICILS, advarer om digitalt utenforskap:

– For elevene som skårer lavest kan dette redusere deres samfunnsdeltakelse og evne til å være informerte, aktive borgere.

Men dette gjelder ikke alle elever med lignende sosioøkonomisk bakgrunn.

– Blant både gutter og jenter er det mange som klarer seg veldig bra uavhengig av bakgrunn. Men når flere uheldige sosiale variabler er til stede samtidig, øker utfordringene for elevene dramatisk, sier Hatlevik.

Aktuell bok

• «Søkelys på digital læring: sekundæranalyser av ICILS 2023».
• Redigert av Anubha Rohatgi og Ove Edvard Hatlevik.
• Til tross for at vi lever i en teknologidrevet verden, og barn og unge bruker digitale verktøy hjemme og på skolen, utvikler de ikke nødvendigvis digitale ferdigheter.
• Dette kalles det digitale paradokset.
• Boken inneholder bidrag fra Anubha Rohatgi, Ove E. Hatlevik, Ola A. Erstad, Greta B. Gudmundsdottir, Hilde Marie Madsø Jacobsen, Guri A. Nortvedt, Ronny Scherer, Cathrine E. Tømte og Mark C. White.

‒ Fortsett å satse på lesing i alle fag

I en av ICILS-oppgavene skal elevene lage en presentasjon om hvordan lungene våre fungerer. For å lykkes må elevene finne og bearbeide relevant informasjon, og så sette det sammen til en presentasjon.

‒ Elevene trenger erfaringer ut over det å «scrolle» gjennom algoritmestyrt innhold i sosiale medier. Det er viktig at elevene får erfaring med å lage enkle informasjonsprodukter, multimodale tekster og å arbeide med å utforme ulike typer digitale produkter, sier Rohatgi.

I tillegg innholder ICILS-oppgavene mye lesing og regning. For å hjelpe elevene som skårer lavest, vil et bra sted å starte ifølge forskeren være å heve nivået på lese- og regneferdighetene.

‒ De siste 10-15 årene kan det ha skjedd en endring i vår evne til konsentrasjon og utholdenhet. 

– Foreløpige analyser viser at de elevene som bruker mer tid på oppgavene gjør det bedre på prøven, som kan forklare endringene i resultatene, sier Rohatgi.

Nedgangen i leseferdigheter vises også i PIRLS-undersøkelsen, som undersøker tiåringers leseferdigheter.

Stabil internettforbindelse er ikke en selvfølge

Men det var også en faktor som spiller inn på elevenes resultater som overrasket forskerne.

Nesten 30 prosent av norske elever har en ustabil internettforbindelse hjemme.

– Det påvirker nok også hvordan elevene gjør det på prøvene. Både i digital kompetanse og algoritmisk tenkning, sier Rohatgi.

Det kan skyldes at det er mange i husstanden som deler på den samme nett-tilkoblingen.

– Vi kan ikke si akkurat hva årsaken er, men at resultatene kan også være et uttrykk for at elevene ikke har støtteressurser hjemme og heller ikke en god plass å sitte med skolearbeid, fortsetter hun.

Ulikhet i utdanning er et tema for en rapport som kommer i 2027. Forskere i det internasjonale ICILS-nettverket bruker data fra hele verden for å undersøke ulikhet i utdanningsresultater i digitale ferdigheter og algoritmisk tenkning.

Dette vil i følge Rohatgi gi oss mer verdifull kunnskap om ulikhet i utdanningsmuligheter mellom elever og skoler, både innenfor og på tvers av land.

Forskning.no har publisert en versjon av saken

Les også

Forskningsnytt: Internasjonal studie bekrefter funn om elevers digitale dømmekraft: – Nå må voksne på banen