Tidlige språkstimulering for barn ser ut til å kunne gi både bedre livskvalitet og god avkastning for samfunnet.
Økonomen James Heckman fikk Nobelprisen blant annet for sine beregninger om at tiltak i barnehage gir best samfunnsøkonomisk avkastning for samfunnet sammenlignet med tiltak i skolealder.
Dette ledet til et sterkt fokus på tidlig innsats.
– Likevel vet vi lite om hvordan slike tiltak i barnehagen virker på lang sikt. Det ønsket vi å finne ut av, sier Åste Mjelve Hagen.
Hun er forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Sammen med Kristin Rogde, Monica Melby-Lervåg og Arne Lervåg, gjennomførte hun en stor studie.
Målet var å finne ut hvordan de kunne styrke språket til 4- og 5-åringer med mindre ordforråd enn jevnaldrende.
En gruppe barn fikk støtte - de andre fortsatte som før
Halvparten av avdelingene i barnehagene fikk et opplegg for språkstimulering over 30 uker, mens den andre halvparten fulgte barnehagens vanlige praksis.
– Vi har en tiltaksgruppe og en kontrollgruppe, og hvem som er med i hvilken gruppe er tilfeldig. Vi trekker lodd, helt enkelt, forklarer Hagen.
Det er dette som kalles en randomisert kontrollert studie. Det er «gullstandarden» for å undersøke om et tiltak faktisk har effekt eller ikke.
Omtrent 300 barn var med i studien.
Barnehagelærerne ble lært opp av forskerne, og gjennomførte så språkopplegget med barna tre ganger i uken.
Alle barn i gruppen som fikk språkstøtte, fikk opptil 90 økter med språkaktiviteter hver.
– Tiltaket besto hovedsakelig av dialogisk høytlesing og språkleker med fokus på ordforråd, grammatikk og fortellerevne, sier Hagen.
Svært gode effekter, spesielt på barna med svakest utgangspunkt
Språkstimuleringstiltaket hadde svært gode effekter på barnas språkferdigheter rett etter tiltaket og effektene holdt seg også syv måneder etter at tiltaket var avsluttet. Da gikk elevene i første klasse.
Barna som hadde fått språkopplegget, var bedre til å uttrykke seg enn barna i kontrollgruppen.
– De som i utgangspunktet hadde svakest språk, var de som fikk størst og mest varig utbytte, forteller Hagen.
Forskerne tror at barna med svakest språkferdigheter fikk størst utbytte fordi tiltaket traff et større behov hos dem.
– De hadde mer å hente, og intervensjonen ga dem en type systematisk språkstøtte de trolig ellers fikk mindre av, mener Hagen.
Dialogisk høytlesing
Dialogisk høytlesing betyr at lesingen blir gjort til en aktiv samtale mellom den voksne som leser, og barnet. Målet er å få barnet til å delta, tenke og bruke språket selv, ikke bare lytte.
- Den voksne kan stille åpne spørsmål underveis, som «Hva tror du skjer nå?» eller «Hvorfor gjorde katten det?». Barnet får tid til å svare, forklare og gjette.
- Den voksne bygger videre på barnets svar ved å utvide språket: «Ja, katten løp fordi den var redd. Den visste jo ikke at gutten bare ville hjelpe den».
- Den voksne kan også be barnet gjenfortelle, gjette hva som skjer videre, eller knytte historien til egne erfaringer.
Ikke nok med kortvarige tidlige tiltak
Få tidligere undersøkelser har imidlertid sett på om effektene også varer lenger enn seks måneder. Forskerne ønsket derfor å følge barna lenger for å se hvor lenge effekten av språkopplegget varte.
Og resultatet?
I fjerde klasse så det annerledes ut. Forskjellene i evnen til å uttrykke seg var nesten borte mellom barna som hadde fått støtte og de som ikke hadde fått det.
Forskerne fant heller ingen forskjeller mellom gruppene i leseforståelse.
– Selv om språktiltaket i barnehagen altså ga effekter som strakk seg inn i første klasse, ble effektene etter hvert redusert, og var helt borte i fjerde klasse, forteller Arne Lervåg.
Funnene tyder derfor på at det ikke er nok med kortvarige tidlige tiltak.
– Med tanke på det sterke fokuset det har vært på tidlig innsats, gir denne studien et edruelig korrektiv. Innsatsen kan ikke stoppe etter barnehagen. Det trengs en mer langvarig og systematisk satsing på språk og lesing, med vedvarende støtte og undervisning av høy kvalitet som er tilpasset barnas behov, sier Lervåg.
Det er unikt, både i en norsk og internasjonal kontekst, at forskere tester effektene av språkstimulering så lang tid etter at en intervensjon er ferdig.
Han har en tydelig beskjed til beslutningstakere:
– Med andre ord: Om vi mener alvor med å styrke barns språk og leseutvikling, holder det ikke med en tidlig innsats og språkstimulering i barnehagen. Vi trenger langvarig og målrettet støtte, med gode, tilpassede opplegg både i barnehage og skole, sier han.
Kilde
Vil du studere spesialpedgogikk?
Publisert først på forskning.no
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.