Alkoholskader oppstår raskere enn tidligere antatt. Bruk av alkohol medfører helserisiko, selv når forbruket er innenfor anbefalte internasjonale standarder. Helsegevinstene ved å redusere alkoholforbruket fra 3 til 1-2 enheter i uken, kan være betydelig.
– Bedre kunnskap om helsefarene ved alkohol og økt bevissthet om egne alkoholvaner er viktig for å kunne forebygge, sier Maria Seferowicz, ph.d.-student ved UiO og lege ved Lovisenberg diakonale sykehus. Som del av doktorgradsløpet har hun undersøkt endringsviljen blant pasienter til å redusere eget alkoholforbruk.
En sykehusinnleggelse kan være en gyllen anledning til å adressere en persons alkoholvaner ettersom pasientene både er i en tillitssituasjon med helsepersonell, samtidig som de er i en situasjon som omhandler helse generelt.
– Det har lenge vært et pålegg om å kartlegge rusbruk ved sykehusopphold, som et verktøy for å forebygge rusrelaterte helseskader. Foreløpig har ikke dette blitt satt i system, sier Seferowicz.
Legen har en viktig rolle
Studien til Seferowicz og hennes kollegaer er gjennomført ved de tre sykehusene Lovisenberg diakonale sykehus, St. Olavs hospital og Ullevål sykehus.
I alt 888 pasienter deltok. Dette var kvinner og menn i ulike aldre.
Studieforfatterne kartla først pasientenes alkoholvaner, fulgt opp av en blodprøve. De kategoriserte pasientene i grupper for lavt, økt eller høyt forbruk. Deretter målte de endringsvilje blant pasienter med et regelmessig alkoholinntak. Metoden de brukt var en såkalt SOC-analyse – en analyse som blir brukt til å måle endringsvilje i tre stadier; ikke tenkt på endring ennå, tenker på å gjøre endring; i gang med å endre vanene.
– At leger snakker med pasienter om alkoholbruk er viktig, men det gjøres i liten grad, sier Seferowicz. Hun tror at noe av utfordringen ligger i helsepersonell, og særlig legers, egne alkoholvaner.
– Forskning viser at leger relaterer risiko rundt alkoholkonsum opp mot eget drikkemønster. Dette kan være noe av grunnen til at det er vanskelig å snakke med pasientene om alkoholvaner, sier Seferowicz.
Hensikten med studien var å sjekke om det nytter å snakke om alkoholvaner med pasienten, om pasienten ønsker å endre seg. Og det nytter, viser resultatene. Særlig er endringsviljen høy hos de med et mulig risikofylt forbruk.
– Budskapet vårt er at det finnes endringsvilje blant de som har et potensielt risikofylt alkoholforbruk, et forbruk som kan være skadelig i et langtidsperspektiv, sier Seferowicz.
Er det så farlig, da?
Personer med økt risiko er de som drikker mellom 3-6 enheter i uken. En enhet er, ifølge nettsidene til avogtil.no, en 33 cl flaske pils på 4,5 vol % eller et lite glass vin på 12%.
– Drikker du 1-2 alkoholenheter i uken er risikoen for å dø av alkoholrelaterte skader 1- 1000. Dersom inntaket ligger på mellom 3-6 enheter i uken øker risikoen for å dø av alkoholrelaterte skader til 1 av 100. Det er en ganske signifikant risikoendring, sier Seferowicz og understreker at dette er momenter hun savner i den generelle samfunnsdebatten om alkoholforbruk og livskvalitet.
– Mange tenker gjerne, er det så farlig da? At det å unne seg gir økt livskvalitet. Folk kjenner seg ikke nødvendigvis igjen når de havner i risikosonen. Bevisstgjøring av egne alkoholvaner er effekten vi er ute etter.
Gruppen som drikker med økt risiko utgjorde 54 % studiedeltakerne. Av studiedeltakerne som svarte at de er i gang med endring, utgjorde de med økt risiko 60 prosent. Av gruppen som vurderte endring utgjorde de 35 prosent.
Og det er nettopp denne mellomgruppen det er viktig å nå for å best mulig kunne forebygge alkoholrelaterte helseskader, ifølge studieforfatterne. Tidligere studier på samme tema har bare brukt to kategorier for å vurdere en persons alkoholforbruk, problematisk og vanlig. Det som i hovedsak er nytt med denne studien er at kategoriseringen nettopp er delt i tre grupper.
Overrasket over endringsvilje
– Jeg ble positivt overrasket over resultatene fra studien, jeg trodde de som drakk moderat kom til å ligge nærmere i endringsvilje til de som drikker lite, men de lå heller nærmere endringsviljen til de som ha et høyrisikoforbruk. Å identifisere pasienter som er i risikosonen kan ha større verdi enn tidligere antatt, særlig ettersom mange i denne gruppen ikke nødvendigvis er bevisst hvor helseskadelig alkoholforbruket deres er, sier Seferowicz.
Kartleggingsstudien er en del av en større studie, AlcoTail (OUS). Neste skritt for Seferowicz og kollegaene er å se hvordan de kan innføre mer metodisk prosedyrer for kartlegging av alkoholvaner.
Relaterte saker
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.