Benedikte Wallace er postdoktor ved RITMO Senter for tverrfaglige studier av rytme, tid og bevegelse ved Universitetet i Oslo. Med en bakgrunn i musikkproduksjon og en doktorgrad i informatikk, ligger hennes akademiske interesser i skjæringspunktet mellom kunst og vitenskap. Hennes arbeid utforsker menneske-AI-interaksjon gjennom generativ maskinlæring og bruken av AI som et verktøy for å fordype og forstå kreativitet.
Benedikte starter presentasjonen med et historisk overblikk på utvikling og fremgang av den analytiske maskinen, altså datamaskinen. Ada Lovelace regnes som den første programmereren og hun forsto allerede på 1800-tallet at datamaskinen kunne følge en serie enkle instruksoner, et program, for å utføre en kompleks beregning. Idag, nesten to hundre år senere, står vi overfor nye former for maskinell intelligens.
Benedicte utdyper at hun ofte stiller spørsmål om hvorvidt kunstig intelligens er et verktøy på samme måte som en malerpensel. Videre, at alle tilfeller av kunstig intelligens kan forstås som enten "turk" eller "tarot". På 1700-tallet ble "The Turk" presentert som en mekanisk sjakkspiller, men i virkeligheten var det et menneske skjult inni. Dette illustrerer hvordan teknologi kan fremstå som mer intelligent enn den er, og reiser spørsmål om ærlighet og tolkning. På samme måte som vi tillegger tilfeldige tarotkort mening, tolker vi ofte maskinens output som intelligent – selv når det kan være tilfeldig. Dette minner oss om at vår egen menneskelige tolkning alltid spiller en rolle i hvordan vi forstår kunstig intelligens.
Maskinell utførelse henger alltid sammen med kreativitet og personen bak. Dersom vi kommer til et punkt der maskiner kan utvikle musikk, sier det noe om hvor stor kreativitet mennesket bak maskinen har. Den britiske forskeren Margaret Boden skiller mellom tre former for kreativitet: exploratory, combinational og transformative kreativitet. Der exploratory kreativitet handler om å utforske muligheter innenfor et kjent rammeverk, og utgjør mesteparten av vår daglige kreativitet. Combinational kreativitet oppstår når vi kombinerer ideer som vanligvis ikke hører sammen – her har kunstig intelligens et stort potensial. Transformative kreativitet er sjelden og innebærer å endre selve reglene for hva som er mulig. Dette er vanskelig for både mennesker og maskiner, men avgjørende for virkelig nyskaping.
Tverrfaglig kompetanse kan tenkes å være innen combinational kreativitet, der integrasjon mellom ulike kunnskaper og fagdisipliner smelter sammen til noe nytt og innovativt. Og noen ganger kan transformative kreativetet komme av det.