Dagens samfunnsutfordringer krever mer enn én faglig tilnærming. I en verden preget av raske endringer og komplekse globale spørsmål, trenger studentene kompetanse som gjør dem i stand til å navigere og bidra aktivt. MNT-konferansen strakte seg over to innholdsrike dager med et tettpakket program fylt av inspirerende key notes, workshops og engasjerende foredrag om hvordan vi designer utdanningsløp med fokus på kompetanse.
Tverrfaglig samarbeid skal forme fremtidens utdanning: Erfaringer fra Chalmers Tracks
Mikael Enelund fra Chalmers University of Technology åpnet programmet med en keynote med tittelen 'Redefining education by fostering interdisciplinary skills and dynamic collaboration among students, faculty and external partners.' Presentasjonen fokuserte i hovedsak på Chalmers Tracks – et initiativ som legger til rette for tverrfaglig samarbeid mellom studenter, industrien, samfunnet og akademia for å løse aktuelle samfunnsutfordringer. Det kan være alt fra samarbeid om problemstillinger i helsesektoren og transportindustrien, til å håndtere etiske spørsmål knyttet til kunstig intelligens.
Chalmers presenterte flere forutsetninger for å utvikle tverrfaglig utdanning. Med en lang tradisjon for innovasjon gjennom CDIO-rammeverket, tett samarbeid med næringsliv og offentlig sektor, og en eierstiftelse som aktivt investerer i institusjonens utvikling, ligger mye til rette. I tillegg finnes det etablerte systemer for kvalitetssikring og utdanningsledelse, og en økende bevissthet om at både forskning og samfunnsutfordringer krever tverrfaglig samarbeid.
Samtidig peker flere på barrierer som gjør det krevende å realisere ambisjonene fullt ut. Den tradisjonelle organiseringen i disiplinbaserte institutter og en programstruktur som i liten grad åpner for fleksibilitet, gjør det vanskelig for studenter å ta fag på tvers. Det er også eksempler på motvilje mot å tillate valgfag utenfor eget program. I tillegg tar det ofte lang tid å implementere nye utdanningstiltak, og både studenter og ansatte mangler erfaring med tverrfaglig arbeid.
Tverrfaglig kompetanse og bærekraftskompetanse: Hvordan fremme integrasjon i prosjektarbeid?
Anja Røyne ved KURT/INTED holdt en presentasjon om undervisning i tverrfaglig kompetanse. Tverrfaglig kompetanse kan forklares gjennom tre hovedpunkter; 1) solid forankring i eget fag, 2) respekt og åpenhet ovenfor andre fag, 3) evne til samarbeid og problemløsning. Røyne forteller om hvordan evne til samarbeid og problemløsning er blitt en større del av prosjektoppgaven i FYS1035 - Fysikk og klimaendringer. Og videre at det er gjort endringer for å sikre at gruppene har en arbeidsflyt som gir mulighet for integrasjon.
Anerkjennelse og belønning av undervisning i høyere utdanning
På dag to fikk vi høre en keynote fra Ruth Graham med tittelen "Rewarding and supporting university teaching in academic careers". Graham har i flere år arbeidet med å kartlegge hvordan universiteter verden over anerkjenner og belønner undervisning i høyere utdanning. I presentasjonen løftet hun frem eksempler på institusjoner som har kommet langt i dette arbeidet, og pekte på ulike modeller og praksiser. Samtidig er det noen utfordringer som vises på tvers, nemlig fravær av klare og felles aksepterte definisjoner av progressive "nivåer" for undervisningsprestasjoner som markerer trinn i karrierestigen, samt at det ofte er dårlig samsvar mellom hvilke bevis man bruker for å vise og vurdere undervisningsinnsats, og det man faktisk ønsker å måle – særlig når man skal vurdere ansatte for opprykk eller nye stillinger. Graham trakk også frem Norge som et interessant tilfelle, der merittering av undervisning er forankret i nasjonal politikk.
Betydning av samsvar mellom samfunnsendringer og læreplan i høyere utdanning
Til slutt fikk vi høre en keynote fra Suzanne Brink ved Umeå universitet med tittelen "Curriculum Agility: Dealing with continuous change in STEM curricula". I foredraget tok Brink for seg hvordan utdanningsinstitusjoner kan møte og håndtere de stadige endringene som preger læreplanene innen STEM-fagene. Curriculum agility som referer til læreplanfleksibilitet handler om å være responsiv overfor endringer i samfunnets, industriens og studentenes behov og kjennetegn, ved å tilpasse læreplanens organisatoriske strukturer, læringsutbytter, læringsaktiviteter og vurderingsformer på en proaktiv og tidsriktig måte. Brink presenterer hvordan utdanningene må være mer fleksible, tilpasningsdyktige og fremtidsrettede. Modellen bygger på fire sentrale prinsipper: kontinuerlig faglig utvikling for alle ansatte, dynamisk og oppdatert innhold i kurs og programmer, fleksibel bruk av undervisningsformer og didaktiske metoder, samt en organisasjon og ledelse som er responsiv og endringsvillig. Målet med disse prinsippene er å sikre at utdanningene forblir relevante og robuste i møte med raske samfunnsendringer og nye krav fra arbeidslivet.
Alle konferansebidrag finnes her