For mange har det tradisjonelle google-søket blitt erstattet av samtaler med chatboter. For å levere tjenester som ChatGPT, Deepsake, Sora, etc., kreves enorme datasentre for å holde servere igang, lagre data og levere nødvendig kapasitet. Disse senterene krever store mengder rent ferskvann for drift, og presser en allerede begrenset naturressurs. Denne komplekse problemstillingen dannet bakteppe for tverrfaglig verksted.
Gjennom tverrfaglig verksted lærer studentene å uttrykke, forklare og anvende egen fagkunnskap, samtidig som de får innsikt i andre disipliner. Målet er å utvikle tverrfaglig kompetanse, og oppnå erfaring med samarbeid på tvers av fagområder. Tverrfaglig kompetanse innebærer evnen til å kombinere kunnskap og tenkemåter fra to eller flere fagområder for å oppnå nye innsikter som ikke ville vært mulig med bare ett fagområde (Boix Mansilla & Duraisingh, 2007). Studentene arbeidet i grupper sammensatt av ulike fagdisipliner.
På den første dagen av tverrfaglig verksted ble deltakerne introdusert til tematikken om KI og klima. Studentene kom fra Humanstisk fakultet, Samfunnsvitenskapelig fakultet og Matematisk-naturvitenskapelig fakultet. For å bli bedre kjent med hverandres fagområder, ble studenter fra samme fakultet bedt om å beskrive de typiske hovedtrekkene ved sin disiplin. Disse beskrivelsene ble deretter presentert i plenum. Flere studenter uttrykte at det var interessant å lære om andres fag, og at det var nyttig å beskrive sitt eget fag.
På den andre dagen var det to foredrag for å belyse problemstillingen om KI og klima. Sølve Eidnes, seniorforsker ved SINTEF, og Cristopher Frenning, nasjonal teknologidirektør for Norge hos Microsoft, pratet om hvordan KI påvirker klima, og hvordan språkmodeller krever store vannressurser.
Studentene var engasjert i tematikken, og tok med seg dette videre inn gruppearbeidet. Oppgaven studentene fikk var å komme med forslag til løsning, som ikke trenger å være realistisk, men som skulle være utviklet fra et tverrfaglig perspektiv. For at gruppene skulle få en god start på oppgaven ble de introdusert for brain-writing.
Brain-writing
Brain-writing er en effektiv metode for å generere ideer, og er en kreativitetsteknikk for gruppearbeid. Det ligner på brainstorming, men istedenfor å dele ideer muntlig, skal deltakerne skrive dem ned.
Hvert gruppemedlem får utdelt en post-it lapp, og skriver ned sin ide øverst på post-it lappen.
Post-it lappen går videre til neste gruppemedlem.
Hvert gruppemedlem leser og utvider ideene de har mottatt, og bygger videre på ideen som er skrevet.
Post-it lappene går på rundgang, slik at alle gruppemedlemmene får bygget på alle ideene.
Gruppene diskuterer og evaluerer ide-kjedene på post-it lappene.
Brain-writing sikrer at alle deltakere bidrar, og lar ideene bygge på hverandre. Denne metoden tillater en uavhengig tankeprosess, samtidig som det fremmer kollektiv kreativitet, og fungerer godt som ide-myldring til de innledende stadiene av gruppearbeidet.
Tverrfaglig kompetanse
Studentene arbeidet i tre mindre grupper. For å sikre at gruppene klarte å integrere de ulike fagfeltene, ble en videreutviklet modell av Repko (2008) presentert. Modellen fungerte som et nyttig verktøy for å veilede gruppene trinn for trinn i den tverrfaglige prosessen. Oppgaven studentene fikk var å komme med forslag til løsning, som ikke trenger å være realistisk, men som skulle være utviklet fra et tverrfaglig perspektiv. Visuell fremstilling av modellen er vist nedenfor.
En gruppe ønsket å regulere bruken av kunstig intelligens på systemnivå ved å innføre et KI-direktorat under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som en overnasjonal myndighet som fordeler hvor mye kunstig intelligens ulike sektorer kan bruke. Dette sikrer begrenset bruk av KI og rettferdig fordeling, og at ressursbruk prioriteres til nyttige/gode formål. Gruppen ønsket videre opprettelse av et uavhengig tilsynsorgan som overvåker og håndhever grenser for energiforbruk innenfor statsbudsjettet.
En annen gruppe ønsket å bygge krematorium vegg i vegg med datasenteret i Skien. Gruppen forklarte at utslippsvannet fra datasenteret kan presses sammen for å øke temperaturen, slik at det kan gjenvinnes til drift av krematoriet. Samtidig ønsket gruppen å redusere bruken av kunstig intelligens ved at det dukker opp pop-up advarsel om unødvendig energiforbruk ved såkalte “unødvendige” spørsmål til chatboten.
Den tredje gruppen forklarte at datasentrene bør bygges under vann og i nærheten av forlatte platformer, slik at prosessorene blir naturlig avkjølt av den kalde temperaturen på havbunnen. Videre skulle overskuddenergien fra datasenteret fraktes gjennom stigerørene på platformen, og gjenvinnes til matproduksjon i form av drivhus på toppen av platformen. Bildet nedenfor viser den visuelle fremstillingen av hvordan et slikt datasenter kan se ut.
På slutten av hver dag svarte studentene på refleksjonsspørsmål og ga uttrykk for at det både var lærerikt og utfordrende å jobbe tverrfaglig. Spesielt likte de å lære om andres disipliner og syntes det var nyttig å beskrive sin egen. Videre var det flere studenter som nevnte brain-writing som en effektiv og morsom metode for å komme i gang med gruppearbeidet.
Studentene som har gjennomført tverrfaglig verksted får diplom for deltakelse, og blir videre invitert til å fortsette i den tverrfaglige stigen og delta på tverrfaglig fasilitator programmet.
Kilder
Boix Mansilla, V. & Duraisingh, E. (2007). Targeted Assessment of Students' Interdisciplinary Work: An Empirically Grounded Framework Proposed. The Journal of Higher Education, 78, 215-237.
Repko, A (2008). Interdisciplinary Research; Process and Theory. Los Angeles: Sage.
Transition Makers Toolbox. (n.d.). Da Vinci Project. Transition Makers. Accessed from: https://transitionmakers.nl/in-practice/da-vinci-project/